Klodens første klimaflyktning

Nå har vi fått klodens første klimaflyktning etter at President Gotabaya Rajapaksa flyktet fra Sri Lanka til Singapore. En rasende befolkning hadde gjort opprør mot en selvutslettende klimapolitikk som førte til bankerott i denne øystaten. Her er bakgrunnen for at det gikk ad dundas på litt over ett år.

Klimaflyktninger som skremsel

Tradisjonelt har klimaindustrien skremt oss med at våre CO₂-utslipp skal føre til at kloden oversvømmes av klimaflyktninger, hvor også FNs UNEP «United Nations Environment Programme» deltar, og vi har til og med en norsk forskningsgruppe som har spesialisert seg på dette. UNEP GRID i Arendal var tidlig ute i 2005, med profetier om 50 millioner klimaflyktninger innen år 2010. Dette var folk rammet av ymse former for klimaendringer som f.eks. stigende havnivå, flere orkaner og annet ekstremvær. Fantasien var godt utviklet i Arendal, men da det i beste fall bare var en eneste klimaflyktning i 2010 prøvde GRID-A å gjemme bort fadesen ved å slette den delen av eget nettsted.

Hr. Ioane Teitiota fra Kiribati ble i 2015 deportert, da Høyesterett på New Zealand ikke aksepterte ham som klimaflyktning, og Aftenposten skrev om dette i et av avisens sjeldne redelige klimaoppslag). Siden har kloden vært uten klimaflyktninger, inntil juli 2022.

Det er velkjent politisk strategi å utvikle frykt i store befolkningsgrupper for oppnå støtte til politiske tiltak.

Ole Henrik Ellestad, sept. 2017 i Klimanytt 206

Gotabaya Rajapaksa, som nå sitter i Singapore etter sin flukt 13.juli via Maldivene, er lederen av Rajapaksa-dynastiet som lenge har hersket over Sri Lanka (detaljer i BBC). Rajapaksa er en sjelden art innenfor klimaflyktninger, en art de ikke kunne tenke seg eksistensen av i klimaindustrien – klimapolitikerflyktningen.

Sri Lanka – bankerott av klimatiltak

Voldsomme protester har foregått siden mars måned, og rasende folkemengder har okkupert både statsministerens residens, og presidentpalasset. Både statsminister og president har trukket seg fra sine stillinger. Hvordan og hvorfor kom landet dit? Klima er viktigste svar.

Det startet 26.april 2021 med kunngjøringen om at Sri Lanka nå ville forby import av kunstgjødsel og insektmidler, med virkning allerede fra mai. Bøndene skulle heretter dyrke sine avlinger økologisk. Dette var et klimatiltak kategorisert som bærekraftig nitrogenforvaltning, for å få ned utslipp av både metan og CO₂. Kunstgjødsel er bannlyst i mange politiske miljøer, siden den produseres av naturgass. Sri Lankas president holdt en tale på COP26 i Glasgow på senhøsten hvor han skrøt uhemmet av landets klimapolitikk.

Samtidig skulle Sri Lanka satse på fornybar energiforsyning (målet var 70 % fornybart i 2030), og importen av drivstoff ble redusert. Mangel på drivstoff førte raskt til sterk prisoppgang på det lille som var å få kjøpt, og rullerende strømutkoblinger ble raskt den nye normalen. Mye av skylden for fadesen ligger hos vestlige miljø-NGOer som lenge har vært fanatiske motstandere av både insektmidler og kunstgjødsel. Grønne fanatikere har for lengst infiltrert både Klimapanelet, finanssektoren og vestlige lands klima- og miljøforvaltning. Resultatet er at utfasing av insektmidler og kunstgjødsel nå er i erd med å bli en del av vestlige lands klimatiltak, til tross for at all erfaring lenge har vist (Snoen i Bistandsaktuelt) at det gir vesentlig mindre avlinger.

Dette klimatiltaket førte snart til kollaps i landets landbruk, som direkte eller indirekte sysselsatte 15 av landets 21,5 millioner innbyggere. 1/3 av jordbruksarealet ble lagt brakk da bøndene manglet gjødsel, manglet kunnskap om økologisk jordbruk eller fordi de antok det ikke ville lønne seg uten gjødsel. Risavlingen sank med 20 % og landet som normalt er selvforsynt med ris, måtte importere ris for 450 millioner USD. Prisen på ris gikk opp 50%, mens gulrøtter og tomater fikk 5-doblet prisen, og stort sett alt annet av mat ble også dyrere. Viktigere var svikten i teavlingen, som er landets store eksportvare, med normale eksportinntekter på 1,3 milliarder USD. Her var reduksjonen i eksporten 18 %.

Eksisterende lagre av kunstgjødsel gjorde at nedgangen ikke ble større, og i august ble det etter de første protestene kranglet om unntak til gummi- og teplantasjene for enkelte typer importert kunstgjødsel. UREA-gjødsel var blant typene som fortsatt var forbudt å importere, ifølge France24. Først i november innså regjeringen tabben, men da var det for sent. Statskassen var tom.

Sri Lanka ble samtidig rammet av Covid-pandemien og en drastisk nedgang i turismen, landets viktigste inntektskilde. Investeringer i fornybar energi og annen infrastruktur fortsatte, finansiert med økende utenlandsgjeld landet slet med å betjene. Regjeringens skatterabatt til store grupper, for å få fart på økonomien igjen, førte bare til at landets valutareserver forsvant i et rasende tempo, siden krisen allerede var et faktum.

Sri Lanka stanset betaling av renter og avdrag på utenlandsgjelden i april, og landet erklærte seg offisielt som bankerott i mai. Drivstoff som diesel, bensin og gass, samt medisiner er ikke å oppdrive fordi landet ikke kan betale for importen, og kreditt er det få som gir nå. INF trenger mange måneder på å åpne for økonomisk nødhjelp til landet.

Katastrofale klimatiltak i flere land

Denne typen klimatiltak har blitt introdusert i flere land, og både Ghana og Syd-Afrika er nå med sin fornybarsatsning ute av stand til å holde ved like en normal elektrisitetsforsyning til sine innbyggere.

Bærekraftig nitrogenforvaltning skal nå innføres både i Nederland og Spania og bøndene i disse landene har forlengst innsett at klimatiltakene er en eksistensiell trussel mot deres gårdsbruk. Flere andre EU-land vurderer dette so et nødvendig klimatiltak. Vi kommer tilbake til situasjonen i Nederland med det første, for også der kan regjeringen bli nødt til å gå av dersom pågående opprør mot klimapolitikken fortsetter.