Av Petter Tuvnes
Siste «Assessment Report» fra FN’s Klimapanel (AR5 WG1) har i kapittel 2.3.1 Global Mean Radiation Budget en figur som viser de komponenter som går inn i «energibudsjettet». Dette budsjettet er grunnlaget for hele dogmet om mulig katastrofal global oppvarming og fremtidig klimakatastrofe på grunn av noen milliondeler CO2 i atmosfæren fra menneskeskapte utslipp. Hvis dette ”energibudsjettet” er feil så klapper hele klimahysteriet sammen som et korthus. Feil med ”energibudsjettet” avsløres i denne artikkelen.
Joule og Watt
Det IPCC beskriver er ikke et «energy budget» i energienheten J, men et regnskap over strålingsintensitet i enheten W/m2, altså energi som treffer jorden i 1 sekund (!) og på 1 kvadratmeter. Energisummer i et system må være konstant, men det behøver ikke strålingsregnskap fordi stråling kan gjøres om til energi som lagres f.eks. i hav, som plantevekst, kull, petroleum.
Strålingsregnskapet
Strålingsregnskapet er en videreutvikling av tilsvarende regnestykke som ledende klimaalarmist ”havene-vil-koke” Dr. James Hansen, tidligere leder for NASA GISS, publiserte i tidsskriftet Science allerede i 1981 for å forklare ”drivhuseffekten” i atmosfæren hvor CO2 er tilegnet en stor rolle. I det 1-dimensjonale regnestykket til Hansen og IPCC er imidlertid jorden gjort flat, solen kald med bare ¼ innstråling, jordrotasjon med dag og natt er utelatt, atmosfærens varmekapasitet er neglisjert, og termodynamikk og gassloven er heller ikke med i beregningen. Hansen kom til at solen bare kan varme opp jorden til – (minus) 18 °C, mens virkelig gjennomsnittstemperatur er ca +15 °C. Hansen forklarer differansen med en form for selvforsterkende strålingsfenomen opp og ned gjennom atmosfæren som varmer opp jordoverflaten til målt temperatur (øke 33 °Kelvin), og som med enda mer av menneskeskapt CO2 vil forverres til katastrofal global oppvarming slik at ”oceans will boil” i følge Hansen.
Strålingsregnskapet er riktig som et enkelt +/- regnestykke, men representerer uriktig fysikk (fysikk definert som vitenskap om naturen). Naturen er på ingen måte slik som diagrammet viser. Matematikkprofessor Claes Johnson, KTH, har bemerket til strålingsregnskapet i diagrammet at selv om et regnestykke er matematisk korrekt så behøver det ikke representere riktig fysikk, som vist her. På tross av dette hevder fysikere med doktorgrad at diagrammet viser god fysikk (eksempelvis fysiker Bjørn Samset, Cicero, i foredrag for Tekna 6/5-14). Diagrammet med «greenhouse gases» stråling mot jorden på 342 W/m2 brukes til å forklare gjennomsnittlig temperatur på jorden på 15 °C i stedet for – 18 °C uten «drivhusgasser» ved hjelp av Stefan-Boltzmanns lov. Ved å bruke gjennomsnittsverdier i et dynamisk system kan man ikke forklare hva som skjer på en riktig måte. Det blir som å påstå at noen har det i gjennomsnitt bra med hodet i stekeovnen og føttene i fryseskapet.
Budsjettfeil: Flat jord og kald sol
Den største feilen med ”energibudsjettet” er å fordele strålingen fra solen ved toppen av atmosfæren, som er målt til ca. 1360 W/m2 (energi pr. sekund og kvadratmeter) over hele jorden på en gang ved å dele på 4, til 340 W/m2, begrunnet i at arealet av en kule er 4 ganger arealet av sirkelen som beskrives av snittet gjennom kulens sentrum. Deretter er det trukket fra 179 W/m2 som absorbsjon og refleksjon i atmosfæren slik at bare 161 W/m2 skal treffe jordoverflaten. Dette gir så lite energi ved jordoverflaten at temperaturen på jorden ikke skulle kunne smelte is engang; 161 W/m2 ved jordoverflaten => minus 42 °C korrigert. Man har gjort jorden flat og solen kald, men med en selvforsterkende tilbakestrålingseffekt (342 W/m2) som er over dobbelt så stor som solinnstrålingen (161 W/m2).
Realiteten er at halve jorden treffes av sollys i løpet av 1 sekund, men stråling ut fra jorden, målt til 340 W/m2, skjer fra hele jorden i det sekundet. Et riktigere uttrykk for stråling inn i løpet av 1 sekund fåes ved å projisere sollyset på bare en halv flat jord i løpet av det sekundet.
Solenergi (J) inn på halve jorden: 1360 (W/m2) x 1 tid (s) x ½ jordareal (m2) => gjennomsnittlig strålingsintensitet 680 (W/m2)
Forskjellen er at det er 680 W/m2 som i gjennomsnitt treffer halve jorden med atmosfære i løpet av 1 sekund. Korrigert for albedo (refleksjon o.l fra atmosfæren) på ca. 30 % får man 476 W/m2. Det representerer en temperatur på 30 °C på solsiden, noe som heller ikke er korrekt, men som forklarer at atmosfæren har en utjevnende effekt til gjennomsnittstemperatur på ca.15 °C, og det stemmer bedre med virkeligheten.
Atmosfæreeffekt eller drivhuseffekt?
Solinnstråling i tropene kan varme opp bakken til 80 – 90 °C ved ekvator. Jordoverflaten blir avkjølt av stråling ut, vind og atmosfærens konveksjon som transporterer varme opp og vekk. Denne varmen blir fordelt over større områder med atmosfæren, og opprettholdt av atmosfæren om natten. Det er en atmosfæreeffekt, og ikke noe ”drivhuseffekt”. Et drivhus hindrer som kjent konveksjon, mens konveksjon er viktigste varmetransport-prosess i nedre del av atmosfæren.
På siden av jorden som i øyeblikket ikke treffes av sol, reduserer atmosfæren avkjølingen, som isolasjon. Atmosfæren virker altså som en meget kompleks temperaturutjevnende isolasjon med vind, konveksjon, latent varme i vanndamp, skyer, nedbør m.m. Det er ikke behov for å forklare temperaturen på jorden med noen selvforsterkende tilbakestrålingseffekt fra ”drivhusgasser” som er dobbelt så sterk som solen. En slik selvforsterkende varmeskapende mekanisme strider mot termodynamikkens 1. lov om konstant energi og 2. lov om irreversibilitet. Hadde en slik mekanisme fungert så kunne man lage en evighetsmaskin (perpetuum mobile) med ubegrenset energi for hele jordens befolkning. Frykten for CO2 er altså basert på en fullstendig feilaktig modell. Skoleelever indoktrineres med den uriktige modellen fra FN IPCC (sammen med den uriktige ”hockeykølle-grafen til Dr. Michael Mann), som til og med universiteter bruker. Helt absurd.
Et realistisk alternativ
I tillegg til stråling fra solen som gir direkte soloppvarming, så fører atmosfærens masse, trykk, varmekapasitet og jordens gravitasjon til en temperaturgradient i atmosfæren. I IPCC-figuren ser man at noe av solstrålingen varmer atmosfæren direkte (79 W/m2) fordi atmosfæren har en viss varmekapasitet. Fra Tropopausen i atmosfæren begynner atmosfærens masse å virke inn i samsvar med den ideelle gassloven (pV = nRT). Summen av potensiell energi PE og kinetisk energi KE i atmosfæren skal være null i Troposfæren (termodynamikkens 1. lov om bevaring av energi), og gassloven medfører at man kan beregne temperaturgradienten dT/dz (lapse rate) til:
dT/dz = – g/Cp = – 9,8 deg K/km, for tørr atmosfære
hvor g er gravitasjon og Cp varmekapasitet for atmosfæren.
