Klimakrisen i valgkampen
Nettavisens Gunnar Stavrum skrev 5. juni et alvorlig varsko til norske politikere om manglende klimainnsats for å redde kloden.
Stavrum innså at det er «grunnleggende fornuftig» å bruke mest penger der de gir mest klimakutt per milliard, og at det er i utlandet. Stavrum er ikke opptatt av å gjøre noe med det totale klimautaslippet i hele verden, men velger å legge vekt på utslipp per innbygger i verden for at Norge skal gjennomføre tiltak som svir mest mulig for nordmenn.
Stavrum godtok motforestillinger fra Geir Hasnes, forfatter av boka Klimakunnskapskrisen. Det må Nettavisen få ros for. Hasnes innlegg gjengis her med hans tillatelse.
Red. Klimarealistene
Klimakrisen i valgkampen
Geir Hasnes, Universitetslektor II,
Institutt for teknisk kybernetikk, NTNU
Nettavisen bringer 5. juni både en ytring av redaktør Stavrum: Klima er valgkampens glemte krise: Ikke se opp!, og en artikkel om NRKs valgomater: Kritisk til NRKs valgomat: – Kunne like gjerne spurt om jorda er flat.
Samtidig viser avstemningen i Stavrums artikkel (så langt) at halvparten av leserne ikke overhodet ikke er bekymret for klimaendringer:
Dette er ikke et svar til dem
som ikke er bekymret for klimaendringer,
men til dem som faktisk er bekymret.
Som utdannet innen kybernetikk og som tilknyttet universitetsmiljøet i Trondheim i snart femti år, er jeg vel vant både med kybernetiske systemer og med vitenskapelige publikasjoner i sin alminnelighet.
1) Jordens klima er et kybernetisk system, faktisk det største vi kjenner til. Det er et multivariabelt system, og kjennetegnes ved at det er selvregulerende. Dette betyr at det opererer innenfor grenser som er gitt av energiinnholdet i atmosfæren og i jorden. Da det er et tilbakekoblet system, betyr dette at enhver påvirkning vil føre til en motreaksjon.
2) Den enkleste løsning for Stavrum og artikkelforfatterne Nymoen og Ertesvåg når det gjelder å stoppe klimaendringene er så enkel at de muligens ikke vil tro den. Men den ligger rett foran dem: Hugg ned skogen på jorden, og den globale temperaturen vil gå ned.
Hva som er bedre for dem, er simpelthen at siden temperaturøkningen er større på land enn over hav, og større der det er kaldere enn der det er varmere, vil effekten være størst ved å hugge ned skogen i Norge, Sverige, Finland, Canada og Russland.
3) Vi har, globalt sett, kun én dokumentert vitenskapelig observasjon når det gjelder økt CO2-nivå på jorden. Alt annet er modellert. Den dokumenterte observasjonen er at jorden har blitt grønnere de siste noen og førti år, hvilket er observert av satelittmålenger siden 1979.
Det er et vitenskapelig faktum, som ingen vitenskapspersoner er i tvil om, at jordens grønne dekke i dag er omkring 20% større enn hva det var i 1979.
Dette skyldes, ifølge vitenskapelige publikasjoner på området, to hovedårsaker: Den viktigste er det økte innhold av CO2 i atmosfæren, som tilskrives omkring 2/3 av økningen av det grønne dekket, og en enorm innsats i skogplanting i India og Kina, som tilskrives omkring 1/3 av økningen.
4) Det økte grønne dekket innebærer altså økt utbredelse av skogen. Trær produserer fuktighet. Fuktigheten går opp i luften, og luften holder bedre på varmen.
Økt global temperatur skyldes at med mer fuktighet i atmosfæren vil det være vanskeligere for atmosfæren å kjøles ned, altså å miste energi. Dette fenomenet kjenner vi i Norge bedre til enn befolkningen i sydligere strøk, fordi temperaturene i Norge er lavere enn i størsteparten av verden, og fordi kald luft har lavere relativ fuktighet enn varm luft.
Derfor er temperaturendringene nordpå større enn sørpå, og større om vinteren enn om sommeren.
