Ikke vendepunkt for fornybare el-kilder
Jarand Rystad fra Rystad Energy ble for noen dager siden intervjuet av Ole Asbjørn Ness på iNyheter. I intervjuet ble det vist at installeringen av fornybar elektrisitet i verden for først gang overskred global etterspørsel, og det ble hevdet at dette var starten på en ny æra for verdens energiforsyning ved at fornybar fra nå i 2025 ville erstatte fossile energikilder. En innvending mot denne framstillingen er at de variable strømkildene vind og sol bare produserer cirka en tredel av sin teoretiske kapasitet.
Rystad Energy er på ville veier. Rystad rosemaler en investerings-topp i vind -og solkraft som starten på en energirevolusjon.
Av Arild Fridstrøm
styremedlem i Klimarealistene
Videre argumenterte han for at vind og sol nå var så billig at de utkonkurrerte fossile brensler, og at generering av elektrisitet basert på disse var mer effektiv enn generert med fossile kilder. Begge disse påstandene har lenge vært fremmet. Og den siste har særlig vært brukt til å hevde at primærenergistatistikken gir et feilaktig bilde av mengden av sol- og vindkraft.
Han brukte som eksempel på billig strøm den iberiske halvøya med stor prosent sol og vindkraft, men unnlot å nevne strømprisene i Tyskland og Storbritannia med stor andel variabel fornybar i kraftmiksen. Det omfattende strømbruddet i Spania og Portugal for noen måneder siden ble heller ikke nevnt. Det viste sårbarheten til elektrisitetsnett som i stor grad er basert på sol og vind uten tilstrekkelig back up fra andre kilder som kan sikre stabil frekvens på 50 Herz. Et illustrerende eksempel fra Australia på det samme problemet finnes her.
Som eksempel på det «feilaktige» bildet primærenergistatistikken gir,«the primary energy fallacy», brukte han at du kan kjøre lenger på en KW strøm enn på en KW bensin fordi mye av bensinens energi går bort i varme. Og i generering av strøm med vind og sol går ikke en del av energien tapt som varme. I Rystads siste Scenariorapport 2025 er dette et viktig punkt (more from less, highlights.)
I en artikkel på Whatsupwiththat viser Tilak Doshi at selv om dette er riktig på mikroplanet, kamuflerer påstanden systemkostnadene ved en høy andel sol- og vindkraft, og at denne påstanden har blitt svært populær blant forkjemperne for de variable fornybarkildene da man ønsker å nøytralisere primærenergistatistikkens klare tale. Her er Tilak Doshis artikkel.
Han viser blant annet til Lars Schernikau et alii som har en grundig gjennomgang av problemene knyttet til variable fornybarressurser i artikkelen «Full Cost of Electricity (FCOE )and Energy Returns (eROI)» i Journal of Management and sustainability.
De viser at LCOE (Levelised cost of electricity) som vanligvis brukes til til å sammenlikne produksjonskostnader, gir et feilaktig bilde av samfunnskostnadene ved ulike kilder for generering av elektrisitet. LCOE forteller kun om kostnaden ved generering av strømmen, og der har sol og vind blitt billig. Men disse kildene drar med seg en rekke systemkostnader som fordyrer leveringen av kraft til samfunnet og kostnadene øker med økende mengder vind og sol i systemet. Dette er godt kjent for de fleste som har beskjeftiget seg med dette.
Kort oppsummert handler det om
- Lav kapasitetsfaktor (produserer bare en del av tiden og uforutsigbart),
- lav energitetthet og derav følgene svært stort arealbehov,
- Sterk økning i nettverkskostnader,
- Kort levetid for installasjonene,
- Kritisk behov for back up som må utgjøre 100 % av installert kapasitet,
- Sterk økning i behovet for mineraler og andre ressurser for installasjon,
- Store problemer med adekvat behandling av brukt materiell (rotorblader,solcellepaneler).
Punktene omtales nærmere i denne artikkelen.
Se også Einar H. Årstads artikkel Bruk av fossil energi stiger fortsatt.
Konklusjon.
Disse problemene gjør at de variable fornybarkildene ikke er egnet til å være ryggraden i noe lands elektrisitetsforsyning. Rystads rosenrøde spådommer om framtidig energiforsyning framstår som svært tvilsomme.