Det nærmer seg klimatoppmøtet i Paris og aktørene i klimakriseindustrien kommer med stadig sykere utspill både ute og hjemme. Kanskje ikke så rart, siden det står mange arbeidsplasser på spill i denne industrien. Her er noen saker som er aktuelle nå.
Blir det mer eller mindre arktisk mygg med klimaendringene?
Mygg har lenge vært et populært klimaskremsel, spesielt i forbindelse med malaria. Til slutt ble Klimapanelet drevet på retrett med malaria tøvet og selv hos forskning.no ble det for få år siden slått fast at vi får færre mygg grunnet såkalte klimaendringer. I denne studien er det utført godt, gammeldags biologiarbeide på det nordøstlige Grønland med klikkteller og fangst av 150.000 insekter over en rekke år hvor temperaturen steg 2,5 grader. Konklusjonen er entydig: Det blir færre insekter i Arktis med global oppvarming.
En helt ny modellstudie publisert av Royal Society derimot forteller oss det motsatte etter innledende feltstudier på det vestlige Grønland. Tydeligvis er det en helt annen type mygg der, eller vi har å gjøre med en annen type forskere som produserer det som forventes av dem; en modellstudie som viser at ikke bare vil myggen bli mer tallrik, den vil vokse raskere og spise opp reinsdyrkalvene. Perfekt for oppkjøret mot Paris-konferansen. Heller ikke på WUWT blir dette tatt veldig seriøst, men det beste presseoppslaget til nå er i The Register..
Tydeligvis var en av forskerne en smule redd for arktisk mygg: «De er nådeløse. De stopper ikke. De bare fortsetter å gå etter deg» ifølge NRK/Finnmark som selvfølgelig er på sporet når det dukker opp en mulighet til å komme med mer tøv om klimaet.
Mer katolske enn paven!
Klimaforskningen er i ferd med å dele seg i flere segmenter før Paris-konferansen i spørsmålet om pausen eller opphøret i global oppvarming. Du har hovedgruppen som inluderer det store flertallet inklusive klimapanelet som aksepterer dataene og pausens eksistens. Så har du uteliggerne som blåser bort hele pausen med at vise til å 2015 kommer til å bli det varmeste året noensinne, for deretter å snakke varmt og lenge om naturfenomenet Et Nino som ikke har noe som helst med våre utslipp av CO2 å gjøre og som heller ikke (KN 120) produserer en varmere klode. Pussig nok er det helt slutt på det gamle respektable praksisen med å vente til året er omme før man utroper det til et rekordår, men klimavitenskap er ikke som annen vitenskap.
Mest eksotiske er den minoriteten blant forskerne som ikke aksepterer at vi har hatt en pause i den globale oppvarmingen og lener seg på urbane lavkvalitetsdata forurenset av urbane varmeøyer, bruk av ugyldige statistikkmetoder eller andre kreative krumspring. De motsier dermed selveste klimapanelet som analyserte over 4 sider i WG1 i siste hovedrapport hvilken signifikans pausen hadde. Fra før er det kjent at Kevin Trenberth (IPCC hovedforfatter 2001-2007) mente man måtte anse pausen som signifikant etter 17 års pause, og tyske Hans von Storch ville forkaste modellene og se på alternative teorier når pausen var 20 år gammel. Her er Von Storchs åpenhjertige intervju i Der Spiegel.
«Debunking the climate hiatus»
er tittelen på den siste i rekken av slike studier som er mer katolske enn klimapanelet. Studien er utført ved Stanford Universitetet i California og hausset opp etter alle kunstens regler. Igjen er det forskning.no som har bitt på agnet her hjemme først og de har med stor omhu konsultert aktørene i klimakriseindustrien her hjemme. Det er som vanlig helt utenkelig for journalisten å henvende seg til noen som kan mistenkes for å ha kjetterske meninger om klimaet vårt.
Pussig nok går de forespurte rundt grøten (begge de spurte er kjent for sin betydelige lojalitet til klimapanelet) og velger den minste motstands vei. Her slår man inn åpne dører, pausen er over. Det pinlige faktum er at det skal mer til enn ett varmt år for å endre trenden etter en pause som snart har vart i 20 år.
Er de statistiske metodene i studien gyldige?
Hvorfor har studien neglisjert satellittmålt temperatur?
Hvilken statistikk-kompetanse har denne forskergruppen?
Vi kommer tilbake med statistisk analyse av denne studien, både hjemlige og internasjonale statistikere ventes å se nærmere på dette i nær framtid.
Skremmende klima-McCarthyisme fra USA
USA har lenge har steile fronter i klimaspørsmålet, og enkelte har forsøkt å bruke RICO-loven (Racketeer Influenced and Corrupt Organizations Act) som rettet seg mot mafiaaktivitet, mot politiske motstandere. Siste nytt er at det er skrevet et brev til riksadvokaten og presidenten i USA hvor 20 IPCC-lojale forskere 1.september forsøker å kneble alle forskere som har andre meninger om klimaet. Brevet er gjengitt i sin helhet hos Judith Curry, og allerede omtalt her hjemme hos Hegnar online.
Den voksende USA-motstanden mot de ensidige og udokumenterte påstandene fra klimakriseindustrien gjør flere av aktørene stadig mer desperate. Blant de brukte metodene finner vi hjemmesnekret statistikk, data tatt ut fra løse luften, sensur og falske dokumenter.
Kreativiteten blir stadig mer påtagelig og nå er det tid for klima-inkvisisjon med skandaløs behandling av alle med tegn til avvikende vitenskelige meninger. Ytringsfriheten er ikke lenger en selvfølge for akademikere. Hverken i USA eller i Norge.