Klimakrangel på overtid i Glasgow

Vi er ferdig med andre og siste uke av årets klimakirkemøte (kjent som COP26, FLOP26 eller CRAP26 avhengig av hvem man spør), men siden denne typen møter aldri slutter som planlagt, men ender med en flukt inn i formuleringer alle land kan benytte på hjemmebane som støtte for egen energi- og klimapolitikk, så blir det overtid for delegatene.

COP26 – Slutterklæringen

Her er siste utkast, formulert kl 0800 lørdag morgen, etter nattens krangling. Denne teksten blir gjenstand for dagens, kveldens og kommende natts stadig mer desperate diskusjoner. Det vitale for IPCC-byråkratiet og det britisk-italienske vertskapet er en tekst de kan selge som en suksess, og siden det knappest eksisterer større medier som tør å stille et eneste kritisk spørsmål, så har alle slutterklæringer til nå av deltagerne selv blitt sett på som bevis for vellykkende forhandlinger, i kampen mot en global oppvarming som de siste fem årene har kjølt ned kloden.

Det alle har blitt enige om er at konferansen kan be alle land om å melde inn mer ambisiøse men selvfølgelig helt uforpliktende utslippsreduksjoner for 2030 til neste års møte. Så blir det opptil det enkelte lands klimaforvaltning å produsere enda flere tiltaksdokumenter, altså en eventyrlig karrierefremmende situasjon for enhver vestlig klimabyråkrat (vel og merke, kun inntil mistanken styrkes blant politikerne om at her skjelner man medvirkning til bedrageri).

Målet er å nå det meningsløse 1,5-gradersmålet (all oppvarming inntil 2 grader har kun positive effekter), utifra den grovt feilaktige forutsetningen av bare endring av våre fossile utslipp kan styre global temperatur. Naturlige klimaendringer har ikke lenger evnen til målbar påvirkning av klima, ifølge IPCC AR6.

Krangel A – Dine penger

Vesten trenger å øke pengebeløpene de betaler til Resten, utover nåværende beløp på USD 100 Mrd/år, da Resten allerede lider under skadelige effekter av klimaendringer. Som vi skrev nylig, kravet fra Resten er en 13-dobling.

Dette er også en helt uforpliktende tekst, og helt uten tall eller mål, men setter agendaen for det neste tiåret, hvor man skal bli enige om hvor mange nye klimaavgifter befolkningen i Vesten skal plages med, slik at stadig fattigere Vestlige land kan overføre en økende klimaavlat til en stadig rikere elite på Resten av kloden.

Dette er en stafett hvor Resten forlanger friske penger, mens Vesten bare omdefinerer tradisjonell U-hjelp som Klima-U-hjelp. Siden det er mye penger har politikerne ønsket seg et næringsliv som putter egne midler ned i dette bunnløse sluket, men oppslutningen har vært mildest talt laber fordi få næringslivsledere er så enfoldige. Nå øker presset på den mer lettlurte finansnæringen og ikke minst vestlige pensjonsfond, for at de skal bidra til løsningen på klimakrisen – med å investere dine pensjoner i ymse U-land istedet for å investere utifra sikker avkastning.

Krangel B – Tull med kull

EU-landene og vertskapet er opphengt i sitt korstog mot kull, men møter motbør fra USA, Kina, India, Australia og flere andre land. Tekstutkastet som krever utfasing av kull blir stadig mer tannløst, og uforplikter nå landene til å fase ut «unabated» kull – altså kullbruk uten fangst og/eller lagring av CO₂-molekyler – og «ineffektive» subsidier av fossile brensler, det folk flest betegner som hydrokarboner. Det er selvfølgelig hvert enkelt land som selv definerer hva som er effektive og dermed tillatte subsidier , og hva som bare er ineffektive eller FY-FY subsidier. Her er det duket for enda mer skrik og hyl de neste årene fra de kunnskapsløse grønne NGOene som jobber hardt for snarlig opphør av vestlige velferdsstater.

(Tillegg, søndag kl 1820, red.anm.) Kullkrangelen ble løst ved at India med støtte fra mange, fikk gjennom sitt krav om å fjerne formuleringen «fase ut» for kull. Erstatningen ble det mer tannløse «fase ned», en løsning som bare betyr at dette kommer vestlige land tilbake til de neste årene, i troen på at kullbruk varmer opp kloden. Hastigheten i denne helt uforpliktende nedfasingen er også opptil det enkelte land.

