I 2021 ble Nobelprisen i fysikk tildelt forskeren Syokuro Manabe for hans modell for hvordan økning i CO2 i atmosfæren fører til økning i global temperatur.
Analytikeren Roy Clark har imidlertid avslørt at Manabes CO2-modell er direkte feilaktig, og gir derfor feil projeksjon (spådom) av hvordan temperatur og dermed også klimaet vil utvikle seg fremover. Det har erfaringene med klimamodellene vist.
For det første så tok Manabe utgangspunkt i en-dimensjonal (1-D) statisk modell fra Arrhenius i 1896 uten jordrotasjon og uten dag og natt. En slik modell er langt fra virkeligheten. Manabe videreutviklet denne 1-D-modellen med flere trinnvise matematiske beregninger (iterasjoner) til et matematisk uttrykk for sammenheng mellon CO2 og temperatur.
For det andre så har Manabes modell konstant relativ fuktighet i luften, noe som også er feil. Det gir en forsterkning av temperaturøking når CO2 øker.
Resultatet fra Manabes statiske 1-D-modell ble senere tatt inn i de mer avanserte dynamiske 3-D modellene GCM (global circulation models). Men, fortsatt er det den enkle statiske matematikken som brukes for sammenheng mellom CO2 og temperatur.
Clark viser med termisk analyse hvilke mekanismer som faktisk foregår i atmosfæren, og påviser at det er umulig at den økning i CO2 siden 1800 kan ha gitt noen utvetydig økning i global temperatur.
En mer detaljert gjennomgang av Clarks analyse er vist her:
https://klimarealistene.com/wp-content/uploads/Klimamodell-Nobelpris-rev02-2024-07-21.docx
og Clarks artikkel kan leses her: https://doi.org/10.53234/SCC202404/17