5) Dette at det er mer CO2 i atmosfæren i Norge er også observerbart i målingene fra Meteorologisk institutt. Hvis man ser nøye på målingene de siste 150 år, vil man se at middeltemperaturen har gått opp. Når man går nøyere inn på observasjonene ser man, noe forenklet, at 1) laveste dagstemperatur om vinteren har gått opp, men ikke høyeste, 2) laveste dagstemperatur om sommeren har gått opp, men ikke høyeste, 3) våren kommer tidligere og høsten kommer senere.
Punkt 1 og 2 viser at det er høyere luftfuktighet enn for 150 år siden, mens punkt 3 viser at jordens helning i forhold til planetbanen er noe endret – og den endres hele tiden da jorden «vipper» noe frem og tilbake over århundrene.
6) Klimasystemet er imidlertid selvregulerende, på det vis at når det regner, så forsvinner etter hvert skyene, solen kommer til, og det blir varmere. Når det blir varmere, fordamper det mer fuktighet fra bakken, som blir til skyer, som dekker for solen så det blir kaldere og når så skyene gir fra seg regn blir det enda kaldere. Og så går denne syklusen om igjen og om igjen.
Det betyr at klimaet gjennom milliarder av år alltid har greid å komme til en ny likevekt om det har skjedd endringer.
7) Folks bekymring i dag handler om hvorvidt klimaet vil være i stand til å komme til en ny likevekt tidsnok, eller om det vil skje katastrofale hendelser som følge av endringene i CO2-nivå.
FNs klimapanel opererer med en sannsynlig og beregnet endring på 1,5 grader over 150 år, grovt regnet. 1,5 gradersmålet er velkjent og politisk satt, selv om klimapanelets rapporter opprinnelig satte en grense på 2 grader før katastrofer skulle opptre med en viss sannsynlighet. Det hevdes i dag at det har vært en heving på 1,5 grader i forhold til før-industriell tid. Dette kan altså da ikke føre til katastrofer på kort sikt ifølge FNs klimapanel.
8) Dersom nå det kun er menneskeskapte utslipp av CO2 som er årsak til denne temperaturendringen, er der flere ting som må tas i betraktning: Kan disse utslippene begrenses? Kan effekten av klimatiltak måles?
8 a) Til det første er det slik at de ikke kan det. Størsteparten av verden har ikke til hensikt å stoppe utslipp av CO2. Norge har omkring en tusendel av verdens utslipp, og uansett klimatiltak, så har ikke disse til hensikt å motvirke Norges utslipp fullstendig. Om f. eks. Norges utslipp skulle vært redusert med 10%, snakker vi om en titusendel av verdens utslipp. Dette er ikke økonomisk mulig, ikke engang ved tvungen nedleggelse av all norsk industri og transport, overhodet ikke ved innføring av fornybar energi. Der får man si med den kjente klimadebattanten Bjørn Lomborg at man heller får finne seg i klimaendringene, og så tilpasse seg dem best mulig, slik menneskeheten har brukt å gjøre det.
En noe morsom matematisk sak på sidelinjen er at jo større klimakvoteprisen og CO2-prisen blir, desto mer vil det koste å jobbe med klimatiltak, og desto mindre reduksjon av utslipp vil oppnås.
8 b) Til det andre er det å si at det ikke finnes noen målemetode til å måle effekten av klimatiltak. Ingen.
Vitenskapelig sett skyldes dette at variasjonen i økning av CO2 i atmosfæren per år er mange dekader større enn de beregnede menneskeskapte utslipp. Man kan derfor redusere utslipp av menneskeskapt CO2 så mye man vil, men man kan ikke slå fast ved målinger at dette har skjedd.
Politisk sett bevises dette ved at man aldri hører en politiker si at et eneste klimatiltak har lyktes – eller for den saks skyld en vitenskapsperson.
9) I et kybernetisk, tilbakekoblet system som klimasystemet er, er det åpenbart at været på jorden er svært stabilt. Det regulerer seg selv innenfor noen promille av gjennomsnittlig middeltemperatur. I forhold til menneskeskapte reguleringssystemer, som er uendelig mye enklere, er dette et helt fantastisk resultat, og faktisk nesten ikke til å tro.