For mettet fuktig atmosfære: -5 degK/km og for ”normal” atmosfære 6,5 degK/km.
Legg merke til at denne atmosfæreeffekten ikke har noe bidrag fra «drivhusgasser», men kun tyngdekraft og varmekapasitet. Se også Maxwell. Den ideelle gasslov (pV = nRT = NkT) stemmer for alle planeter, som vist her.
Denne studien er også relevant: New paper finds increased CO2 or methane will have ‘essentially no effect’ upon global temperature or climate: A new paper by USC Professor Emeritus of Geology, Dr. George Chilingar (with three co-authors), finds that increasing levels of the greenhouse gases CO2 & methane will have «essentially no effect» upon global temperatures or climate. Atmospheric and Climate Sciences, 2014, 4, 819-827. http://dx.doi.org/10.4236/acs.2014.45072
Gassloven mot klimadogmet
Gassloven viser at IPCC sitt dogme om menneskeskapt global oppvarming (AGW) er feil. Det eksisterer ingen «tilbakestråling» fra en kald atmosfære som kan varme opp en varmere jord. «Kald» stråling stoppes av «varmere» stråling med interferens og spredning. Det er kun «varm» stråling med høyere frekvens enn objektet det stråles mot som kan varme opp et annet objekt ved å øke frekvensen på sistnevnte fordi temperatur er frekvensavhengig. Imidlertid kan avkjølingshastigheten av det varmere objektet reduseres når et kaldere objekt forsøker å stråle i mot. Det kalde objektet virker som isolasjon. Har man da en konstant varmekilde i tillegg (som f.eks. en varmekilde inne i et hus eller solen) så vil det varmere objektet (huset eller jordoverflaten) bli enda varmere jo bedre isolasjonen er. Imidlertid gir en øking i CO2 fra 0,03 % til 0,04 % i atmosfæren ingen målbar effekt (bekreftet av Dr. Roy W. Spencer, ansvarlig for UAH temperaturmålingene fra satellitt, som faktisk tror på «drivhuseffekten»).
Postma: Et enda mer realistisk alternativ
En enda bedre modell (ingen modeller er 100 % riktige) er å sette opp en differensialligning for solinnstrålingen som treffer en halv jord-kule og integrere over flate og tid, og løse dette numerisk.
Dette har f. eks. astrofysiker Joseph Postma gjort i utredningen «A discussion on the absence of a Greenhouse Effect», og kommet til en realistisk temperatursyklus.
Figuren (fra Postma) viser beregnede verdier fra Postmas modell og målte verdier. En realistisk maksimum dagtemperatur er funnet, helt uten å bruke noe ”tilbakestråling” fra ”drivhusgasser”. Merk at de svarte kurvene (beregnet og målt) stemmer godt.
Modeller og spådommer
Ingen modeller er 100 % riktige, men de mer avanserte klimamodellene GCM (general circulation models) beskriver en mer riktig verden med rund roterende jord, dag og natt og en dynamisk atmosfære som utligner temperaturforskjeller meget effektivt. Likevel blir projeksjonene (spådommene) feil, se Klimanytt 001. Årsaken til det er at GCM er forhåndsprogrammert med en viss CO2-følsomhet for temperaturen (IPCC/Myhre-formelen). Klimaforsker Dr. Tim Ball har en meget avslørende artikkel om GCM her
Når CO2 øker så skal temperaturen automatisk øke ifølge GCM. Slik er ikke virkeligheten. Som påpekt i Klimanytt gjentatte ganger så er solen den viktigste faktor som påvirker temperatur, og havet responderer på det ved å avgi mer CO2 når temperaturen øker, og absorbere CO2 der havet er kaldt, i samsvar med naturloven om absorbsjon av gass i væske (Henrys lov). Solen styrer temperaturen i havet, som igjen styrer CO2-innholdet i atmosfæren. Temperaturen styrer CO2! Det viser både iskjerne-data (Vostok, presentert av Al Gore på en uriktig måte i filmen ”An Unconvenient Truth” med 35 uriktige påstander) og nyere tidsserier over CO2 og global temperatur (Humlum, Solheim og Stordahl, Klimanytt 14 ). Menneskeskapte utslipp av CO2 har neglisjerbar ikke-målbar effekt på global temperatur.
Temperaturen på jorden
Temperaturen på jorden kan dermed forklares med følgende viktige faktorer:
1) Solen: Virkelig innstråling og oppvarming fra en varm sol ved toppen av atmosfæren på 1360 W/m2 (ikke 340 W/m2 som IPPC bruker i sin modell) og gir en basis-oppvarming av jord og atmosfære ettersom både jorden og atmosfæren har en viss varmekapasitet (også N2, O2 etc.)
2) Atmosfæren: Gravitasjon og atmosfærens varmekapasitet, – g/Cp (avtagende opp til 5-10 K/km), dvs. høyere lufttrykk ved bakken gir høyere temperatur enn i øvre luftlag og gir temperatur-fordelingen i nedre del av atmosfæren (troposfæren) ned til jordoverflaten basert på loven for ideelle gasser (pV=nrT).
3) Jordvarmen: Svak varme fra jordens indre hvor temperaturen er 5430 °C påvirker dyphavene.
4) Konveksjon, luftstrømmer, latent varme, vind og vær som respons på oppvarming og temperaturforskjeller. Konveksjon dominerer i Troposfæren.
Ikke noe av dette tilsier nødvendigheten av en «drivhuseffekt» på + 33 Kelvin som følge av «tilbakestråling» fra atmosfæren.
Frykten for CO2-utslipp er skapt av bil- og industri-hatende aktivister, aktivist-forskere og sensasjonskåte journalister som har greid å skremme politikere til å bevilge enorme pengebeløp til klimasaker med tilsvarende høye skatter og avgifter som går utover industri, arbeidsplasser og vanlige folks forbruk av energi. Klimaindustrien omfatter nå verdiløs ressurssløsende virksomhet på 1,5 ”trillions USD”, Dette er en selvdestruktiv politikk for den industrialiserte og utviklede del av verden, og en politikk som vil opprettholde og øke fattigdommen i u-utviklede land.
Mer CO2 bidrar til å gjøre jorden mer grønn ved å føre til mer plantevekst og økt matproduksjon. Overkommelig pris på energi fra fossile kilder (petroleum og kull) har bidratt til økt levestandard. Det har Kina og India skjønt, som bygger flere kullkraftverk. Et kullkraftverk med effektiv rensing slipper bare ut plantenæringen CO2. Elektrisitet fra kullkraft vil spare mange liv i land hvor millioner dør på grunn av innendørs forurensning fra oppvarming og matlaging over åpen ild med dårlig brensel. Kostbar energi fra vindmøller (”monstermøller” som tar fugleliv, sammenlign ”monstermaster”) og solceller hindrer u-land å redusere fattigdom. Klimahysteriet er uetisk, fordi hysteriet vil hindre u-landenes adgang til rimelig ren energi, som bare slipper ut plantenæringen CO2.
