Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: . Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: . Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Den danske avisa Berlingske Tidende spør i en lederartikkel 03.07.2025:
Vi må stille spørsmål ved om vi får nok ut av vår klimapolitikk. Hvor mye er vi villige til å betale i forhold til hvor stor effekt det egentlig har på å bremse klimaendringene?
Det er et område regjeringen, partiene og journalistene ikke er opptatt av. Bellona mener spørsmålet om kost/nytte er en uønsket debatt.
Hva får vi igjen for milliardene av å fange CO2-molekyler på Oslos avfallsanlegg, og hvor lurt er det å betale utenlandske spekulanter for å rasere store områder for batterifabrikker som ikke blir bygd og så la spekulantene stikke av fra Norge med milliardene fra staten i lomma? Hvor mye betyr tiltakene for verdens utslipp av CO2? Knapt målbart.
Redaksjonen, Klimarealistene
Debatt drevet av frykt, følelser og panikk En av dem som i årevis har sagt at vi må velge de tiltak som gir mest nytte for kostnaden, er danske Bjørn Lomborg. Nå har han blitt engasjert av den danske avisa Berlingske Tidende for å skrive om klimatiltak som virker. Redaktøren Simon Richard Nielsen i avisa mener at klimadebatten er «drevet av en fryktagenda, følelser og panikk.»
Koblingen mellom ekstremvær og klimaendringer har i flere år bekymret blant andre Bjørn Lomborg, som er direktør for tenketanken Copenhagen Consensus.
Også seniorforsker Jens Olaf Pepke Pedersen fra DTU [Danmarks tekniske universitet] mener at mediene går langt utover det vitenskapelige grunnlaget når de likestiller en enkelt orkan med klimaendringer.
Se, det er alltid greit med kritikk av mediene, men den virkelige katastrofen er hvordan politikerne misbruker mediedekningen og det varme været til å fremme en bestemt dagsorden.
Et helt aktuelt eksempel kommer faktisk fra FNs generalsekretær António Guterres, som på det nåværende FNs toppmøtet i Sevilla i Spania, trommer for at verdenssamfunnet må heve ambisjonene for å forhindre klimaendringer. Fordi det er varmt. I Sevilla. Om sommeren.
Å bruke enkeltstående værfenomener i en politisk dagsorden er direkte skadelig. Politiske beslutninger skal tas på rasjonelt grunnlag og ikke på følelser og frykt. Håndteringen av global oppvarming og tilpasningen til dens skadevirkninger må ta utgangspunkt i samfunnsvitenskapene og ikke på magefølelse.
Dårlig klimapolitikk finnes overalt. Seinest har regjeringa lansert en gigantisk plan for mer havvind, som i realiteten betyr at danske skattebetalere betaler store summer for å hjelpe tyskerne med å gjøre sin tunge industri mer klimavennlig.
Apropos Tyskland: Hele nasjonen er i seg selv et glimrende eksempel på hvordan dårlig politikk i klimaets hellige navn har ført til skyhøye energipriser og lav økonomisk vekst i årevis.
Derfor må vi også lytte til stemmer i debatten som Bjørn Lomborgs.
Hos B.T. tar vi saken i egne hender og har inngått et samarbeid med Bjørn Lomborg, som blir B.T.s faste klimaekspert de kommende månedene.
Vi må stille spørsmål ved om vi får nok ut av vår klimapolitikk? Hvor mye er vi villige til å betale i forhold til hvor stor effekt det egentlig har på å bremse klimaendringene?
Velkommen til B.T., Bjørn Lomborg!
B. H. Samset i Dagsavisen 27.05.2023. Foto: OBB
At det nå blir mer oppmerksomhet om nytte/kost av klimatiltak, er en positiv utvikling. Det er et område der de som melder om dommedag (Bjørn H. Samset) og katastrofer, stort sett alle politikere og medier, har lite å fare med. Og derfor ikke vil diskutere.
Oversatt til norsk av Klimarealistene.
Framhevet bilde: Bjørn Lomborg, Oslo 27.10.2021 Foto: OBB
Støtt oss ved å dele:
6 kommentarer
Berlingske Tidende stiller altså det viktige spørsmålet om «hvor mye er vi villige til å betale i forhold til hvor stor effekt det egentlig har på å bremse klimaendringene?».