10) Når det gjelder klimapanelets, og dermed også den «offisielle» vitenskaps uttalelser om klimaet, opererer klimapanelet med sannsynligheter, og ikke, som er vanlig blant journalister og politikere, bastante påstander.
Klimapanelets rapporter varierer mye mer fra rapport til rapport enn hva det sies i media. Det betyr at panelets redaktører erkjenner endringer i klimavitenskapen, fra rapport til rapport.
11) Medias største svakhet er at det benyttes ord og uttrykk som ikke er kvalifiserte; det vil si at de er vage og intetsigende. Det beste eksempel er ordet «klimaendringene». Hvilke klimaendringer?
12) Selvsagt kan menneskene påvirke klimaet lokalt. Det økte grønne dekket gjør for tiden at steder med ørkenklima for tiden endres mot subtropisk eller temperert klima. Er dette katastrofalt? Neppe.
Israels irrigasjonsprosjekt førte til at steder med ørkenklima gikk over til å ha temperert middelhavsklima. Da arberne trakk inn over Nord-Afrika på sent 600-tallet, beitet buskapen deres ned all vegetasjon, følgelig omskapte de steder med temperert middelhavsklima til ørkenklima.
Selvsagt fører økte CO2-utslipp til klimaendringer i alle randsoner hvor det blir et økt grønt dekke. Spørsmålet er om dette har de katastrofale følger som det spås om i media.
13) Her bør media gå i seg selv. Media har seg selv å takke for at halve befolkningen overhodet ikke er redde for klimaendringer. Det skyldes at de, helt kritikkløst, har servert en mengde historier om hvordan det kan gå i løpet av så og så mange år, til dels som skrekkpropaganda, og så har det ikke skjedd.
14) Arild Hermstad sier, uten kilder, at det at «klimaendringene er menneskapte er et vitenskapelig faktum og grunnleggende naturfagkunnskap». Dette er et ukvalifisert utsagn. Igjen, hvilke klimaendringer? Klimaendringer skyldes vel så gjerne meteornedslag, vulkanutbrudd, tsunamier, beitedyr, og solaktivitet, planetbaner og jorden helningsvinkel. Spørsmålet er simpelthen hvor stor menneskets innflytelse er og om vi i noen grad kan gjøre noe med det. Istidene, som har vært de dominerende klimatider de siste millioner år, oppsto fordi Nord-Amerika og Sør-Amerika støtte sammen, med det resultat at den verdensomspennende havstrømmen ble hindret. Man kan neppe kalle dette menneskeskapt?
15) Den globale gjennomsnittstemperaturen har gått opp pga. menneskelig aktivitet, og igjen finner vi at jorda er et multivariabelt system hvor det å skru på én parameter gir overraskende utslag et annet sted:
Eksempelvis gikk den globale gjennomsnittstemperaturen ned etter 2. verdenskrig, i omkring 30 år, og så begynte den å gå oppover igjen. Hvorfor? Fordi den industrielle utvikling skjøt fart etter 2. verdenskrig, med mer luftforurensning, og så begynte man å arbeide med å redusere luftforurensningen, med det, for MDG i hvert fall, resultat at den globale gjennomsnittstemperatur gikk opp, fordi mer sollys nådde jorden.
16) Valgomaten er på sett og vis feilaktig: Selvsagt finnes det menneskeskapte klimaendringer. Spørsmålet er ikke om det finnes, men hva det har å si! Er det kun negativt? Eller kan det ha positive konsekvenser? De forskjellige partiene svarer egentlig ikke på om det finnes, men om det har noe å si i den grad at det er noe å bry seg om.
17) Her er vitenskapen særdeles uklar, nettopp fordi jordens klima er et multivariabelt reguleringssystem. Vitenskapspersoner har en tendens til å snevre inn fagfeltet og arbeide med isolerte, mindre felt. Det kan man se av en stor del av de vitenskapelige artikler som er benyttet som underlag for klimarapportene. Disse opererer med forutsetninger og antagelser, som formuleres med et «Gitt at så-og-så, hva vil skje?».