Mer om uriktig fysikk i kapittel 3 i notatet ”Realistisk om CO2, global temperatur og klima” tilgjengelig på Dropbox her.
Dette var snadder, en skikkelig god artikkel som stemmer 99,99% med min forståelse av klimavitenskapen. En forståelse jeg har blitt latterligjort for i måneder når jeg har bragt dette til torgs i diskusjonsfora og kommentarfelt..
Denne artikkelen er også veldig godt, og bedre, gjennomarbeidet enn de korte stykkene jeg tar meg tid til å skrive i kommentarfelt. Håper andre realister kjenner sin besøkelsestid og gjør sitt for å få til en god spredning. En referanseartikkel for framtidige diskusjoner!
Jeg er basert på min bakgrunn innen termodynamikk ikke i tvil om at CO2, som alle andre gasser som kan oppta energi, inkludert stråling, bidrar til å øke temperaturen på jorden. Alle legemer på mer enn 0K stråler, men nettostråling, og derav følgende varmeutveksling må selvsagt gå fra varm til kald. Ref for øvrig Roy Spencer. Dette bekreftes forsåvidt delvis av følgende uttalelse i artikkelen:
«Imidlertid kan avkjølingshastigheten av det varmere objektet reduseres når et kaldere objekt forsøker å stråle i mot. Det kalde objektet virker som isolasjon. Har man da en konstant varmekilde i tillegg (som f.eks. en varmekilde inne i et hus eller solen) så vil det varmere objektet (huset eller jordoverflaten) bli enda varmere jo bedre isolasjonen er.»
Problemet er HVOR MYE, og det eneste svaret jeg kan komme fram til er at bidraget er svært lite, antagelig lavere enn målenøyaktigheten i overflatetermometermålinger fra 1850 til i dag, uten å gå inn på alle unøyaktighetene her.
Personlig tror jeg et hovedproblem i debatten (se f. eks. leserinnleggene (vanskelig å kalle dette en debatt, men likevel) i går i Aftenposten etter Per Arne Bjørkum’s innlegg) er at de fleste later til å ha en enten/eller oppfatning, som sammen med at ordet drivhuseffekt er malplassert og mangler definisjon, og tåpeligheter som at 96% av vitenskapen mener etc etc, gjør det veldig lett å holde debatten på et ideologisk nivå hvor det som oppfattes som politisk korrekt vinner. Veien derfra til de overdrivelsene vi ser er kort.
Kan man få folk til å forstå at istedet for å snakke om en teori om global oppvarming trenger vi en diskusjon om global temperatur, og at en tilknyttet falsifiserbar teori vil dreie seg om kvantifisering, ikke enten/eller, tror jeg mye er vunnet.
Hei, med bakgrunn i biofysikk har jeg kanskje litt peiling. Det viktigste er å ikke være selvsikker i denne svært komplekse materien. Jeg fikk f. eks bekreftet i artikkelen til J E Postma at presisjonsnivået i definisjoner av hva man mener med albedo og absorbsjons/ emisjons- koeffisienter er ekstremt viktig. Selv ved å bruke de enkleste strålingsmodellene jeg kjenner (fra Henriksen og Kanestrøms lærebok, uio), blir behovet for drivhuseffekten som forklaring på jordas temperatur sterkt redusert, hvis man antar at jordens overflate har en emisjonkoeffisient ned mot 0,8. Men helt å fjerne drivhuseffekten det er oppsiktvekkende nytt for meg. At «menneskeskapt CO2» blir enormt overdrevet i pressen og blant klimaforskere er vi vel enige om. Men stoffet er vanskelig nok!
Bruken av begrepet drivhuseffekt er meningsløs, dipolære gasser er ikke det som forårsaker drivhuseffekten i et drivhus, det er at drivhuset virker som en enveisventil; stråling i form av lys slippes inn, varmetap ved konveksjon forhindres og tap ved varmeledning og stråling begrenses sterkt. Der ørlille bidraget fra absorbsjon av stråling i dipolære gasser i et drivhus er helt ubetydelig.
Dette er meget langt fra et meningsfylt bilde på hvordan absorbsjon av stråling finner sted i noen av atmosfærens gasser, hvordan jorden som reguleringssystem reagerer, og er en veldig liten del av det å forklare hvordan atmosfæren varmer jorden totalt sett. Jeg har aldri sett ordet drivhuseffekt definert eller blitt brukt som et grunnleggende begrep i en fysikkbok på universitetsnivå.
Likevel er jeg ikke i tvil om at dipolære gasser medfører et bidrag til temperaturen på jorda, om enn lite og med CO2 som en liten del av denne totalen.
Derfor mener jeg at diskusjonen bør være hvor mye den menneskeskapte komponenten på ca 3% av CO2 utslippet er, ikke om den overhodet eksisterer. Deretter kan man diskutere om det er mulig og ønskelig innenfor rimelige parametre å gjøre noe med det.
Enda et vitenskapelig arbeid som bekrefter at det er virkelig solinnstråling, atmosfæretrykk,varmekapasitet og gravitasjon som bestemmer temperaturen på planeter (punktene 1 og 2 i artikkelen), og at stråling fra klimagasser kan neglisjeres:
Fra Hockeystick:
http://hockeyschtick.blogspot.no/2015/08/new-paper-confirms-gravito-thermal.html
Saturday, August 22, 2015
New paper confirms the gravito-thermal greenhouse effect on 6 planets including Earth, falsifies CAGW
An important new paper published in Advances in Space Research determines that the Earth surface temperature (as well as the surface temperatures of 5 other rocky planets in our solar system) can be very accurately determined (R2 = 0.9999! & tiny standard error σ=0.0078) solely on the basis of two variables:
1) atmospheric pressure at the surface, and
2) solar irradiance at the top of the atmosphere,
and without any consideration of any greenhouse gas concentrations or ‘radiative forcing’ from greenhouse gases whatsoever.
Thus, the paper adds to the works of at least 40 others (partial list below) who have falsified the Arrhenius radiative theory of catastrophic global warming from increased levels of CO2, and also thereby demonstrated that the Maxwell/Clausius/Carnot/Boltzmann/Feynman atmospheric mass/gravity/pressure greenhouse theory is instead the correct explanation of the 33C greenhouse effect on Earth, and which is independent of «radiative forcing» from greenhouse gases.
Siden jeg har noen minutter før bussen går, har jeg noen kjappe spørsmål mens jeg prøver å vade igjennom all denne motstridene informasjonen om klimaet.
Budsjettfeil: Flat jord og kald sol
—————————————-
Hvorfor ignorerer du energien absorbert av atmosfæren og fokuserer kun på den som treffer overflaten? Bidrar ikke energi i atmosfæren til temperaturen her på jorda?
Så vidt jeg kan se er delingen på 4 av innkommende energi for å ha en verdi man kan sammenligne med tapet som foregår over hele kloden hele tiden. Hvis du vil sjekke om det kommer inn nok energi til å smelte is er det nok feil tall å bruke.
Jeg lurer også på om du har tatt en halv for mye i ditt eget regnestykke, ettersom sola alltid skinner på en halvpart av jorda, uansett om det er natt eller dag, så tid er fremdeles 1s. Blir det ikke halve overflaten, eller halve tiden, ikke begge deler samtidig?
Atmosfæreeffekt eller drivhuseffekt?
