Ikke vendepunkt for fornybare el-kilder
Jarand Rystad fra Rystad Energy ble for noen dager siden intervjuet av Ole Asbjørn Ness på iNyheter. I intervjuet ble det vist at installeringen av fornybar elektrisitet i verden for første gang overskred global etterspørsel, og det ble hevdet at dette var starten på en ny æra for verdens energiforsyning ved at fornybar fra nå i 2025 ville erstatte fossile energikilder. En innvending mot denne framstillingen er at de variable strømkildene vind og sol bare produserer cirka en tredel av sin installerte kapasitet.
Rystad Energy er på ville veier. Rystad rosemaler en investerings-topp i vind -og solkraft som starten på en energirevolusjon.
Av Arild Fridstrøm
styremedlem i Klimarealistene
Videre argumenterte han for at vind og sol nå var så billig at de utkonkurrerte fossile brensler, og at generering av elektrisitet basert på disse var mer effektiv enn generert med fossile kilder. Begge disse påstandene har lenge vært fremmet. Og den siste har særlig vært brukt til å hevde at primærenergistatistikken gir et feilaktig bilde av mengden av sol- og vindkraft.
Han brukte som eksempel på billig strøm den iberiske halvøya med stor prosent sol og vindkraft, men unnlot å nevne strømprisene i Tyskland og Storbritannia med stor andel variabel fornybar i kraftmiksen. Det omfattende strømbruddet i Spania og Portugal for noen måneder siden ble heller ikke nevnt. Det viste sårbarheten til elektrisitetsnett som i stor grad er basert på sol og vind uten tilstrekkelig back-up fra andre kilder som kan sikre stabil frekvens på 50 Herz. Et illustrerende eksempel fra Australia på det samme problemet finnes her.
Som eksempel på det «feilaktige» bildet primærenergistatistikken gir,«the primary energy fallacy», brukte han at du kan kjøre lenger på en KW strøm enn på en KW bensin fordi mye av bensinens energi går bort i varme. Og i generering av strøm med vind og sol går ikke en del av energien tapt som varme. I Rystads siste Scenariorapport 2025 er dette et viktig punkt (more from less, highlights.)
I en artikkel på Whatsupwiththat viser Tilak Doshi at selv om dette er riktig på mikroplanet, kamuflerer påstanden systemkostnadene ved en høy andel sol- og vindkraft, og at denne påstanden har blitt svært populær blant forkjemperne for de variable fornybarkildene da man ønsker å nøytralisere primærenergistatistikkens klare tale. Her er Tilak Doshis artikkel.
Han viser blant annet til Lars Schernikau et alii som har en grundig gjennomgang av problemene knyttet til variable fornybarressurser i artikkelen «Full Cost of Electricity (FCOE )and Energy Returns (eROI)» i Journal of Management and sustainability.
De viser at LCOE (Levelised cost of electricity) som vanligvis brukes til å sammenlikne produksjonskostnader, gir et feilaktig bilde av samfunnskostnadene ved ulike kilder for generering av elektrisitet. LCOE forteller kun om kostnaden ved generering av strømmen, og der har sol og vind blitt billig. Men disse kildene drar med seg en rekke systemkostnader som fordyrer leveringen av kraft til samfunnet og kostnadene øker med økende mengder vind og sol i systemet. Dette er godt kjent for de fleste som har beskjeftiget seg med dette.
Kort oppsummert handler det om
- Lav kapasitetsfaktor (produserer bare en del av tiden og uforutsigbart)
- Lav energitetthet og derav følgene svært stort arealbehov,
- Sterk økning i nettverkskostnader,
- Kort levetid for installasjonene,
- Kritisk behov for back up som må utgjøre 100 % av installert kapasitet,
- Sterk økning i behovet for mineraler og andre ressurser for installasjon,
- Store problemer med adekvat behandling av brukt materiell (rotorblader, solcellepaneler).
Punktene omtales nærmere i denne artikkelen.
Se også Einar H. Årstads artikkel Bruk av fossil energi stiger fortsatt.
Konklusjon.
Disse problemene gjør at de variable fornybarkildene ikke er egnet til å være ryggraden i noe lands elektrisitetsforsyning. Rystads rosenrøde spådommer om framtidig energiforsyning framstår som svært tvilsomme.
Jeg hørte intervjuet med Rystad og reagerte også veldig på mye av det han sa. Han var selvfølgelig innom problemene med back up. Det jeg mener han sa var at det problemet blir håndtert av de nye batteriene som nå blir produsert. De er så gode at problemene blir løst gjennom bruk av disse. Jeg husker ikke om han henviste til hvilket grunnlag han hadde for denne påstanden, men jeg stusset over den. Kanskje dere vet hvorfra han har grunnlag for denne påstanden.
Vennlig hilsen
Knut Wikborg
Arild Fridstrøm reiser flere viktige og relevante problemstillinger knyttet til variabel kraftproduksjon, systemkostnader og stabilitet i kraftsystemene. Det er forhold som bør diskuteres åpent, og som ingen seriøse aktører benekter.