40 land som ikke bruker kull, har inngått en meningsløs sideavtale, mest en COP-trosbekjennelse, om egen utfasing av kull, nok et bevis på en vellykket konferanse. De har lurt med seg tre kullbrukende land (Polen, Vietnam og Chile) som forutsetter at Vesten da betaler for etablering av den nye energiforsyningen som skal erstatte kullbruken. Slike løfter med substans finnes ikke, og når klimadelegasjonene kommer hjem med den nye uforpliktelsen, så venter et oppgjør med energi- og finanspolitikerne hjemme.

Det er trist å se at Norges delegasjon støtter formuleringer om utfasing av hydrokarboner, men det har lenge vært tradisjon at Norges delegasjoner på klimamøtene mangler elementær viten om det naturfaglige, både på klima- og energisektoren. Det nye i 2021 er at Norge har en sleiping som delegasjonsleder , og som «kan ikke stoles på og setter tilsynelatende tidvis sin egen karriere foran Norges interesser».

Manipulasjon med metan

Metan (CH₄) utgjør ca 85 % av all naturgass, som lekker opp til overflaten i bagatellmessige mengder overalt på kloden hvor det ikke finnes reservoir-bergarter dypere nede som kan fange opp og lagre naturgassen. Som en del av klimanytalen skal all bruk av ordene gass eller naturgass nå utgå, og bli erstattet med metan, underforstått metan som en truende og menneskeskapt klimagass.

Utelatt er selvsagt at målemetodene for metan er usaklige og useriøse. Også utelatt er at store grupper av mikroorganismer lever av energien i metanet, som dermed brukes opp i naturlige prosesser. Målet her er selvsagt oljeindustrien, hvor korstoget mot kull nå også skal omfatte korstoget mot naturgass.

En større gruppe land har sluttet seg til et forslag fra USA og EU om å kutte i metanutslipp med 30 % til 2030. Også helt uforpliktende, med mindre de enkelte landene lykkes med å introdusere nye lover som garantert vil få mer eller mindre utilsiktede bivirkninger, at bruken av naturgass hemmes, med dyrere gass som resultat.

Det er ikke mulig å observere noen oppvarming fra menneskets samlede metanutslipp i dag, så tiltak har selvfølgelig heller ingen effekt. Metan omdannes raskt og naturlig i nærvær av oksygen og sollys til CO2 og vanndamp, som betyr at et innbilt eller virklige metanproblem uansett bekjempes mer effektivt med jakt på og fangst av CO2-molekyler.

Hverken Kina, India eller Russland er med på dette, ei eller Midt-Østen hvor de lenge har faklet naturgass fordi det ikke er noe regionalt marked for den. Norges delegasjon er ikke uventet for inkompetent til å gå imot manipulasjonen.

Andre uforpliktende sideavtaler

BBC har samlet øvrige uforpliktende klima-trosbekjennelse i sin omtale her, vi har tidligere omtalt teksten mot avskoging, inspirert av Norges mislykket Regnskogsssatning, hvor ingen av de fire store Regnskogslandene lenger vil ha noe med Norge å gjøre, vi oppfattes som arrogante og til dels som nykolonialister med en utidig innblanding i regnskoglandenes indre anliggender.

Mest ødeleggende for velferden til menneskeheten er en Netto Null 2050-avtale mellom 450 finansorganisasjoner om å styre investeringer vekk fra hydrokarboner og i retning av fornybarbransjen, altså til vindmøller og solpaneler som bare leverer parasittisk (subsidiert) energi, og til tilfeldige tider helt uten hensyn til når etterspørselen er der. Med press på utfasing av kull øker etterspørselen etter naturgass, noe som krever større investeringer mens det har vært utilstrekkelige beløp investert i naturgass de siste årene. Med en politikk som ytterligere struper tilgangen på kapital til vår mest effektive energiforsyning, så er det duket for en vedvarende energikrise, med et høyt prisnivå på volumet som er på markedet.

Grønt skifte den egentlige krisen

Man kan spørre seg hva som egenlig truer mennesket mest i dag? Når konkluderer man i Norge som i Tyskland, med at det er det grønne skiftet, pisket fram av denne typen konferanser, som egentlig truer vår velferd?

I enkelte land er tilstanden nå så bedrøvelig at det kommer kraftige advarsler, mens land som Frankrike og Spania må bruke store summer på å sikre befolkningen en rimelig priset el-forsyning. Tysklands riksrevisjon har gjort det klart at grønt-skifte-politikken er en trussel mot tysk økonomi, industri og befolkning.