———————————————
Termodynamikkens 1. lov om konstant energi gjelder vel bare i lukkede systemer? Sola og lekkasje ut sørger greit for at vi ikke lever i et lukket system. 2. lov om irreversibilitet faller vel også bort ettersom sola gir ny energi.
Et realistisk alternativ
—————————
Kan du bruke termodynamikkens 1. lov her ettersom det fremdeles ikke er et lukket system, men hele tiden får energi fra sola?
Erling Simonsen
Takk for korreksjonene og spørsmålene.
Jeg mener jeg ikke ignorerer energien (varmen) i atmosfæren og skriver:
«1) Solen: Virkelig innstråling og oppvarming fra en varm sol ved toppen av atmosfæren på 1360 W/m2 (ikke 340 W/m2 som IPPC bruker i sin modell) og gir en basis-oppvarming av jord og atmosfære ettersom både jorden og atmosfæren har en viss varmekapasitet (også N2, O2 etc.)»
Ja, det skal være 1 sekund. Resultatet er likevel riktig 680W/m2 på jordflaten solen skinner på (halve jorden) og dermed 30 C (blind for egen tekstfeil).
Avsnittet burde vært skrevet:
Realiteten er at halve jorden treffes av sollys i løpet av 1 sekund, men stråling ut fra jorden, målt til 340 W/m2, skjer fra hele jorden i det sekundet. Et riktigere uttrykk for stråling inn i løpet av 1 sekund fåes ved å projiserer sollyset på bare en halv flat jord i løpet av det sekundet.
Solenergi (J) inn på halve jorden: 1360 (W/m2) x 1 tid (s) x ½ jordareal (m2) => 680 (W/m2)
Forskjellen er at det er 680 W/m2 som i gjennomsnitt treffer halve jorden med atmosfære i løpet av 1 sekund. Korrigert for albedo (refleksjon o.l fra atmosfæren) på ca. 30 % får man 476 W/m2. Det representerer en temperatur på 30 °C på solsiden, noe som heller ikke er korrekt, men som forklarer at atmosfæren har en utjevnende effekt til gjennomsnittstemperatur på ca.15 °C, og det stemmer bedre med virkeligheten.
FN IPCC bruker termodynamikkens 1. lov når energi inn (solen) = energi ut (stråling), men når man skaper en stråling fra atmosfæren som er dobbelt så sterk som solen bryter de med TD 1. lov.
Stråling fra en kald atmosfære som liksom skal varme opp sin egen varmere kilde (stråling fra en varmere jord) er en reversibel prosess som strider mot TD 2. lov om irreversibilitet.
Når du skriver «En slik selvforsterkende varmeskapende mekanisme strider mot termodynamikkens 1. lov om konstant energi og 2. lov om irreversibilitet» i avsnittet «Et realistisk alternativ» så gjør den da virkelig ikke det? Ettersom sola hele tiden tilfører ny energi er det ikke en selvforsterkende tilbakestrålingseffekt, men heller litt mer av solenergien som har problemer med å slippe ut igjen. Hvis du tar på deg et teppe blir du ikke uendelig mye varmere, men litt varmere ettersom en del av din kroppsvarme holdes igjen.
Drivhuseffekten blokkerer ikke konveksjon som en drivhus gjør, men heller varmestråling, så hvorfor du prater om faktiske drivhus skjønner jeg ikke.
Klimaalarmister sammenligner faktisk atmosfæren med drivhus, se Postma’s artikkel referert til i teksten.
Du har rett i teppeanalogien din, på samme måten som at et hus med godt isolerte vegger er varmere enn ett uisolert gitt konstant energitilførsel; dette betyr ikke at veggen tilfører energi.
Det artikkelen sier om at dette bety at varme strømmer fra kaldt til varmt er feil, det som skjer er at varmeballansen skjer på et høyere temperaturnivå.
Den grafikken sier da heller ikke ikke at varme strømmer fra kaldt til varmt, men at en del varmestråling fra jorda reflekteres tilbake.
Og å sammenligne atmosfæren med drivhus gjør det kansje mulig for vanlige folk å ha en liten mulighet til å forstå noe som helst av hva som foregår uten å være utdannet i feltet.
Hele avsnittet her blir vel egentlig surr, ettersom du ser på energi inn om dagen, mens grafikken tar et snitt over 24 timer. Hele poenget med et budsjett er jo å sammenligne over samme tidsenhet. Jeg skjønner jeg ikke helt hva innvendingen din er, siden dere egentlig har samme verdier.
(inn per 1s * 12*3600)/(24*3600) gir deg (680*12*3600)/(24*3600) = 340 W/m2 som er det som står i grafen.
Korreksjon til korreksjon:
Man må vurdere 1 helt døgn, og da blir innstrålingen på 1/2 jord (m2) i løpet av 1/2 døgn (s)
Det er riktig slik det står.
Ikke enig der. Sola skinner på en halvpart av jorda hele døgnet. Ellers ender du opp med at sola kun treffer en kvart jord, og det stemmer ikke.
Du har rett Simonsen. Avsnittet burde vært omskrevet:
—————
Realiteten er at halve jorden treffes av sollys i løpet av 1 sekund, men stråling ut fra jorden, målt til 340 W/m2, skjer fra hele jorden i det sekundet. For å forklare temperaturen på jorden så er det bedre å ta utgangspunkt i at det er bare halve jorden som solen skinner på i løpet av ett sekund, ikke hele som i IPCC-modellen.
Forskjellen er at det er 680 W/m2 som i gjennomsnitt treffer halve jorden med atmosfære i løpet av 1 sekund.
——————
Resten skal stå og resultatet blir ca 30 C i gjennomsnitt på halvdelen som varmes opp.
Takk for korreksjonen.
Men da har du jo kommet frem til samme tall som i grafikken, bare at du får det til å virke som om grafikken er feil. Den viser snittet over et helt døgn, mens du viser kun dagtid.
IPCC modellen sier heller ikke at sola skinner på hele jorda hvert sekund, men at hvis du tar snittet over 24 timer, ender du på 340 W/m2, akkurat som du gjør. (680 W/m2 i 12 timer) / 24 timer = 340 W/m2.
Det er jo et budsjett som forsøkes illustrert, og da blir det kluss om du bruker forskellige tidsrammer for inn og ut av ‘kontoen’.
Påenget med å bruke 680 W/m2 er å vise at når solen skinner på halve jorden blir det en realistisk temperature i motsetning til å bruke 340 W/m2 på hele jorden, og som gir for lave temperature slik at man må finne opp en «drivhuseffekt».
Der mista du meg.. 340Wm2 i 24 timer er da akkurat like mye energi inn som 680Wm2 i 12 timer?
Når du regner ut resultat temperaturen for grafikken, bruker du da 340Wm2 i 12 eller 24 timer?
Legger du inn 12 timer varmetap når du bruker 680Wm2 i 12 timer?
Hvordan hadde du laget en grafikk som illustrerer hvor mye energi som kommer inn opp mot hvor mye som forsvinner uten å bruke gennomsnitt over et døgn?
Det er når man bruker Stefan-Bolzman til å regne ut global temperatur at man kommer til en alt for lav temperatur ved å bruke IPCC-modellen.
Mitt eksemper er dårlig, men bedre, mener jeg.
Postma’s modell er den mest riktige.
Maxwell fant ut hvordan temperaturen fremkommer allerede på 1800-tallet, uten IPCC sin «drivhusteori» og «tilbakestråling». Dette er bekreftet i nyere artikler som jeg har henvist til i artikkel og kommentar.