18) Lars Haltbrekken er ikke klar i sin uttalelse om FrP. Partiprogrammet deres prøver ikke å så tvil om menneskeskapte klimaendringer, men det ser ut til at de spør 1) hvor mye de har å si, 2) om det lar seg gjøre å gjøre noe med dem, og 3) hva det koster å gjøre noe med dem.
Her må det komme et spørsmål til: Er disse menneskeskapte klimaendringene utelukkende negative?
19) Motsvaret er simpelthen at alle endringer kan ha både positive og negative virkninger. Noen synes det er ille at høyfjellet gror igjen og at isbreene forsvinner. Men dette har med personlig smak å gjøre. Jeg foretrekker at høyfjellet gror igjen med skog fremfor at det gror igjen med vindturbiner.
20) Kybernetisk sett er klimaet selvregulerende innen gitte grenser. Blir CO2-innholdet i atmosfæren for lavt, dvs. under 150-200 ppm, vil plantelivet simpelthen dø, og da vil alt liv forsvinner. Blir CO2-innholdet i atmosfæren for høyt, dvs. over 5-10 000 ppm, påvirker det menneskelig aktivitet negativt. Men det er ikke nok kjente olje- og gassreserver i verden til å drive CO2-nivået over 1000 ppm. Vi puster da også ut 50 000 ppm CO2 med hvert utpust. Jeg bruker å puste på potteplantene, for da trives de og vokser.
21) En diskusjon om menneskeskapte klimaendringer bør basere seg på kjente vitenskapelige fakta og på et fullstendig utfallsrom hvor både positive og negative virkninger diskuteres, og hvor reelle økonomiske beregninger utføres.
Men:
Slik det nå er,
med beskyldninger om flat jord og fornektelse,
bidrar det null og niks til den offentlige debatten.
Framheva bilde:
Nysnø på Tysklands høyeste fjell
08.10.2021
Foto: OBB
Innlegget til Gunnar Stavrum:
Klima er valgkampens glemte krise: Ikke se opp!
Hasnes,
takk for påpekingen av en rekke tankevekkende forhold rundt faktiske/observerte klimaforhold som seriøse fagfolk baserer sine analyser på, og som bryter tydelig med utlegningen i media og hos de mest overivrige «klimapolitikerne». For man skal være rimelig tett knyttet til klimagrøtfatets milde gaver for å ikke innrømme strømmen av modellerte spådommer som har feilet på bred front over flere tiår, men som politikerne fremdeles ikke helt synes å ha registrert feilnivået på.
For hvor mye er egentlig sant om denne «klimakrisen» som media og politikere insisterer på?
Anthony Watts, mannen bak verdens mest besøkte klimanettsted (Watts Up With That?; WUWT) har nettopp lagt ut en grundig artikkel om hvordan GISS – NASAs opprinnelige romfartskompetansemiljø – har manipulert med observasjonsdata helt siden man bestemte seg for å forsvare CO2-narrativet for alt det er verdt. Watts konluderer med at GISS bør legges ned.
Anbefaler alle å lese denne artikkelen: https://wattsupwiththat.com/2025/06/12/top-ten-reasons-to-shut-down-nasas-climate-change-shop-known-as-giss/
Men tilbake til Hasnes’ hovedtema:
Også årets valgkamp vil bli preget av klimapolitiske overbud mot konstruerte klimaproblemer med tilhørende «løsninger» med til dels helt fraværende konsekvensvurderinger rundt kost/nytte, sikkerhet og faktisk miljøbelastning.
Det synes ikke som våre våre politikere forstår alvoret i bl.a. at:
– Ustabil vind- og solkraft trenger 1:1 systembackup for ikke å kopiere Spania og Portugals nettkollaps nylig. Ute i verden vil denne backupen typisk være fossilbasert, om ikke kjernekraft er etablert. Så her har vi altså slett ikke en «grønn» løsning, men tvert imot en ØKT miljøbelastning ifht om man bare kjørte videre på det man har, og som faktisk virker, til man har bedre og mer funksjonelle alternativer.