Et både modig og avslørende svar finner vi i Dagens Næringsliv den 14. juli som et tilsvar mot påstander i samme avis den 9. juli om at de store kostnadene for flytende havvind vil falle betydelig bare man begynner å bygge den ut i stor nok skala. Ikke overraskende var dette forfattet av vindkraftlobbyistene Gard Hopsdal Hansen, Senterdirektør for FME Northwind, og Finn Gunnar Nielsen, professor emeritus ved Bergen Offshore Wind Centre, UiB.
Den 14. juli finner derfor to redelige og modige forskere at dette ikke kan stå uimotsagt, og leverer i samme avis et nådeløst tilsvar. De to forskerne – Jonas Kristiansen Nøland, professor ved Institutt for elektrisk energi ved NTNU, og Sindre Lorentzen, førsteamanuensis ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging ved UiS – skriver bl.a.:
– «Det hevdes at «Prisene faller … for hver gigawatt som bygges.» Men forskningen viser det stikk motsatte. I Storbritannia har havvindkostnadene økt med 8 prosent for hver gang utbyggingen har doblet seg. Trenden er tydelig, og tallmaterialet strekker seg over en periode på 23 år.»
Tenk om det etter hvert dukker opp flere slike renhårige forskere som tør å fremme fakta i klima- og energispørsmål! Da vil kanskje våre politikere også etter hvert få reelle kost/nytte-fakta å utarbeide politikk fra.
Veldig bra at du følger godt med i sommervarmen. Jeg likte spesielt godt den siste setningen til de to forskerne, » En storstilt utbygging av havvind kan påføre Norge en stor risiko.» Her kan en tilføye «Økonomisk og miljømessig risiko» fordi rotorbladene i vindmøllene er proppfull av Co2 (polyester produsert av olje) og annet avfall som må fjernes og destrueres når en oppdager at dritten blir for dyr å bruke. Det er ikke rart at de som har vært med fra starten av nå jobber iherdig for å komme seg ut av bransjen.
Hei,
Jeg leser kommentarene omkring nytten av CO2 bekjempelsen og om vi bruker for mye penger sett i forhold til oppnåelsen.
Skal man ta utgangspunkt i «innrømmelsen» om at CO2 er riktig skurk – vil jeg hevde at vi aldri vil nå noe mål slik verden ser ut!
Det er bare ca 10% av verden som deltar i CO2 dugnaden – resten pøser ut stadig mere CO2 ( langt mer enn det vi kan ta unna) – ergo vil vi ALDRI nå noen av Parismålene!
Nei, de politikerne som har funnet opp CO2 skurken har nok en annen agenda enn å redde oss fra en klimakrise ( som vitenskapen ikke finner)!
Mvh
Oddvar Eikeri
Det triste er at heller ikke dette vil endre såkalte norske MSM. De vil alltid slavisk følge regjeringens narrativ om klima og at jorda brenner. Norske MSM graver ikke lenger, de bare gjenbruker. Falske og ofte udokumenterte påstander. Jeg kommer heretter til å heller abonnere på BT enn norske blekker avhengige av statlig media støtte.
Virker klimatiltakene? Jeg har spurt tidligere og prøvd å få inn innlegg i bl.a. Adresseavisen, men det nektes. Hauge skriver om farlige klimamyter og at det i dag er uomtvistelig at vi har menneskeskapte klimaendringer. Det må han mene, men han må også ta inn over seg at alle klimatiltak de siste 40 årene til tross, ikke har virket. Co2 innholdet i atmosfæren øker hele tiden, og økningen avtar ikke (Mauna Loa). Skal en ha nytte av noe så må tiltakene virke. Det brukes milliarder av dollar hvert år og avtaler om kutt og kuttmål inngås i hytt og pine. Hvorfor skal politikerne ha lov til å kaste bort enorme summer pådisse tiltakene? Og media stiller aldri spørsmål om pengebruken da de er politikerstyrt og ytringsfriheten undergraves. Snakk og skriv politisk korrekt!!
