Nok en tvilsom klimastudie
Hvert år publiseres det studier som skal vise bekymringsfulle resultater av klimaendringer, studier som noen ganger er så håpløse at det blir latterlig. Men de slukes dessverre kritikkløst av mediene. Her kommer et eksempel på en studie som nok ikke ville ha litt publisert på noe annet område enn i påstått klimaforskning. Bløff om plankton i Atlanterhavet.
Redaksjonen
Det dreier seg om en studie som mener å kunne vise at primærproduksjonen (fotosyntesen) hos phytoplankton i det nordøstre Atlanterhavet har blitt redusert på grunn av endringer i havtemperatur. Studien baserer seg på satelittobservasjoner fra 1997 til 2018. Studien ble publisert 05.06.26 med tittelen oversatt til norsk av redaksjonen:
I sammendraget kan vi lese følgende:
Over hele området økte NPP (netto primærproduksjon) fra 1998 til 2003, etterfulgt av en betydelig reduksjon fram til 2018. Dette mønsteret var dominerende i nordvesteuropeiske kystområder og bestemte områder av Den Engelske Kanal, Irskesjøen og Nordsjøen, hvor det var relatert til havoverflatens temperatur og blandingslagdypet.
(Dypet fra havoverflaten og ned til det punktet der vannet i havet har en jevn temperatur og tetthet på grunn av vind og bølger som blander det øverste vannlaget)
Grafen nedenfor (fra studien) viser tydelig hvor feilaktig konklusjonen om reduksjon av primærproduksjonen er da dataserien i realiteten viser en midlertidig økning og så en tilbakegang til nivået i begynnelsen av serien. Dermed blir den lineære regresjonskurven ( i blått) fullstendig meningsløs. Videre er det generelt urimelig å trekke konklusjoner om klimapåvirkninger ut fra en så kort tidsserie. Å tilskrive variasjonen endringer i havtemperatur blir derfor ytterst tvilsomt. Ytterligere detaljer kan leses her.
Netto primærproduksjon fra mars til oktober (gC m⁻² yr⁻¹ på venstre akse, regionalt integrert i Pg C yr⁻¹ på høyre) basert på OC-CCI-data for nordøst-Atlanteren. Den blå linjen er en minstekvadraters lineær regresjon gjennom gC m⁻² yr⁻¹- og PgC yr⁻¹-dataene, som viser en samlet nedgang.
Harald Yndestad har visat att det finns en temperatur/biomassa klimatklocka med periodiciteter om 18,6 år i nordöstra Atlanten, som är måndriven.
Författarna till studien borde vara intresserade och ha undersökt i vetenskaplig litteratur om möjliga förklaringar till planktonproduktionens naturliga variationer, innan presentationen. Den varierande planktonproduktionen tas explicit upp som ett av flera exempel på naturligt varierande biomasseproduktion av Yndestad. Se vidare under hans ‘blogg’ The Climate Clock.
En første-ordens regresjonsmodell som tilpasning til disse data viser forfattere som ikke har den minste peiling på statistikk. Enda verre er det at også de som har vurdert studien har like lite peiling. Skal man tilpasse en regresjonsmodell her så må det bli en andre ordens polynommodell som viser vekst fulgt av fall. Men det var nok ikke det forfatterne ønsket som konklusjon på studien. Viser igjen hvor lavt nivå det er på «forskerne» i klimafeltet. De er politiske værhaner og ikke forskere.