Nok en gang: klimaforskning med fatale statistikkfeil

Det engang så pålitelige tidskriftet Nature har igjen publisert ortodoks klimaforskning med fatale statistikkfeil og har nok en gang vist at de prioriterer politisk korrekt klimaforskning fremfor kvalitet i sin prosess for fagfellevurdering. Etter alle de tidligere statistikkskandalene med mye av klimaforskningen som omfavnes av klimapanelet, så skulle man tro at man slapp til statistisk ekspertise i fagfellevurderingen. Men nei, her er det «business as usual», bortsett fra at kvaliteten denne gangen er totalt fraværende.

Nature 517, 565–570 slapp 29 January 2015 «Forcing, feedback and internal variability in global temperature trends», med Jochem Marotzke som hovedforfatter. Du kan lese alt her. Dette dreier seg om klimamodellene eller rettere sagt nok et forsøk på rehabilitering av klimamodellene og ikke uventet i noe som publiseres i Nature får vi servert en sentral konklusjon av denne typen som frikjenner modellene:

‘The claim that climate models systematically overestimate the response to radiative forcing from increasing greenhouse gas concentrations therefore seems to be unfounded’

Hovedbudskapet er altså at det ikke er noen systematiske feil i klimamodellene, en konklusjon man umiddelbart er skeptisk eller totalt avvisende til siden modellene forlengst har mistet enhver kontakt med virkeligheten, noe som tydelig illustreres av figuren til venstre her. At Klimapanelet blir sikrere og sikrere på at de har rett etter vært som modellene beveger seg vekk fra den stabile globale temperaturen vi har hatt de siste 19 årene viser bare at dette er politikk, det har lite med seriøs vitenskap å gjøre.

Men slik forskning er altså «gefundenes fressen» for alle de som jobber iherdig med klimakommunikasjon – yrket hvor man skal overbevise almenheten om at det er en klimakrise på gang (type menneskeskapt og truende) helt uavhengig av hva som egentlig skjer ute i naturen. Her i Science Daily kan man lese hvordan skeptikerne nå har mistet sitt siste argument etter denne solide statistikkanalysen, som kommer i en pressemelding fra – av alle steder – Max Planck Instituttet i Hamburg hvor Marotzke tilbringer dagen med denne typen forskning.

Climate Audit først ute igjen
Som vanlig når det gjelder å avsløre feilaktige statistikkmetoder i ortodoks klimaforskning så er Kanadiske Climate Audit først ute igjen. Her i regi av Nicholas Lewsi støttet av statistikkprofessorene Gordon Hughes (Edinburgh Univ) og Roman Mureika (Univ. i New Brunswick). Nok en gang ser vi at i moderne forskning gjør internettet at man kan avdekke og publisere forskningsfeil på få dager, mens den tradisjonelle fagfellevurderingsprosessen er håpløst akterutseilt.

De fatale feilene som er avdekket er foruten sirkel-logikk (!) hva jeg oppsummert vil betegne som en total mangel på anstendig statistikkforståelse. Det vises til lenken over for de pikante detaljene, men konklusjonen er krystallklar – denne forskningen har ingen verdi. Med ordene til Nic Lewis:

The paper is methodologically unsound and provides spurious results. No useful, valid inferences can be drawn from it. I believe that the authors should withdraw the paper.

Professor Gordon Hughes har noen usedvanlig sterke kommentarer man vanligvis ikke ser i forbindelse med seriøs forskning:

The statistical methods used in the paper are so bad as to merit use in a class on how not to do applied statistics.

All this paper demonstrates is that climate scientists should take some basic courses in statistics and Nature should get some competent referees.

Eller med andre ord, klimaforskningen publisert i Nature har også i 2015 et betydelig forbedringspotensiale.