Norge, med den reneste energiproduksjon av alle og det landet med særdeles flest El-biler, er en av verstingene når det gjelder «klima»tiltak. Og Hauge, ikke glem din flause ved Titania og lagring av gruveavfall på land fremfor sjødeponi. Det ble en sandørken og avrennining uten like. Så Hauge det er ikke sikkert du har rett i alt.
Jo, vi har klimaendringer. Som alltid før. Disse er i all hovedsak drevet av naturlige krefter. Jeg kan godt se at mennesker bidrar også, men ikke så mye med CO2-utslipp som med forbruk av levende natur. CO2 er dessuten helt nødvendig for landbruk og skogbruk.
Vi mennesker krever altfor mye plass, vi må heller bo sammen med naturen, ikke fjerne den for å bo selv alene. Når åpent landskap med våtmarker og sletter dreneres, asfalteres og bebygges med grå firkanter som kalles by, skifter vi ut balansen med en «varmelagermaskin». Byer av betong samler varme, myr eller åpent vann avkjøler landskapet. Utover dette lagrer de CO2, som slippes ut hvis vi bygger arealet ut.
Mye av klimakampen fremstår som en slags religion. Det er ikke vitenskap. I vitenskapen skal hypoteser utfordres. Og da må man først ha lov til å tvile på dem. Det får man ikke av hr. Samset. Vi må huske at vitenskap er ikke det samme som konsensus, og konsensus har ikke noe i vitenskap å gjøre.
La meg komme med en påstand: Det beste klimatiltaket vi kan gjøre er å effektuere avtalen med naturpanelet IPBES – å verne minst 30% av naturen på land og til havs. Naturen har til alle tider tilpasset seg aktuelt klima, det er ikke mennesker så vant til, selv om det også levde mennesker her i siste istid. Men de var mye sterkere enn vi er i dag.
Berlingske Tidende stiller altså det viktige spørsmålet om «hvor mye er vi villige til å betale i forhold til hvor stor effekt det egentlig har på å bremse klimaendringene?».
Et både modig og avslørende svar finner vi i Dagens Næringsliv den 14. juli som et tilsvar mot påstander i samme avis den 9. juli om at de store kostnadene for flytende havvind vil falle betydelig bare man begynner å bygge den ut i stor nok skala. Ikke overraskende var dette forfattet av vindkraftlobbyistene Gard Hopsdal Hansen, Senterdirektør for FME Northwind, og Finn Gunnar Nielsen, professor emeritus ved Bergen Offshore Wind Centre, UiB.
Den 14. juli finner derfor to redelige og modige forskere at dette ikke kan stå uimotsagt, og leverer i samme avis et nådeløst tilsvar. De to forskerne – Jonas Kristiansen Nøland, professor ved Institutt for elektrisk energi ved NTNU, og Sindre Lorentzen, førsteamanuensis ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging ved UiS – skriver bl.a.:
– «Det hevdes at «Prisene faller … for hver gigawatt som bygges.» Men forskningen viser det stikk motsatte. I Storbritannia har havvindkostnadene økt med 8 prosent for hver gang utbyggingen har doblet seg. Trenden er tydelig, og tallmaterialet strekker seg over en periode på 23 år.»
De to redelige forskerne avslører også hva slags «forskning» dette er, sitat:
«For å underbygge spådommene sine, viser de til en «rapport» som i realiteten er et blogginnlegg. Denne bygger på uvitenskapelig brosjyre som antar havvindkostnadene reduseres med 25 prosent hver gang utbyggingen dobles. Spådommene bygger altså på ren ønsketenkning.»
Lenke: https://www.dn.no/innlegg/havvind/det-gronne-skiftet/fornybar-energi/tendensiose-pastander-om-norsk-havvind/2-1-1845798
Tenk om det etter hvert dukker opp flere slike renhårige forskere som tør å fremme fakta i klima- og energispørsmål! Da vil kanskje våre politikere også etter hvert få reelle kost/nytte-fakta å utarbeide politikk fra.
