Klimakatastrofen igjen i NRK:
«Ikke minst, ikke minst, ikke minst»
og «de mest sårbare av de sårbare», «og urbefolkningen»

Søndag 14. juni hadde igjen NRK et innslag om klimaet, denne gang i programmet Helgemorgen. Heller ikke denne gangen var det noen gleder statens eget medium kunne spre til dem som er tvunget til å betale for NRK. Og som vanlig, i samsvar med NRKs pålegg, ingen motforestillinger til det vedtatte som skulle spres. Motforestillinger er farlig, det.

Av redaksjonen, OBB

NRK stilte med Arne Egil Tønset som debattleder, tilsynelatende spørrende unnskyldende for å skjule sitt bevisste formål. De innbudte var klimaktivistene Thea Birgitte Erfjord, leder i foreningen Spire, Ingrid Kvåle Faleide, forsker på Institutt for politikk og forvaltning ved Universitetet i Bergen og psykolog Tuva Bræin fra psykologforeningens klimautvalg (!). Sivert Leirbakk, sentralstyremedlem i Unge Høyre, var den eneste som var i nærheten av noen form for virkelighetsforståelse.

Temaet som bekymrer kringkastingssjefen og hennes klimaredaksjon, er «Klimaengasjement under press», som også var innslagets tittel. Erfjord fra Spire var svært bekymret for det hun kalte motstanden mot klimatiltakene verden over fra dem hun omtalte som de høyreekstremes autoritære frammarsj. Derfor mente Erfjord at det var nødvendig med kraftigere tiltak. Uten at hun direkte uttalte at det trengs autoritære tiltak mot de autoritære.

Det mest oppsiktsvekkende innlegget var det imidlertid psykologen Tuva Bræin som stod for. Det var nærmest etter KLM-programmet «Vart du skræmt, no? Hehe.» For Bræin var det ikke måte på elendighetene vi kunne vente oss hvis vi ikke gjorde noe. Den ene følgen etter den andre, bare verre og verre. «Ikke minst det, ikke minst det og ikke minst …», «og det»,  var hennes refreng. Hun snakket om de sårbare, de fattige, og «ikke minst» de mest sårbare av de sårbare, vår ubefolkning som vi må redde.

Psykolog Bræin sa i programmet på vegne av alle Norges psykologer:

Vi står overfor dessverre overfor mange samfunnsmessige og psykiske konsekvenser. Jeg vil trekke fram den viktigste konsekvensen, «i sær». Vi veit jo nå at dårlig luftkvalitet fører til nedsatt konsentrasjonsevne og «eksekutiv» [?] for barn og unge. Økte temperaturer fører til aggresjon, fører til vold, til søvnmangel, ikke minst og faktisk til økt selvmord i befolkninga. Og ikke minst naturkatastrofer øker risikoen til PST, det faktisk senker livskvaliteten generelt. Ikke minst at det påvirker, som det ble sagt, sosiale ulikheter og de sårbare gruppene som står i fare for å bli enda mer sårbar, og så har vi også en urbefolkning i Norge som vi må passe ekstra på for disse konsekvensene. Det er jo egentlig en oppfordring til ikke å la denne oppvasken bli igjen til neste generasjon, for det synes jeg ikke er helt rettferdig, da.

Leirbakk fra Unge Høyre var enig i alt, han kjøpte sammen med Unge Høyre og Høyre hele «klimapakka», men han sa i tillegg at vi også har andre utfordringer det må tas hensyn til. Og at når folk føler at tiltakene går på bekostning av det som er nært for seg, så blir det motstand vi ikke kan ignorere.

Det som manglet, åpenbart med vilje var utelatt i programmet, var:
Når den nære framtida er så forferdelig ille, hvorfor sørget ikke Tønset for at det ble brakt på bane at det er jordklodens atmosfære som i så fall sørger for all denne elendigheten. Ikke hva som skjer i lufta over Norge. Hvis både Norge som areal forsvant, og det ikke lenger finnes en eneste innbygger i Norge, så blir ikke det registrerbart i jordklodens atmosfære at den påståtte elendigheten fra Norge og nordmenn blir borte.

Kringkastingssjefen, «debatt»leder Tønset og programmets aktivister må heller ta for seg Kina, USA, India, Afrika for å gjøre noe med den elendigheten som de mener dagens politikk fører til.