Det viser seg at GCM med liten CO2-sensitivitet hittil stemmer best med virkelig temperaturutvikling.
Jammen, IPCC modellen er jo 680 W/m2 om dagen den og, det er bare info-grafikken som har spredt dette utover 24 timer for å demonstrere forholdet mellom energi inn og ut over et helt døgn.
IPCC opererer med dag og natt i sine ‘ordentlige’ modeller, da dette fenomenet neppe er ukjent for dem. 🙂
Du har 680 W/m2 om dagen, og IPCC har 680 W/m2 om dagen, så hva er egentlig innvendingen din?
IPCC bruker 340 W/m2 til å regne ut temperatur på jorden uten drivhuseffekt og tilbakestråling, og får – 18C, og ingen overskuddsvarme å fordele i atmosfæren fra varmeste til kaldere strøk, slik virkeligheten er.
Bare så jeg forstår deg korrekt, når du bruker 680 Wm2 i 12 timer per dag får du 15C, og når IPCC bruker 340 Wm2 over 24 timer får de -18C?
Stefan-Bolzman krever total energi per tidsenhet, så du kan ikke bruke dag-tid energi inn og ignorere natten. Da regner du ut hva som skjer hvis sola treffer hele jorda hele tiden, og det er vel ikke den virkeligheten vi lever i.
Når du så går fra 30C til 15C kan du virkelig basere deg på at det er 0C på andre siden så snittet blir 15C? Hvis ‘basis’ temperaturen der var -20C ender du jo opp på 5C, så hvorfor 0C?
Du har IKKE forstått meg rett. Mitt eksempel viser bare at solsiden blir varmet opp mye mer enn IPCC-modellen. Opplagret varme i jord, hav og atmosfære holder også nattsiden varm. I tillegg har vi «lapse rate» fremkommet av atmosfæretrykket, varmekapasitet og gravitasjon. Mitt eksempel er heller ikke helt riktig (som jeg skriver), men illustrerer at solen har større virkning enn hva IPCC mener i et dynamisk system.
Les Postma, som jeg refererer til, så vil du forstå, hvis du er åpen for en realistisk klimateori.
Og du hopper lett over alt jeg sier.
IPCC er fult klar over at det finnes dagtid, og at sola da kun lyser på den ene siden. Du velger å benytte deg av en forenklet info-grafikk som illustrerer GJENNOMSNITTLIG mengde energi-inn vs ut for å vise at IPCC modellen tar feil. Men IPCC opererer ikke med disse snitt-verdiene i sine ordentlige modeller, dette er kun en illustrasjon beregnet på ikke-forskere for å forklare hva som skjer.
Og når du så benytter deg av Stefan-Bolzmann krever den at du bruker gjennomsnitts-energi. Det sier seg selv at hvis du putter inn en verdi som er mye større enn snittverdien som formelen forutsetter at du ender på et helt annet tall enn andre.
Du kan heller ikke ta 30C som du kommer frem til og så dele på to for å finne snittet, ettersom du da antar en 0C snitt-temperaturen på skyggesiden. Hvor i alle dager har du det tallet fra? 0C er frysepunktet til vann, og har ingen ting med en planets egen-temperatur å gjøre. Hvis det er -50C som er utgangspunktet ender du jo på -20C totalt.
Her er et eksperiment du kan prøve. Bruk Stefan-Bolzmann og løs med kun sol temperatur/radius, jordens avstand fra sola og Stefan-Bolzmanns konstant, og se hva du ender på. (Hint: ca. -18C). Legg merke til at det ikke ble spesifisert hverken dagtid eller snitt energi der, kun temperaturen til sola.
Du henger deg videre opp i en eller annen ‘magisk’ tilbakestråling, som absolutt ikke er magisk, men fult og helt målbar. Sjekk hva et Pyrgeometer er. Sola stråler på andre bølgelengder enn det dette instrumentet måler, og derfor vet vi ganske nøyaktig hva som kommer fra sola og hva som kommer fra andre steder.
Du har også fokusert på flat vs. rund jord, men hvis du tar en 1W laser, en tallerken og en ball med samme diameter, og holder disse i laserstrålen vil jeg gjerne at du forklarer meg hvorfor den runde ballen får mer energi enn den flate. Så lenge diameteren er den samme vil de totalt sett få samme energi mengde.
Du påstår at drivhuseffekten ikke eksisterer ettersom et drivhus hindrer konveksjon, men det eksisterer i vår atmosfære. Merk da at det heter drivhuseffekten, ikke drivhuset, og hvordan et drivhus fungerer fysisk har liten relevans for effekten vi ser.
Du påstår at noe kaldere ikke kan varme noe annet som er varmere, bare bremse nedkjølingen. Teoriene sier ikke at det kaldere aktivt avgir varme til det som er varmere, men at det påvirker temperaturen til det varmere objektet. Utrolig forkenklet og ikke realistisk men en enkel illustrasjon, hva skjer med midtre temperatur hvis du har tre beholdere med en væske intill hverandre som holder -20C, 30C og 100C? -10C, 30C, 100C?
Postma ja.. Da skjønner jeg hvorfor du fokuserer så veldig på dette gennomsnittet han ikke likte. Problemet er bare det at gjennomsnittsverdien fungerer greit i enkle modeller som illustrerer hva som skjer og gir et enkelt estimat av temperatur, men brukes ikke i de ordentlige modellene. Grunnen til at snitt-verdier fungerer til å illustrere hva som skjer er fordi vi har en atmosfære som gjevner ut temperatur over tid, som du selv sier.
Det er flere elementære feil i Postma, og han hang seg også noe veldig opp i det enkle klima-budsjettet som brukes som en illustrasjon for å forklare klimaet. Denne modellen brukes IKKE i de virkelige modellene som faktisk estimerer temperatur, de tar høyde for natt/dag og det aller meste vi faktisk vet om klima.
Jeg er absolutt åpen for realistisk klimateori, men da bør ikke idioter som meg klare å finne feil i ‘bevisene’ som legges frem.
Jeg skrev tidligere i dag en liten kommentar hvor jeg bemerket at delingen på 4 er for å sammenligne med energi ut, spurte om du ikke halverte en gang for mye i utregningen din i «Budsjettfeil: Flat jord og kald sol» avsnittet, ettersom sola hele tiden treffer halve jorda, ikke halve jorda halve tiden, og lurte på om du hadde glemt at sola hele tiden tilfører klimaet energi så det ikke er et lukket system så du ikke kan bruke termodynamikkens 1ste lov i følgende avsnitt.
Hvor ble det av den kommentaren? Dere reklamerte jo akkurat for at dere var en seriøs kritisk røst på forskning.no, så er det ikke lurere å forklare meg hvorfor jeg tar feil i stedet for at kommentaren bare forsvinner?
Jeg har på din første kommentar nedenfor.
Som sagt, nett-leser’n min viste ikke kommentaren min før jeg kom med den på toppen. Sikkert noe cache-snurr, internett er vanskelig.
Faktoren 4 er forholdet mellom innstrålt og utstrålt areal; solen «ser» pi*r2, det stråler ut av hele jordens areal på 4*pi*r2.
1ste lov har ingen problemer med mer innstrålt enn utstrålt energi (eller omvendt). Dette betyr at energi går med til å varme opp systemet («indre energi») inntil en ny varmeballanse inntrer på høyere temperatur.