Veldig bra at du følger godt med i sommervarmen. Jeg likte spesielt godt den siste setningen til de to forskerne, » En storstilt utbygging av havvind kan påføre Norge en stor risiko.» Her kan en tilføye «Økonomisk og miljømessig risiko» fordi rotorbladene i vindmøllene er proppfull av Co2 (polyester produsert av olje) og annet avfall som må fjernes og destrueres når en oppdager at dritten blir for dyr å bruke. Det er ikke rart at de som har vært med fra starten av nå jobber iherdig for å komme seg ut av bransjen.
Hei,
Jeg leser kommentarene omkring nytten av CO2 bekjempelsen og om vi bruker for mye penger sett i forhold til oppnåelsen.
Skal man ta utgangspunkt i «innrømmelsen» om at CO2 er riktig skurk – vil jeg hevde at vi aldri vil nå noe mål slik verden ser ut!
Det er bare ca 10% av verden som deltar i CO2 dugnaden – resten pøser ut stadig mere CO2 ( langt mer enn det vi kan ta unna) – ergo vil vi ALDRI nå noen av Parismålene!
Nei, de politikerne som har funnet opp CO2 skurken har nok en annen agenda enn å redde oss fra en klimakrise ( som vitenskapen ikke finner)!
Mvh
Oddvar Eikeri
Det triste er at heller ikke dette vil endre såkalte norske MSM. De vil alltid slavisk følge regjeringens narrativ om klima og at jorda brenner. Norske MSM graver ikke lenger, de bare gjenbruker. Falske og ofte udokumenterte påstander. Jeg kommer heretter til å heller abonnere på BT enn norske blekker avhengige av statlig media støtte.
Virker klimatiltakene? Jeg har spurt tidligere og prøvd å få inn innlegg i bl.a. Adresseavisen, men det nektes. Hauge skriver om farlige klimamyter og at det i dag er uomtvistelig at vi har menneskeskapte klimaendringer. Det må han mene, men han må også ta inn over seg at alle klimatiltak de siste 40 årene til tross, ikke har virket. Co2 innholdet i atmosfæren øker hele tiden, og økningen avtar ikke (Mauna Loa). Skal en ha nytte av noe så må tiltakene virke. Det brukes milliarder av dollar hvert år og avtaler om kutt og kuttmål inngås i hytt og pine. Hvorfor skal politikerne ha lov til å kaste bort enorme summer pådisse tiltakene? Og media stiller aldri spørsmål om pengebruken da de er politikerstyrt og ytringsfriheten undergraves. Snakk og skriv politisk korrekt!!
Norge, med den reneste energiproduksjon av alle og det landet med særdeles flest El-biler, er en av verstingene når det gjelder «klima»tiltak. Og Hauge, ikke glem din flause ved Titania og lagring av gruveavfall på land fremfor sjødeponi. Det ble en sandørken og avrennining uten like. Så Hauge det er ikke sikkert du har rett i alt.
Jo, vi har klimaendringer. Som alltid før. Disse er i all hovedsak drevet av naturlige krefter. Jeg kan godt se at mennesker bidrar også, men ikke så mye med CO2-utslipp som med forbruk av levende natur. CO2 er dessuten helt nødvendig for landbruk og skogbruk.
Vi mennesker krever altfor mye plass, vi må heller bo sammen med naturen, ikke fjerne den for å bo selv alene. Når åpent landskap med våtmarker og sletter dreneres, asfalteres og bebygges med grå firkanter som kalles by, skifter vi ut balansen med en «varmelagermaskin». Byer av betong samler varme, myr eller åpent vann avkjøler landskapet. Utover dette lagrer de CO2, som slippes ut hvis vi bygger arealet ut.
Mye av klimakampen fremstår som en slags religion. Det er ikke vitenskap. I vitenskapen skal hypoteser utfordres. Og da må man først ha lov til å tvile på dem. Det får man ikke av hr. Samset. Vi må huske at vitenskap er ikke det samme som konsensus, og konsensus har ikke noe i vitenskap å gjøre.
La meg komme med en påstand: Det beste klimatiltaket vi kan gjøre er å effektuere avtalen med naturpanelet IPBES – å verne minst 30% av naturen på land og til havs. Naturen har til alle tider tilpasset seg aktuelt klima, det er ikke mennesker så vant til, selv om det også levde mennesker her i siste istid. Men de var mye sterkere enn vi er i dag.