Klimaendringene tar ikke fra oss maten!

I rekken av meldte klimakatastrofer, meldte blant andre The New York Times i juni i år at maten forsvinner fra oss på grunn av klimaendringer. Det stemmer ikke. Bjørn Lomborg i Copenhagen Consensus har tatt for seg disse katastrofevarslene. Og interessant er det at han har fått skrive om det i en avis i California, staten i USA som er den som er mest for drastiske klimatiltak. Lomborgs innlegg stod i Los Angeles Times 14.07.2026 under tittel «Climate change isn’t taking food off your table» (Klimaendringene tar ikke fra oss maten).

Av redaksjonen

«NASA-satellitter viser at planeten har blitt grønnere i fire tiår, noe som betyr at verden har fått ekstra bladverk tilsvarende minst to ganger Amazonas regnskog.»

Lomborg oppsummerer hele grunnlaget om fortellingen om skremslene på denne måten:

Historier om matmangel følger en fast oppskrift: Ta en isolert værhendelse, tilskriv den global oppvarming, hopp over inflasjonsjustering og ignorer langsiktige data. Naturlige år-til-år-svingninger drevet av økonomi, handelspolitikk og subsidier pakkes om til apokalyptiske trender.

Sjeldent nevnt er imidlertid hvor mye av det reelle pristrykket på mat som kommer fra gjødsel- og transportkostnader – ironisk nok skapt  av klimapolitikk som øker regningene for fossil energi i landbruket. Samtidig nevnes aldri måtene klimaendringer faktisk hjelper avlinger på. Karbondioksid er plantemat, derfor pumper kommersielle dyrkere ekstra CO₂ inn i drivhus for å produsere flere tomater.

NASA-satellitter viser at planeten har blitt grønnere i fire tiår, noe som betyr at verden har fått ekstra bladverk tilsvarende minst to ganger Amazonas regnskog.

Dette er det store perspektivet for fortellingen. Men den begynner mer konkret, med utgangspunkt i matbordet:

Intet morgenrituale er trygt for klimaskremslene. I juni erklærte tidsskriftet Nature at kaffe er «kritisk truet av klimaendringer» og fortalte om forskere som kappes om å redde espressoen din fra «utryddelse». The New York Times gir skylden for skyhøye kaffepriser på klimadrevne tilbudsproblemer i Brasil og Vietnam. Og olivenoljen din? CNN og Bloomberg jamrer over en tilsynelatende permanent «krise», der middelhavstørke varsler en fremtid der denne dagligdagse basisvaren forsvinner for godt.

Budskapet er utvetydig: Global oppvarming er på vei til familiens middagsbord, og bare omfattende klimapolitikk kan redde det. Men budskapet er feil. Skrell bort hypen, så er maten både mer rikelig og billigere i dag – justert for inflasjon – enn den var gjennom nesten hele det 20. århundre.

Lomborg skriver at kaffeproduksjonen i verden når rekorder. Kaffeproduksjonen er doblet på 50 år. Som Lomborg bemerker: «Avlinger på randen av utryddelse leverer ikke rekordhøster.» Og prisen på kaffe har gått ned, og koster i gjennomsnitt halvparten av hva den kostet i forrige århundre.

Hvordan kan medier som The New York Times ta så feil, spør Lomborg. Fordi NYT sammenliknet priser uten å ta hensyn til inflasjonen.

Fagtidsskriftet Nature lar seg også rive med av påstanden om at kaffen vil forsvinne. I Etiopa har de genbanker med mer 12 000 arabicaplanter i levende genbanker for å avle fram varme- og tørketolerante varianter. Plantegenetikeren som leder arbeidet, Kassahun Tesfaye, opplyser at «bønder i varmere områder har allerede byttet til hardførere kaffearter som profesjonelle smakere ikke kan skille fra fin arabica.» Det er som Lomborg skriver: Dette er ikke utryddelse. Det er sånn som landbruket alltid har fungert: Tilpasning og forbedring.

Også olivenproduksjonen er påstått sterkt redusert. «Den påståtte olivenoljekrisen kollapser under samme gransking», skriver Lomborg.  Matstatistikken til FN viser at olivenoljeproduksjonen har tredoblet seg siden 1961 og doblet seg siden 1990. Prisene har ikke steget inflasjonsjustert. Lomborg: «Igjen veier bedre landbruk og utvidet dyrking tyngre enn eventuelle klimaeffekter.»

Menneskeheten stadig blir bedre til å dyrke mat. Klimaendringer kan være til skade, men effekten overskygges av økende produktivitet.

Kornproduksjonen har mer enn femdoblet seg det siste århundret, mens reelle matpriser har mer enn halvert seg. Den grønne revolusjonen på 1960-tallet forvandlet tidligere hungersnødsrammede nasjoner til eksportører gjennom utbredt bruk av bedre plantesorter, sammen med økt bruk av kunstgjødsel og bedre vanning.

En studie fra Nature i 2021 viser at det praktisk talt ikke blir forskjell på matproduksjonen mellom 2010 og 2050 med eller uten store klimaendringer. Uten klimaendringer øker matproduksjonen med 51 prosent, med store urealistiske klimaendringer, vil produksjonen likevel være 49 prosent.

Daglig kaloritilgang per person verden over har steget fra under 2 200 i 1961 til over 2 900 nå. Global underernæring har falt fra omtrent 1 av 4 personer i utviklingsland tidlig på 1990-tallet til færre enn 10 prosent i dag.

India har firedoblet risproduksjonen mellom 1961 og 2023 og er i dag verdens største riseksportør. Gjennom forbedret produksjon. Lomborg mener også at det bør satses mer på planter som det er mye bruk av i utviklingsland allerede, som som sorghum, kassava og hirse – basisvekster for 2 milliarder mennesker i utviklingsland.

Lomborg avslutter artikkelen i Los Angeles Times med denne oppfordringen:

Oppgaven nå er å fullføre jobben. Innovasjon bør utvides til mindre utforskede vekster som sorghum, kassava og hirse – basisvekster for 2 milliarder mennesker i utviklingsland som i stor grad er ignorert av kommersielle planteforedlere. 

Investeringer i bioteknologi, presisjonslandbruk og tørkeresistente plantesorter vil gjøre langt mer for verdens fattige – og for matregningen din – enn noen utslippsmål.

Vi kan fortsette å fø flere mennesker, bedre, ved å satse på det som faktisk fungerer: innovasjon.

Innovasjon mot gråtekonenes tårer og hulk.

Oversatt av Klimarealistene.