Jorden er ikke i ballanse, det er hele tiden forskjell på inn og ut energi (f.eks solstråling endrer seg over tid), og lokalt på jorden gjelder det samme; det er derfor vi har vær, jorden prøver kontinuerlig å endre til en ny ballanse.
«Faktoren 4 er forholdet mellom innstrålt og utstrålt areal; solen «ser» pi*r2, det stråler ut av hele jordens areal på 4*pi*r2.»
Akkurat. Og når man da skal lage en grafikk som viser forholdet mellom inn og ut, tar man inn over hele arealet ((Wm2*pi*r2)/4), slik at det får samme målestokk som ut.
Så hva er det som egentlig er problemet det settes lys på i avsnittet «Budsjettfeil: Flat jord og kald sol»? Artikkelen ender jo på 340W/m2 inn i snitt over et døgn den og?
Nå er det verken min artikkel, eller min modell, så opphavsmannen får evt svare på problemet med modellen.
Men slik jeg ser det er modellen OK til mye, men som alle modeller er den en forenkling, i dette tilfelle en grov forenkling gitt at den modellerer en kompleksitet vi ikke er i nærheten av å forstå, og som med alle lettfattelige modeller har folk en tendens til å legge for mye i den, men den er likevel ikke uten verdi. Folk flest forstår ikke avansert matematikk, jeg har selv gjort den feilen å ta utgangspunkt i Navier Stokes, det gikk ikke bra, men heldigvis falt de jeg gjorde det av lasset først, før jeg selv møtte veggen; utrolig hvor for man glemmer gammel kunnskap.
Det er åpenbart at en stasjonær, flat modell med kun gjennomsnittsbetraktninger kommer veldig til kort i å gi detaljert forståelse, men kan likevel formidle en innsikt til folk flest av stor verdi.
Denne tråden er etterhvert blitt lang og uoversiktlig, og med mye diskutabelt både i hovedinnlegg og kommentarer (og jeg sikter ikke til E Simonsens bidrag), at jeg tenker at en amatør kan gjøre dette bedre. Her er mitt beskjedne forsøk:
Tuvnes sier at «jorden er gjort flat, solen er kald med bare 1/4 innstråling, jordrotasjon med dag og natt er utelatt,……». Dette er vanlig stråmanns-taktikk, som muligens slår an for uinnvidde, og antagelig ment å bygge opp under bildet av klimavitenskapen som full av svindel.
Ironisk nok er ikke jorden en gang flat i modellen – modellen er endimensjonal. Men samtidig er modellen et eksempel hva fysikere typisk starter med – de ser på hva man kan få av innsikt/sette av begrensninger basert på en så enkel som mulig modell og de fundamentale bevaringslovene – i dette tilfellet energibevaring.
Målet er å sammenlikne den totale strømmen av innkommende energi med den utgående. Siden jordas overflateareal er konstant, kan man velge å dele på det. Fordelen er da at man får greie tall på noen hundre watt per kvadratmeter. Men tallene representerer fortsatt den totale energistrømmen.
Det er ukontroversielt at den dominerende innkommende energistrømmen er solstråling, og at den dominerende utgående er infrarød varmestråling. Det er disse to strømmene man vil balansere – de må være i likevekt om ikke jordas energiinnhold – og dermed temperatur – skal endre seg.
Når man skal balansere disse energistrømmene er det helt avgjørende at man gjør valg som minimaliserer andre energistrømmer (fordi man skal se bort fra dem). Ser man på en del av jorda, blir spørsmålet om hvor stor energistrømmen er mot andre deler. Ser man på bare dag eller natt, blir spørsmålet hvor mye energi som går til kortvarig oppvarming, osv.
IPCC beregningen baser seg derfor på hele jordkloden, og bruker middelverdi over tid. Det minimaliserer andre energistrømmer – og om Tuvnes vil «fjerner natt og dag». Men dette er som vi skjønner det eneste rimelige valget man kan gjøre med en så enkel modell.
Midlere solintensitet ved jordbanen er omtrent 1360 W/m2. Dette skal så fordeles på jordens overflate, hvor nattsiden får null og solen står med ulik høyde over horisonten på dagsiden. Lett å regne ut, men det enkleste er å innse at strålingen jorden mottar er gitt av arealet av skyggen sett fra sola. Dette er 1/4 av jordoverflaten, og vi må dermed dele med 4 og får 340 W/m2. Dette er altså ikke en «kald sol» (som det harseleres med), men det rette tallet gitt modellens antagelser. Så skal man bare korrigere for jordens albedo – hvor mye solstråling som reflekteres direkte tilbake til rommet – så er man ferdig med solen.
Det neste spørsmålet er så hva temperaturen må være for at tilsvarende energi skal forsvinne ut med infrarød stråling. Antar man en konstant temperatur, får man ut de angitte -18 C.
Nå er det naturligvis en tilsnikelse å anta konstant temperatur, men her får vi hjelp av litt matematikk på ungdomsskolenivå. Det er lett å vise at så snart man tillater variasjon, må middeltemperaturen være lavere. Altså: -18 C er en definitiv øvre grense!
Siden middeltemperaturen på jordoverflaten er omtrent 15 C, betyr dette at deler av infrarød-strålingen som slipper ut til rommet må komme fra høyt oppe i atmosfæren – hvor middeltemperaturen er -18 C eller lavere. Et besnærende og framfor alt robust resultat fra litt enkel fysikk.
Infrarød stråling som kommer fra overflaten når altså ikke ut til rommet – den blir absorbert og sendt ut igjen av drivhusgassmolekyler (og skyer mm) oppe i atmosfæren – de viktigste er som kjent vanndamp og CO2. Når man kommer høyt nok opp i atmosfæren, blir tettheten mindre – det er lengre mellom drivhusgassmolekylene – og sjansen for at strålingen slipper ut øker. Og det skjer altså til fra et område med middeltemperatur på -18 C eller lavere.
Å kvantifisere virkningen av f.eks. fossile utslipp på drivhuseffekten ligger langt utenfor modellen.
Men, denne enkle modellen, som altså består av 5 hovedelementer:
* Energibevarelse
* Jorden energiutveksling med omgivelsene skjer primært med elektromagnetisk stråling
* Ved å midle over hele kloden og tid blir andre energistrømmer neglisjerbare
* Sol-intensiteten ved jordbanen er presist kjent
* Stefan-Boltzmanns lov beskriver utstrålingen
har altså langt på vei som konsekvens at drivhuseffekten finnes. Skal man argumentere mot den, må man angripe et eller flere av disse elementene.
Hvis man som Tuvnes angriper modellen for å ikke være noe den ikke er, eller anvender den på tilfeller den åpenbart ikke kan brukes, som å se bare på dagsiden av jorda, da bedriver man – ja nettopp – kvasifysikk.
Så denne kommentaren først i dag 13/1-16.
Raaen har åpenbart ikke forstått kritikken hvor det viktigste er «tilbakestrålingen» i atmosfæren som skal være dobbelt så stor som solen. Varme kan ikke på noen måte overføres fra kald til varmt, hverken med kontakt, blanding eller stråling, se s. 28 og utover i notatet «Realistisk om CO2, global temperatur og klima» tilgjengelig på Dropbox her: https://db.tt/2i4Q5JSt
Man kan merke seg at Tuvnes foretrekker litt fri synsing om hva Raaen ikke forstår, heller enn å argumentere mot de viktigste punktene i framstillingen.
Mine hovedpoenger står derfor uimotsagt. Det samme gjelder min presisering av hvor Tuvnes farer feil: han prøver seg på en strålingbalanse uten å ha kontroll på andre energistrømmer.