Samtidig mener jeg at noe av hovedpoenget i det Jarand Rystad formidler i intervjuet blir borte dersom diskusjonen kun dreier seg om tekniske svakheter ved vind- og solkraft isolert sett. Rystads analyse handler etter mitt syn i stor grad om geopolitikk, energisikkerhet og Europas økonomiske sårbarhet – ikke om at fornybar energi alene skal utgjøre hele ryggraden i kraftsystemene over natten.
Europa har de siste årene erfart hva energifattigdom faktisk innebærer: høye og volatile strømpriser, svekket konkurranseevne for industrien og økt sosial og politisk uro. Krigen i Ukraina gjorde det også tydelig hvordan fossil energi kan brukes som et geopolitisk pressmiddel. Russlands evne til å utøve politisk innflytelse i Europa har i stor grad vært knyttet til leveranser av gass, olje og kull – ikke til militær styrke alene.
Når europeiske land øker sin egen energiproduksjon, reduseres denne sårbarheten. Utbygging av fornybar kraft er i dag en av få energiformer som kan skaleres raskt nok og i tilstrekkelig volum til å gi en reell effekt på importbehov og prisnivå. Det betyr ikke at systemutfordringer forsvinner, men det endrer maktbalansen i energimarkedet.
Når Rystad Energy peker på at veksten i fornybar kraft globalt nå overstiger veksten i etterspørselen etter elektrisitet, tolker jeg dette ikke som rosenrød optimisme, men som en beskrivelse av hvordan kapital, teknologi og politiske prioriteringer faktisk utvikler seg. Fossile energikilder vil fortsatt spille en rolle i lang tid, men Europas relative avhengighet av autoritære energistater kan gradvis reduseres.
Også for Norge er dette et viktig perspektiv. Vår økonomi og sikkerhet er tett knyttet til stabilitet i Europa. Et energifattig Europa med høy importavhengighet og ustabile priser er dårlig nytt for norsk industri, norsk eksport og europeisk sikkerhet generelt. På sikt har vi derfor alt å vinne på at Europa lykkes med å styrke sin egen energiforsyning og redusere Russlands energipolitiske innflytelse.
Diskusjonen om energi bør etter mitt syn derfor ikke bare handle om tekniske begrensninger ved enkeltteknologier, men også om hvilke energivalg som samlet sett bidrar til større økonomisk og geopolitisk robusthet i en mer urolig verden.
Hei
Det er riktig at intervjuet mye handlet om geopolitikk og energisikkerhet i Europa og det er svært viktige problemstillinger. Men det foregav også å gi løsningen for Europa, mye mer sol og vindkraft, med argumentet om at det ville gi billig produksjon og kunne skaleres opp raskt. Skaleres opp raskt, ja, men definitivt ikke billig når systemkostnadene tas med. Her er Tyskland og Storbritannia skrekkeksempler. Og hvor blir energiuavhengigheten av nå når Kina nærmest har monopol på viktige deler av verdikjedene for vind og sol?
Skal Europa bevege seg mot energiuavhengighet må de i større grad ta i bruk egne ressurser selv om det kolliderer den vedtatte klimanøytralitet. For Tysklands vedkommende dreier det seg om kull. Estimerte reserver er omtrent halvparten av Kinas, så de er svært betydelige. Italia og Hellas har gjenopptatt olje- og gassleting og gassproduksjon ved fracking kan igangsettes flere steder. Skal dette kunne ta av må EU kutte karbonskatten som ved siden av for lav og variabel el-produksjon bidrar sterkt til å svekke konkurransekraften til Europeisk industri. En omfattende utbygging av kjernekraft vil også være nødvendig for å sikre stabil, tilstrekkelig og betalbar energi til Europa.
Mvh
Arild Fridstrøm
Til Knut Wikborg
Jeg har ikke fått lest hele rapporten deres, om det skulle stå noe der. Men generelt er det slik at batteriprisene har sunket kraftig de siste tre årene pga fall i prisene på litium og storskalaproduksjon i Kina, En god del av prisfallet skyldes også kinesisk overproduksjon. Og det brukes en del batterier for å støtte variabel el-produksjon i EU-landene, og det bidrar til å jevne ut variabilitet på timebasis, men kan på ingen måte møte lengre perioder med lav produksjon, f.eks vindstilleperioder i vinterhalvåret. Videre kan ikke batterilagring møte problemet med å holde riktig frekvens i nettet. Dette kan leses mer om i lenken til eksemplet fra Australia i min artikkel.
Statsnetts kortsiktige markedanalyse fra september 2025 gir et ganske godt bilde av batterisituasjonen med hensyn til å støtte el-net, og det er lite sannsynlig at det vil endre seg betydelig de nærmeste årene: «Batterier fungerer godt til å lagre energi over korte perioder. Kostnadene er imidlertid fortsatt altfor høye for lagring over lengre perioder som uker og måneder. I Basis i 2030 er batterienes varighet ved full effekt på 3 timer i snitt. Den samlede europeiske kapasiteten målt i energi er dermed fortsatt relativt beskjeden på 360 GWh. Dette utgjør mindre enn 5 % av kapasiteten i Blåsjø, Norges største vannkraftmagasin».
Mvh
Arild Fridstrøm