Men en ting er den økonomiske selvskadingen rundt dysfunksjonelle og ustabile alternativer til vannkraft, fossilkraft og kjernekraft:
Seriøse risikoforskere advarer her til lands så langt for skremmende døve politiske ører om et bredt bilde av farlige produkter – særlig hydrogen og ammoniakk – som våre politikere har vedtatt å satse sterkt på videre:
– Nye ammoniakkfabrikker i Norge betyr å sende potensielt dødelige laster på båter og lastebiler gjennom fjorder og tettbebyggelser – vet våre «klimapolitikere» hvor farlig ammoniakk er!?
Hydrogen?
Til orientering for politikere som ikke synes å ha lest en eneste teknisk kyndig advarsel om dette:
– 1 kg hydrogensgass tilsvarer sprengkraften til 1 kg TNT, hvordan har man tenkt dette trygt kan oppbevares og sendes til markedet?!
Herunder: Terrorfaren mot både ammoniakk og hydrogen kan man vel knapt nevne skal folk få sove godt med dette hengende over hodet…
Men til sin alternative og risikoovertrampende energiutviklingspolitikk har politikerne dessverre notorisk støtte i sensasjonsmedia og ikke minst NRKs «klimaredaksjon», som lar alle lurveforskeres skremsler slippe til i den hellige clickbaits navn. Mens seriøse risikovurderinger glimrer ved sitt fravær.
Kanskje opplever våre poltikere til og med et press fra media om å overgå seg selv i å fortsette å banke gjennom dysfunksjonelle alternative energiløsninger på et økonomisk og miljøskadende selvskadingsnivå selv ikke den største svartmaler kunne forutse for bare et par tiår siden?
Et stadig mer fattiggjort Europa har allerede begynt å flykte fra dysfunksjonelle og farlige «grønne» energisatsinger: I Europa flykter nå stadig flere politiske partier fra feilslåtte klimareddende tiltak som først og fremst ødelegger samfunnsøkonomien, men også tilfører nye og alvorlige trusler mot liv, helse og miljø.
Man kan få lyst til å grine mer enn å le: For et par år siden passerte jeg et enormt vindmølleanlegg i Tyskland, og kunne observere at de var i ferd med å plukke ned hele vindparken for å få tak i de gamle kulleiene under anlegget. Man må også her velge mellom funksjonell energitilgang eller ikke, såvel som miljøvern eller grønne fantasier.
Europa er på sine grønne knær og søker stadig mer mot kjernekraft etter hvert som de foreliggende «grønne» løsningene bryter ned samfunnsøkonomien og industrien, og reell miljøgevinst er negativ.
Men her hjemme har regjeringen fremdeles råd til å søle vekk svære milliardsummer på dysfunksjonell energipolitikk. Og våre stakkars kvernede storfugler rundt vindmøllene våre har man i tildekkingens navn vedtatt at det ikke er nødvendig å rapportere om. Til kontrast fikk vi i 2017 vite at stakkars Henry Aaseth (70) i Elverum var lei av at skjæra spiste opp jordbærene i hagen, og drepte ei med rottefelle. Det endte med bot på 15.000 kroner.
Hasnes forklarer (i punkt 15) hvorfor temperaturen gikk så vidt ned fra 1945 til 1975: Mye forurensing fra oppbyggingen etter 2. verdenskrig.
For den som har fulgt med, utløser dette bare et skuldertrekk: det er velkjent (bare spør chatGPT!).
Men det må gi betydelige kvaler for Ellestad og flere, som gjentatte ganger har brukt «motfase» mellom CO2-nivå og temperatur som «falsifiserende» motargument mot viktigheten av CO2.
Hvem vet, kanskje noen til og med kunne ha interesse av å høre om Sunde ønsker å revidere sine gamle standpunkt i lys av Hasnes’ innlegg som han så varmt anbefaler?
Bortsett fra å kverulere hva er det du vil frem til?
Raaen. De sykliske variasjonene som er påvist etter 1850 med bl.a. varmetoppen rundt 1940 er reelle og fra naturens side (se bilde 3 i KN 380). Vi ser også at temperaturnedgangen er størst Arktis etter 1940 selv om det der er minst forurensning.