Tuvnes påpeker «Varme kan ikke på noen måte overføres fra kald til varmt, hverken med kontakt, blanding eller stråling«. Det er vanskelig å være uenig i dette; dette er jo grunnlagsstoff man lærer på videregående.
Men jeg ser ikke hvorfor dette er relevant i forhold til det jeg skrev, eller drivhuseffekten mer generelt. Det er ingen fysikere som hevder at drivhuseffekten innebærer nettooverføring av varme fra et kaldt til et varmt legeme; poenget er at drivhusgassene virker som et strålingsskjold som reduserer varmetapet fra overflaten.
«Strålingsskjold» var et nytt begrep for meg. Kan du enten i detalj redgjøre for hvordan dette «strålingsskjoldet» virker rent fysisk, alternativt henvise til seriøs, fagfellevurdert, eventuelt grunnleggende fysikklitteratur av renomerte forfattere som f.eks. R.P. Feynman, J.M. Maxwell eller tilsvarende, hvor denne «strålingsskjold»mekanismen er beskrevt i detalj?
Et termisk strålingskjold er velkjent fra lavtemperaturfysikken.
Kan jeg anbefale at man googler f.eks
thermal radiation shield
eller
radiation shield NMR He
eller
radiation shield dewar
Da finner man blant mye annet denne presentasjonen fra FermiLab, hvor man på side 14 finner illustrasjon av et multi-lag strålingsskjold, og formler for beregning. Videre får man forklart forskjellen på et aktivt og et passivt skjold.
Videre finner man et istykkerplukket NMR instrument hvor man kan se innmaten, herunder strålingsskjoldet.
Eller beskrivelse av et infrarødt spektrometer fra MIT: Se kapittel 6.
Flere artikler i Wikipedia nevner begrepet, f.eks.: https://en.wikipedia.org/wiki/Vacuum_flask https://en.wikipedia.org/wiki/Cryostat
Dette var en haug med referanser som overhodet ikke adresserer CO2 som strålingsskjold. Referansene går heller ikke inn på den eller de faktiske fysiske mekanismen(e) som må være tilsted for at CO2 eventuelt skal kunne fungere som et strålingsskjold, enten alene eller i samvirke med andre molekyler i den blandede gassen som atmosfæren består av.
Jeg bad deg om referanser til grunnleggende fysikk og hintet om hva jeg legger i det.
Jeg lette fort etter noe av Feynman på dette, uten å lykkes.
Men jeg tenker at jeg hadde noe bedre: Praktisk bruk i virkelige instrumenter, også kommersielle. Fra MIT, FermiLab og Jeol. Dette er altså veletablert strålingsfysikk i daglig bruk; ikke noe eksotisk man trenger en av de store enerne til å gå god for.
Tenker man seg to plater i vakuum, en på 300 K en på 0 K, vil det gå en energistrøm fra den varme til den kalde. Setter man inn en fullstendig absorberende plate mellom, vil energistrømmen halveres. «Strålingskjoldet» stopper all stråling fra den varme, og stråler så ut begge veier i forhold til sin temperatur. Strålingen mot den varmere platen reduserer da netto varmefluks fra den varme flaten til det halve.
Så er abstraksjons-evnen utfordres: Hva i all verden har et tynt blikk-bur («strålingskjoldet») inne i et MR-instrument med atmosfæren å gjøre?
Det er lett å peke på forskjeller: Drivhusgassene er ikke et tynt lag, men spredd ut i atmosfæren. Det foregår andre prosseser som konveksjon og kondensering av vanndamp. Gassmolekyler vekselvirker med stråling på en annen måte enn metaller.
Men det er en fundamental likhet: Drivhusgassmolekylene absorberer stråling, og sender ut igjen basert på sin temperatur.
Det er det fundamentale med drivhuseffekten: Det faktum at drivhusgassmolekylene absorberer og sender ut igjen varmestråling reduserer energistrømmen fra jordoverflaten og ut i verdensrommet. Svært analogt «strålingsskjold» i lavtemperaturfysikken.
Sagt på en annen måte: Siden utgående stråling må tilsvare innkommende, blir jordoverflaten varmere enn den ville vært uten drivhuseffekten.
CO2 molekyler alene, eller sammen med andre molekyler, stopper ikke varmen fra å stråle ut av atmosfæren. Mye tyder på at CO2 er irrelevant for både klima og temperaturen på jorden. Grunnen er bl.a at varmestrålene den absorberer «forbrukes», litt til kinetisk energi, resten ved at energien stråler til alle kanter. Med dagens CO2 nivå er energien oppbrukt, eller forringet så mye at varmen etter 10 meter ikke lenger kan påvises/måles.
Over 30% av all infrarøde stråler går dessuten bare utenom CO2 molekylene i atmosfæren, og i den høyden er temperaturen fra -38 C. – -42 C. (The Hot Spot, 6 – 12 km. over ekvator, 30 grader nord/sør). I virkeligheten kan ikke noe som er fra minus 38 C. til minus 42 C. varme opp noe som er både 50 og 60 C. varmere.
Ikke virker CO2 som en dyne heller, den forsinker ikke varmetapet på noen måter. Temperaturen på jorden bestemmes av 4 ting, sola, tyngdekraft, tetthet og masse.
«Determine the surface temperature
For Earth, surface pressure is 1 bar, so the ERL is located where the pressure ~0.5 bar, which is near the middle of the ~10 km high troposphere at ~5km. The average lapse rate on Earth is 6.5C/km, intermediate between the 10C/km dry adiabatic lapse rate and the 5C/km wet adiabatic lapse rate, since the atmosphere on average is intermediate between dry and saturated with water vapor.
Plugging the average 6.5C/km lapse rate and 5km height of the ERL into our equation (6) above gives
T = -18 – (6.5 × (h – 5))
Using this equation we can perfectly reproduce the temperature at any height in the troposphere as shown in Fig 1. At the surface, h = 0, thus temperature at the surface Ts is calculated as
Ts = -18 – (6.5 × (0 – 5))
Ts = -18 + 32.5
Ts = 14.5°C or 288°K
which is the same as determined by satellite observations and is ~33C above the equilibrium temperature with the Sun.
Thus, we have determined the entire 33C greenhouse effect, the surface temperature, and the temperature of the troposphere at any height, entirely on the basis of the 1st law of thermodynamics and ideal gas law, without use of radiative forcing from greenhouse gases, nor the concentrations of greenhouse gases, nor the emission/absorption spectra of greenhouse gases at any point in this derivation, demonstrating that the entire 33C greenhouse effect is dependent upon atmospheric mass/pressure/gravity, rather than radiative forcing from greenhouse gases.
The greenhouse gas water vapor does have a very large negative-feedback cooling effect on the surface and atmospheric temperature by reducing the lapse rate by half from the 10C/km dry rate to the 5C/km wet rate. Increased water vapor increases the heat capacity of the atmosphere Cp, which is inversely related to temperature by the lapse rate equation above:
dT/dh = -g/Cp
Plugging these lapse rates into our formula for Ts above:
Ts = -18 – (10 × (0 – 5)) = 32C using dry adiabatic lapse rate
Ts = -18 – (5 × (0 – 5)) = 7C using wet adiabatic lapse rate [fully saturated]
showing a cooling effect of up to 25C just from changes in the lapse rate from water vapor. Water vapor also cools the planet via evaporation and clouds, and which is confirmed by observations. Water vapor is thus proven by observations and theory to be a strong negative-feedback cooling agent, not a positive-feedback warming agent as assumed by the overheated climate models to amplify warming projections by a factor of 3-5 times.
