Klimaregjeringer blir autoritære

Dette innlegget er hentet fra Clintel.org. og er gjengitt i samsvar med deres ønske.
I denne episoden av podkasten Heretics intervjuer programleder Andrew Gold energianalytiker Kathryn Porter om konsekvensene av netto null [Net Zero]-energipolitikk, offentlig frykt rundt klimaendringer, skjørheten i de europeiske strømnettene og de bredere politiske og kulturelle implikasjonene av klimafundamentalismen.

Clintels sammendrag:

Porter starter med å advare om at dagens energipolitikk kan skape alvorlige risikoer for vanlige mennesker. Hun hevder at dyre og usikre energisystemer allerede har dødelige konsekvenser, og viser til overdødeligheten om vinteren knyttet til energifattigdom i Storbritannia og dødsfall i forbindelse med det spanske strømbruddet i april 2025. Tidlig i samtalen sier hun rett ut: «Jeg prøver å skremme folk, for den veien vi er på har konsekvenser som faktisk er skremmende.»

Ifølge Porter undervurderer beslutningstakere og mediehus farene som skapes av upålitelige energisystemer og stigende strømpriser. Hun påpeker at tusenvis av dødsfall knyttet til energifattigdom i Storbritannia får langt mindre oppmerksomhet enn klimaprognoser i en fjern framtid.

Overdrevet klimabudskap
Et hovedtema gjennom hele intervjuet er Porters kritikk av det hun ser som overdrevet klimabudskap. Hun hevder at medier rutinemessig framstiller vanlige værhendelser som bevis på en klimakatastrofe, noe som bidrar til utbredt frykt i befolkningen. Hun latterliggjør sensasjonelle overskrifter om rekordtemperaturer og kritiserer påstander om at «havene koker», og mener slik retorikk er vitenskapelig misvisende og emosjonelt manipulerende. Porter understreker gjentatte ganger at hun ikke benekter klimaendringene som sådan, men mener den offentlige debatten mangler proporsjoner og vitenskapelig kunnskap. Hun insisterer på at «Det finnes ingen bevis for at vi nærmer oss en eksistensiell trussel fra klimaet», og hevder at klimarisiko ofte overdrives av politikere og journalister.

Samtalen beveger seg deretter over til psykologien bak miljøpolitikk. Porter antyder at mange tilhengere av aggressiv netto null-politikk nå har begynt å se på klimaendringene som en eksistensiell trussel, som noe som rettferdiggjør ekstreme tiltak. Hun sammenlikner intensiteten i moderne klimaaktivisme med religiøs iver og trekker historiske paralleller til den protestantiske reformasjonen og den spanske inkvisisjonen. Ifølge henne blir folk villige til å støtte skadelig politikk fordi de tror de hindrer en større katastrofe i framtiden. Hun mener klimapolitikk i økende grad likner et moralsk korstog der dissidenter behandles som nær kjettere.

Ikke kost-nytte-analyser
Ett av Porters hovedargumenter er at klimapolitikk ofte ignorerer kost-nytte-analyse. Regjeringer sammenlikner sjelden de økonomiske og sosiale kostnadene ved stanse bruk av fossil energi med de skadene de prøver å forhindre. Hun kritiserer mål som å begrense oppvarmingen til én grad Celsius eller å nå netto null innen 2050 som vilkårlige politiske mål snarere enn vitenskapelig solide referansepunkter. Etter hennes syn styres politikerne mer av ideologi enn av pragmatiske vurderinger av menneskelig velferd.

Intervjuet utforsker også hvordan frykt og medienarrativer påvirker opinionen. Porter hevder at mange innbyggere mangler den vitenskapelige og matematiske bakgrunnen som trengs for å kritisk vurdere klimapåstander. Hun sier at folk derfor blir sårbare for emosjonelt ladede overskrifter og politisk budskap. Hun peker også på at mange dramatiske klimaspådommer fra tidligere tiår aldri slo til, og nevner advarsler om at London eller Nederland ville være under vann nå, eller at Arktis ville bli isfritt om sommeren. For Porter undergraver disse mislykkede spådommene tilliten til offentligheten og viser farene ved å forenkle svært komplekse klimasystemer.

Strømbrudd
En stor del av intervjuet handler om strømnett og blackouts. Porter forklarer i detalj hvordan moderne fornybar-tunge kraftsystemer fungerer og hvorfor de blir stadig mer sårbare. Med det spanske strømbruddet som et typisk eksempel beskriver hun hvordan en defekt solcelleomformer skal ha skapt forstyrrelser i nettet som førte til omfattende kollaps. Hun forklarer at fornybarsystemer er avhengige av elektroniske omformere for å synkronisere med vekselstrømsnettet, og at disse systemene kan koble seg ut raskt ved ustabilitet.