At det naturlige forløpet kan moduleres noe av ulike typer naturlige (f.eks. vulkaner) og menneskelige utslipp er kjent, men det ser ikke ut til å endre det sykliske mønster. Målinger (sprdningsforsøk, Kelly 2012) viser at temperaturen økte litt ved renere atmosfære. Mens IPCC anga vulkanutbrudd som årsak til hiatus 1997-2015 var luften blitt renere, 0.13 C siden Pinatubos effekt opphørte i 1995.
Ellestad,
De sykliske variasjonene som er påvist etter 1850 med bl.a. varmetoppen rundt 1940 er reelle, så visst. La oss presisere :
Vi ser at både temperaturnedgangen etter 1940 og ikke minst den større oppgangen fra ca. 1965 til i dag (2025) er størst i Arktis selv om det der er «minst forurensning». Direkte fra Arktis, antar jeg du mener (?). Hvorfor sistnevnte skulle være relevant kan man jo lure på, når industri historisk primært har vært fra den nordlige halvkule og værsystemene dessuten transporterer gasser og partikler over større deler av kloden. Uansett oppgang eller nedgang globalt ser vi at temperaturendringene forsterkes i Arktis.
At du fremdeles refererer til Klimanytt/Lamb ang. «det naturlige forløpet» og sekstiårssyklyssen (ja, den finnes også), er meningsløst , når aktuelle data fra hele Arktis (NOAA, f.eks.) viser klart sterkere oppvarming fra sekstitallet enn nedganen etter 1940.
Lackner. Hovedpoenget er at temperaturen i Arktis stiger før CO2-utslipp kunne ha betydning og synker markant lenge før dine forurensningsteorier kan ha betydning.
Dine upresise siteringer/omformuleringer og gjentagelser fra din side er med på å foringe debatten på vår nettside. Det bør det bli slutt på.
Du vet godt at det finnes masse data for Arktis som viser det samme, inklusive Grønland, som bekrefter de sykliske variasjoner og mine innspill.
Punkt 14 och begreppet ‘klimatförändringar’ är såväl fysikaliskt som allmännbegreppsenligt fokuspunkt i min egen förståelse. Vetenskapligt saknas en operationell definition av detta ord. Hermstads uttalande är enligt IPCCs definition: Klimatförändringar är förändringar orsakade av mänsklig aktivitet; just detta och inget annat. Rent nonsens, alltså. Sålänge som detta missförstånd kvarlever hos politiskt beslutande instanser, kommer ingen ‘klimatpolitisk vetenskapligt orienterad förändring ske, med praktisk operationell verkan’.
M.h.t. de självreglerande mekanismer som under lång tid utvecklats inom jordens klimat, kan enligt min uppfattning all politik avs. ‘förändring av klimat’ läggas ner. Resurser borde istället läggas på ‘beredskap för att möta naturliga klimat/temperaturvariationer’, på kort och lång sikt.
Dette er feil. IPCC har følgende definisjon av klimaendringer: Climate Change
Climate change refers to any change in climate over time,
whether due to natural variability or as a result of human
activity. This usage differs from that in the United Nations
Framework Convention on Climate Change (UNFCCC),
which defines “climate change” as: “a change of climate
which is attributed directly or indirectly to human activity
that alters the composition of the global atmosphere and
which is in addition to natural climate variability observed
over comparable time periods.”
Det vil si at både naturlige variasjoner og menneskelig aktivitet er inkludert.
Se: https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/03/wg2TARannexB.pdf
Berntsens innspill om definisjonen av klimaforandringer er nok korrekt.
Jeg formoder at Åkesson muligens sikter til IPCC-mandatet omtalt i KN 238 IPCCs rolle eller mandat er gitt i deres «Principles Governing IPCC work»: 2. «The role of the IPCC is to assess on a comprehensive, objective, open and transparent basis the scientific, technical and socio-economic information relevant to understanding the scientific basis of risk of human-induced climate change, its potential impacts and options for adaptation and mitigation. IPCC reports should be neutral with respect to policy, although they may need to deal objectively with scientific, technical and socio-economic factors relevant to the application of particular policies.»