What about CO2? At only 0.04% of the atmosphere, CO2 contributes negligibly to atmospheric mass and only slightly increases the heat capacity Cp of the atmosphere, which as we have shown above, is inversely related to temperature. CO2 would thus act as a cooling agent by slightly increasing troposphere heat capacity. Increased CO2 also increases the radiative surface area of the atmosphere to enhance outgoing radiation to space, analogous to putting a larger heat sink on your microprocessor which increases radiative surface area and convection to cause cooling.
It is well-known that CO2 and ozone are the primary cooling agents of the stratosphere up to the thermosphere, but even the warmist proponents are unable to agree on a coherent explanation why CO2 would assume the opposite role of a warming agent in the troposphere. As the mass/gravity/pressure greenhouse theory shows, and just like water vapor, CO2 also acts to cool the troposphere, and the rest of the atmosphere by increasing radiative surface loss and outgoing radiation to space.
Millions of weather balloon observations confirm that there is no greenhouse gas-induced «hot spot» in the mid-upper troposphere, which is the alleged «fingerprint of AGW.» The 2nd law of thermodynamics principle of maximum entropy production also explains why such a «hot spot» will not form. However, observations do show a cooling of the stratosphere over the satellite era, which would be consistent with increased CO2 increasing outgoing radiation to space. Observations also show an increase of outgoing longwave radiation to space over the past 62 years, which is entirely consistent with increased outgoing radiation from greenhouse gases and a decrease of «heat trapping», the opposite of AGW theory.
In essence, the radiative theory of the greenhouse effect confuses cause and effect. As we have shown, temperature is a function of pressure, and absorption/emission of IR from greenhouse gases is a function of temperature. The radiative theory tries to turn that around to claim IR emission from greenhouse gases controls the temperature and thus pressure and heat capacity of the atmosphere, which is absurd and clearly disproven by basic thermodynamics and observations. The radiative greenhouse theory also makes the absurd assumption a cold body can make a hot body hotter, disproven by Pictet’s experiment 214 years ago, the 1st and 2nd laws of thermodynamics, the principle of maximum entropy production, Planck’s law, the Pauli exclusion principle, and quantum mechanics. There is one and only one greenhouse effect theory compatible with all of these basic physical laws and millions of observations. Can you guess which one it is?
Update: The atmospheric center of mass assumption in step 2 above also appears to be applicable to Titan, the closest Earth analog with a thick atmosphere in our solar system. For Titan, the surface temperature is 94K, equilibrium temperature with the Sun is 82K, and surface pressure is 1.47 bar.
Thus, the center of mass of the atmosphere is located at ~1.47/2 = ~0.74 bar, which observations show is where Titan’s atmospheric temperature is ~82K, the same as the equilibrium temperature with the Sun.» hockeyschtick.blogspot.no/2014/11/derivation-of-entire-33c-greenhouse.html
En annen måte å sjekke matematikken finner du her, ref.: http://claesjohnson.blogspot.no/2015/02/venus-vs-earth-atmospheric-mass.html
Vi trenger heller ikke stoppe der, det er skrevet masse om hvordan og hvorfor menneskeskapt global oppvarming ikke er mulig. 4 gode grunner ..
«Four Points That Prove Global Warming Cannot Occur
Point 1. Climatologists Missed the Dilution Factor. There are 2,500 air molecules around each CO2 molecule, because the total amount of CO2 in the air is 400 parts per million. Therefore, each CO2 molecule must be 2,500°C to heat the air 1°C—an impossibility.
No molecule can have a temperature much different than nearby emitting surfaces or molecules. Using the Stefan-Boltzmann constant to determine radiation from the earth’s surface, as climatologists do, shows the CO2 molecules to be heated 5.73°C. The CO2 temperature misses the required 2,500°C by a factor of 436.
If dilution were the only error, it would not have been overlooked. But the entire subject of global warming is such a total contrivance at the scientific level that nothing real is being studied.
Point 2. Claimed Radiation is that of White Hot Metals. The amount of energy given off by the surface of the earth is claimed to be 79% radiation and 21% conduction and vaporization, as indicated by the Kiehl-Trenberth model published in the documents of the IPCC. Only white hot metals give off that much radiation in an air environment.
A slight correction appeared in the NASA energy budget, which shows 41% of the energy leaving the earth’s surface to be radiation, which again is on the order of white hot metals. In actuality, the cool surface temperature of 15°C global average, with a rough surface and some wind, would emit about 1-3% of its energy as radiation. The exact amount determines the amount of radiation available to be converted into temperature increase as global warming. Guessing that wildly on radiation is guessing that wildly on global warming, and being off by a factor of 40 on the radiation is being off by a factor of 40 on the global warming.
Point 3. Air Has No Heat Capacity. To heat oceans with air requires a ratio of 3483 by volume for same temperatures. The heat capacity for air is 1.2 kj/m³/°C, while for water it is 4180 kj/m³/°C. To heat the oceans 0.2°C to a depth of 350 meters would require air losing 0.2°C to a height of 1,219 kilometers (at constant surface pressure). That’s 100 atmospheres. The oceans cannot be heated by the atmosphere.
Melting ice with air is even more absurd, as an additional «heat of fusion» is required, which is 334 kj/kg, which is an additional 278,000 m³ of air per °C per m³ of ice. In other words, air in contact with ice sucks the heat out of the air with no effect upon the ice. With a small amount of ice and a lot of air, the cool air gets replace with warm air, but on a global scale, the replacing does not occur. It means ice melting has nothing to do with global warming.
Himalayan glaciers are stable, as the IPCC admitted after a false citation, because low level ice melted since the last ice age, 12,000 years ago, and the ice that is left is at such a high elevation that warm air cannot get to it.
If climatologists would have missed these numbers by a little bit, there might be an argument. They didn’t miss it by a reasonable enough amount to call it science.
Point 4. Radiation Goes Around Greenhouse Gases. The atmosphere is cooled by radiation which goes around greenhouse gases. The amount going around doesn’t matter. A gate half open won’t keep in half the sheep. The cooling occurs until equilibrium is established with the amount of energy coming in from the sun.
The amount of radiation going around greenhouse gases is said in Wikipedia to be 15-30%. Calculations by climatologists are based upon none going around. They calculate the amount of radiation getting to the top of the atmosphere using «radiative transfer equations.» Those equations cannot account for equilibrium, which is an adjustment of every influence upon temperature.
If the amount going around were calculated without equilibrium, there would be a 100% error in the range (15-30%), while the product of the radiative transfer equations is said to have about 1% error. That product serves as the primary effect by carbon dioxide, which no one in science questions. Only secondary effects are argued.
But the gate is not 15-30% open. Each molecule in the atmosphere radiates energy, with 15-30% going directly into space. That which is absorbed by greenhouse gases is re-emitted with 15-30% going into space. It means the gate is about 99.99% open. The atmosphere cools as fast as heat enters it leaving very low temperatures in equilibrium with the sun’s energy. The equilibrium temperatures are very cold, because heat leaves in all directions during all hours, while it enters from one direction, half the time. The energy from the sun lands on the surface (mostly), while it leaves from the entire atmosphere at a depth of 12-15 kilometers ..» nov79.com/book/chapter3.html