Nok et klimatoppmøte.
Virker ikke. Slutter snart?
Det er igjen tid for årets internasjonale samling for klimaalarmistene. Den åpner i dag 9. november og avsluttes 20. november og avholdes i Antalya i Tyrkia. Årets konferanse har betegnelsen COP31.
Slike konferanser er alle klimaalarmisters store internasjonale årlige fest. Så mange som 100 000 mennesker skal i løpet av konferansen flys inn fra hele verden. Her møter «observatører», aktivistgrupper i overveldende flertall, på samme konferanse som statsledere eller representanter for statsledere. Sammen med journalister som får påfyll for å skrive om alle de påståtte kommende klimakatastrofene.
Av redaksjonen
Norges regjerings stiller representativt. Statsminister Jonas Gahr Støre deltar under «høynivådelen» (World Leaders’ Summit) onsdag 11. november. Klima- og miljøminister Sigrun Aaasland, tidligere leder i Zero, deltar for første gang som statsråd. Sammen med statssekretær Astrid Willa Eide Hoem, tidligere AUF-leder, sametingspresident Jon-Christer Mudenia og to norske ungdomsledere nominert av Changemaker og Europeisk Ungdom.
Andre norske organisasjoner som deltar er Norges institusjon for menneskerettigheter med eget møte. Greenpeace er med. SINTEF og NTNU kommer med rapporten «Fra ambisjon til gjennomføring». Næringslivet i Norge presenteres av Innovasjon Norge. NHO har vært med i arbeidet før konferansen, mens LO skal delta der. Følgende bedrifter har bidratt i forberedelsene til møtet og kan også muligens sende delgater som Norsk Hydro, Statkraft, DNV, Höegh Autoliners, Nordic Circles og Blue Energy Group.
Totalt er 3 000 journalister kreditert. Det er ikke kjent foreløpig hvilke norske det er. NRK vil nok være godt representant, da meldinger om klimakriser er en prioritert oppgave for statens egen mediekanal.
Tidligere konferanser: Mislykket
Klimakonferansene virker ikke inn på det som er formålet: Bort fra bruk av fossil energi og over på fornybar energi målt i redusert CO2-mengde i atmosfæren. CO2-mengden i atmosfæren fortsetter fullstendig upåvirket av klimakonferansene, se illustrasjonsbilde. Flere stater øker sin bruk av kull for å skaffe seg energi til velferdsutvikling.
Særlig oppmerksomhet ble det av at forrige konferanse fullstendig avviste å si noe om slutt på bruk av fossil energi.
Ikke store forventninger i år
COP31 er posisjonert som en «gjennomførings-COP». Det forventes derfor ikke store nye bindende forpliktelser eller dramatiske gjennombrudd, men heller fremskritt på å operasjonalisere det som allerede er avtalt. De foreslåtte handlingsagenda-målene (f.eks. 35 % elektrifisering innen 2035) er frivillige. I hovedsak vil elektrisk energi i verden fortsatt produseres av 55-58 prosent fossil energi.
I tillegg har Tyrkia (som COP-president) en egen handlingsagenda med 10 emner (elektrifisering, null avfall, robuste byer, grønn industrialisering, hav, matsikkerhet osv.). Disse er frivillige og fører normalt ikke til formelle vedtak.
Fossile brensler er ikke et formelt agendapunkt, men henger igjen som et omstridt tema etter at COP30 ikke tok opp spørsmålet om utfasing. Lite tyder på at det er mulig å få årets klimakonferanse til å vedta noe oljeforbud eller tidfesting av forbud mot fossil energi. Kravet er i praksis avlyst for alle stater.
Mer vellykket som tiggerkonferanser
Derimot er konferansene mer vellykket som tiggerkonferanser. Der stater som påstår å være fattige sier at den rike del av verden skylder dem penger. Kina har fått status som et sånt utviklingsland. I tillegg får slike stater også unntak fra ønskene om reduksjon av fossil energi, som Kina og India.
Klimarealismen vil føre til slutten på konferansene
Det er alt kommet forslag om sjeldenere konferanser, og også mer målrettede.
Først vil respekten for ønskene som disse konferansene oppmuntrer til, forsvinne. Når også konferansene vil miste betydning som tiggerkonferanse, vil de på en eller annen pen måte legges sakte ned.