Berntsens påpekning passer også med i hvert fall deler av IPCCs praksis der f.eks. kapitlene om effekter/ekstremeffekter omtaler ingen/små endringer på viktige væreffekter. Det betyr i praksis at de ikke influeres av CO2-hypotesen, særlig om tidsseriene er lange nok.
At medier, politikere og mange forskere suser det sammen til menneskeskapte årsaker er en annen sak.
Geir Hasnes gjennomgang av klima og valgkamp viser viktige punkter i problematikken som det er usikkert, til og med tvilsomt, politikerene har peiling på. Jeg foreslo for Klimarealistene å gjennomføre en spørreundersøkelse blant de som står på listetoppene før valget, både for å se hva de vet og forstår, enkeltvis og partivis. Desverre ingen respons.
Når det gjelder punkt 2 tar Hasnes feil. Dersom skogen hugges ned blir det varmere, ikke kaldere, av en rekke årsaker, bla. Grunnet trærnes evapotranspirasjon som gir en voldsom kjøleeffekt (2260 J/g), skyggeffekt og dannelse av nedbør og skyer.
Man må heller ikke glemme frigjøringen av CO2 bundet opp i skogen, som utgjør ca 300 pg, sammenlignet med atmosfærens innhold på ca 800 pg.
Ellison et al., Trees, forests and water: Cool insights for a hot world Global Environmental Change 43, 2017
Ellison et al, 2024. Global challenge biology. Even cooler insights: On the power of forests to (water the Earth and) cool the planet
Makrieva et al., Vegetation impact on atmospheric moisture transport under increasing land-ocean temperature contrasts, Helion 8 (2022).
Earth Sciences, Volume 62, pages 585–594, (2019)
U.S. DOE, Biological and Environmental Research Information System. – http://earthobservatory.nasa.gov/Features/CarbonCycle/
Min kommentar till Terje Berntsen hade ett huvudändamål: Det saknas en ‘vetenskapligt operationell definition av benämningen klimatförändringar’.* Detta mitt huvudfokus angavs i kommentaren. Sålänge en sådan saknas, är allt tal om ‘klimatförändringar’ tagna ur luften och saknar relevans.
Detta gäller även vad som anges av IPCC & dess systerorgan UNFCCC.
Min kritik av IPCC följer av det som Ellestad ovan anger vara organisationens syfte, enligt angiven paragraf från dess statuter. Dess fokus är mänsklig påverkan, vilket är givet, givet organisationens historiskt politiska ursprung.
IPCC är därför inget vetenskapligt objektivt organ för klimatförståelse, har aldrig varit och kommer framgent inte vara det. Det som Du framställer semantiskt motsäges av IPCC som helhet, via dess sammanlagda rapporter. Såvida IPCC vore ett trovärdigt klimatorienterat organ, hade detsamma, med dess ledare Jim Skea som kommunikatör, bestämt tonat ner den närmast hysteriska antropogena klimatorientering som organisationen i sin kommunikation med press och allmänhet ger uttryck för. Samma gäller för företrädare för UNFCCC och FNs samlade ‘mytereologiska’ organ WMO, vars rapporter allvarligt kritiserats bl.a. i denna blogg.
* Betr. operationell definition av klimatförändringar har jag tidigare gett uttryck för detsamma här. Jag upprepar gärna ett förslag: ‘Klimatförändringar är operationellt den utvidgning/inskränkning som över tid kan spåras, minst omfattande en Gleissberg-cykel, om >20% avseende naturliga klimatzoners på jordytan utbredning. Vad gäller klimatzoner anser jag att vetenskapen kan utgå från dem, som Köppen m.fl. angett som definierat naturliga klimatzoner, försåvitt en annan indelning istället kan befinnas mer relevant.’
Ännu har jag inte ens sett en omfattande historisk temperaturindikation för dessa 32 enskilda zoner i perspektivet satellitbaserade temperaturanomalier sedan 1979.
Till dess förhåller jag mig själv helt opåverkad av allt tal om ‘klimatförändringar’.
Klimakrisen? Hvor er den? Det kan vi lese om her:
https://inyheter.no/19/04/2023/hvor-er-klimakrisen/