Porter spår at liknende nettfeil kan bli vanligere over hele Europa. Hun viser til Spania som et eksempel på et system som allerede viser tegn til stress. Hun forklarer hvordan negative strømpriser kan føre til at solkraftverk plutselig stopper produksjonen, noe som reduserer tilbudet og destabiliserer nettets frekvens. Når frekvensen faller for lavt, kobler automatiske beskyttelsessystemer ut generatorer for å unngå fysisk skade – noe som potensielt kan forårsake omfattende strømbrudd på sekunder. Porter mener det skotske kraftsystemet allerede er under press og advarer om at kombinasjonen av uregelmessig produksjon, utilstrekkelig nettverk og synkende vanlig kraftkapasitet til slutt kan føre til et stort blackout lik det i Spania.

Mer komplisert
Et annet hovedtema er transformasjonen av Storbritannias strømmarked siden privatiseringen på 1980-tallet og reformene fra 2000. Porter forklarer at det har blitt dramatisk mer komplisert å balansere det moderne nettet fordi kraftproduksjonen nå er spredt over tusenvis av fornybare anlegg i stedet for et relativt lite antall store konvensjonelle kraftverk. Hun nevner at National Energy System Operator kan utstede titusenvis av balanseringsinstruksjoner i visse perioder, og at kostnadene ved å balansere nettet har steget kraftig.

Sosiale konsekvenser
Intervjuet vender stadig tilbake til de sosiale konsekvensene av energipolitikken. Porter hevder at netto null i bunn og grunn er «et totalt luksus-synspunkt» som hovedsakelig holdes av velstående samfunn som aldri har opplevd ekte energiusikkerhet. Med henvisning til samtaler med afrikanske delegater på internasjonale konferanser sier hun at mange utviklingsland prioriterer industrialisering og fattigdomsbekjempelse framfor klimamål. Hun forklarer at tilgang til billig naturgass i mange fattigere land sees på som essensielt for økonomisk vekst, industrialisering og matproduksjon.

Avhengigheten av olje
Samtalen understreker samfunnets dype avhengighet av fossile brensler. Porter påpeker at olje ikke bare brukes til transport og energi, men også i sykehus, plast, medisinsk utstyr, legemidler og utallige industrielle produkter. Hun mener mange undervurderer hvor integrert hydrokarboner er i det moderne samfunnet. Hun viser til at nesten alle komponenter inne i et sykehus – fra gulv og vegger til sprøyter og medisiner – er avhengig av oljebaserte materialer.

Vind og sol er ikke gratis
Økonomien rundt fornybar energi får sterk kritikk fra Porter. Hun imøtegår påstanden om at fornybar energi er billig i seg selv. Som hun sier: «Folk tror fornybar energi er billig fordi vinden og sola er gratis.» Hun hevder at selv om vinden og sola ikke koster noe, er infrastrukturen som trengs for å omdanne dem til pålitelig strøm, enormt dyr. Ifølge Porter bruker regjeringer milliarder på subsidier til fornybar produksjon, samtidig som de fortsatt er tungt avhengige av gasskraft som støtte for å sikre pålitelighet når været ikke kan levere strøm.

Hun argumenterer videre for at fornybarsystemer krever massive investeringer i nettverk fordi vind- og solkraftverk er geografisk spredt og produserer uregelmessig. I motsetning til dette kan konvensjonelle gasskraftverk produsere store mengder strøm fra relativt kompakte anlegg koblet direkte til eksisterende infrastruktur. Disse tekniske og logistiske realitetene blir ofte ignorert i den offentlige debatten, hevder hun.

Ikke global konspirasjon
Den politiske dimensjonen ved netto null blir stadig mer sentral i den siste delen av samtalen. Porter antyder at eliter og beslutningstakere er skjermet fra den økonomiske smerten som følger av dyre energipolitikk. Likevel avviser hun ideen om en koordinert global konspirasjon. I stedet mener hun at politiske ledere oppriktig tror de handler til folkets beste, selv om politikken deres rammer fattige borgere hardest. Problemet er etter hennes tolkning mindre ond vilje enn ideologisk overbevisning kombinert med manglende personlig erfaring med økonomiske utfordringer.

Statslederne blir autoritære
Dette leder over til en bredere diskusjon om statlig makt og ytringsfrihet. Porter hevder at vestlige regjeringer i økende grad forsøker å kontrollere den offentlige samtalen, spesielt rundt klimapolitikk. Hun viser til eksempler fra Canada, EU og Storbritannia, og mener regjeringer blir mer villige til å begrense ytringsfriheten samtidig som de aksepterer økende økonomisk dysfunksjon. Hun advarer om at samfunn som går inn i perioder med stor politisk og økonomisk motstand ofte blir mer autoritære. «Hele modellen begynner å rakne.»

Oversatt av redaksjonen.
Hele podkasten kan avspilles her.