Klimakorstog skaper økonomisk katastrofe

I en artikkel med den talende tittelen Britisk klimakorstog skaper økonomisk katastrofe (oversatt til norsk) lagt ut på Whattsupwiththat 20. januar i år tar Vijay Jayaraj fra CO2 Coalition et kraftig oppgjør med Storbritannias feilslåtte energipolitikk. Her kommer et sammendrag av Jayarajs innlegg oversatt og skrevet av redaksjonen. 

Klimakorstog
Gjennom denne politikken har britene gitt opp bruken av rike energiressurser og en sterk industri. Og dette ikke som en følge av kapitalmangel og mangel på teknologisk kapasitet, men på grunn av en ideologisk drevet klimaagenda og målet om Net Zero. De har stolt vist til statistikk som skal vise at sol og vind kan imøtekomme mesteparten av landets elekrtisitetsbehov, men underslår at dette bare skjer når sola skinner og vinden blåser. Og de overser de enorme ekstrakostnadene i   elekrtisitetsnettverk med med høye andeler av væravhengig tilfeldig produserende elektrisitetsgeneratorer. Det er kostnader til back up kraftverk, til lagring av el, til å betale produsentene av sol- og vindkraft for å stoppe produksjonen når det blir for mye, til omfattende utbygging av nettet og ikke minst til å balansere nettet på 50 Hertz.

Resultat:
Ekstreme strømpriser og deindustrialisering
Når politikere og klimalobbyister fremhever at vind- og solkraft er «billig» basert  på  kostnad for installasjon og pris per KWH uten nettverkskostnader, LCOE (Levelized Cost of Energy, norsk: Gjennomsnittlig nivåkostnad for strøm), er dette en bedragersk fremstilling som gir et falskt bilde av hva forbrukere og industri må betale. Resultatene av denne energipolitikken ser vi både i Storbritannia og Tyskland med ekstreme strømpriser og deindustrialisering som resultat.

Varme eller mat?
I Storbritannia har «heat or eat» blitt en realitet for mange i vintermånedene, og i Scotland regnes det med at en tredel av befolkningen lever i energifattigdom. Til den britiske avisen Independent forteller en leser at han kun varmer opp ett rom, og det med en vedovn. Vijay Jayaraj karakteriserer det som tilbakegang til det 19. århundrets levestandard.

Vijay Jayaraj slår videre fast at ingensteds er den sinnsvake energipolitikken så åpenbar som i Nordsjøen med utfasing av olje-og gassvirksomheten, den som var en«kronjuvel» i britisk økonomi som skaffet billig og stabil energi og midler til offentlig velferd. Han stiller opp Norge som motsetning, med et stort politisk flertall som har holdt fast ved olje -og gassnæringen. Og selv om vi skjærer tenner av klimagalskapen som kommer til uttrykk også i Norge, får vi så langt likevel være glade for at partiene til venstre for AP, deler av AP selv inkludert AUF og deler av LO samt Venstre ikke har hatt  makt til å påvirke oljepolitikken i nevneverdig grad.

Hele Vijay Jayarajs artikkel kan leses her.