Lier kommune har lagt ut en «klimaplan» fra 2024-2030 til offentlig høring som bør inspirere både til motsigelser og konstruktiv realitetsorientering. Det er noe helt nytt i vår tid og i norsk kommunalpolitisk historie at kommunale oppgaver nå også skal innbefatte å styre fremtidens klima og vær. Årsakene til disse begivenheter er mange og sammensatte ,og skal ikke gjennomgås i denne ytring , men sentrale forhold i de forutsetninger og virkemidler som kommunen selv legger til grunn i sitt høringsutkast, bør kommenteres og gis korreksjon. Så betyr dette selvfølgelig ikke at en KLIMAPLAN som sådan skal bli forkastet.

Høringsuttalelse fra Mathias B. Dannevig, 3427 Gullaug
Statsviter/ Tidligere folkevalgt i Lier kommunestyre/
Buskerud fylkesting perioden 2003-2020
Gullaug 20 januar 2025.
1. Paris-avtalen og det internasjonale utslippsbildet
Kommunens administrasjon formulerer seg innledningsvis som om Lier Kommune er en del av en pågående internasjonal dugnad der hele verdens nasjoner gjenneom Paris-avtalen nå har , sitat «forpliktet seg til» å redusere utslipp av CO2 som klimagass. Denne forutsetningen slik den presenteres i høringsutkastet , er ikke i tråd med de faktiske forhold og derfor en falsk forutsetning.
Det er her en viktig å innse at slike internasjonale prosjekter må betinge at det finnes en TOTALITET i deltakelse, der alle nasjoner eller de fleste som teller, er med , og avstår fra motsatte handlinger. Paris-avtalen er ikke hjelp til enkeltpersoner, flyktninger eller U-land, der NOEN– uansett om det er mange eller få som bidrar – får en konkret nytte av tiltaket, selv om man som giver er i et lite mindretall. Slik er det ikke her. Intet land har egen atmosfære, og enkeltbidrag hjelper ikke. Det er TOTALITETEN som teller, om dette skal være et bærekraftig prosjekt .
Paris-avtalen inviterer først land til å gi sin prinsipielle tilslutning til «intensjoner». Disse «intensjoner» er ikke forpliktende for handlinger før dette har vært vedtatt i hvert enkelt land og er behørig innsendt som en KONKRET forpliktelse.
Norge v. Regjeringen ( ikke Lier kommune) har her forpliktet seg til en 55 pct reduksjon av klimagassutslipp frem til 2030 sett i forhold til nivået i 1990. Men norske utslippskutt til og med 2023 er kun 9%, en reduksjon fra 51.3 millioner tonn CO2-ekvivalenter (MtCO2e) i 1990 til 46.7 MtCO2e i 2023. Vi mangler altså fortsatt 23 MtCO2e for å nå politikernes svært ambisiøse CO2-mål for 2030.
Historikken over tid viser med all tydelighet at det er urealistisk å oppnå de kuttene man allerede har forpliktet seg til. Dette faktum har ikke stoppet regjering og stortingsflertall fra å melde inn nye forsterkede, og stadig mer uoppnåelige mål; senest i november 2022 med en økning fra 50 % til 55 % for 2030. Lier kommune inviteres nå til å ta del i denne prosessen.
Slik deltakelse støttes ikke opp av den faktiske dekning Paris-avtalens FORPLIKTENDE deklarasjoner fra hvert land kan fremvise: Summerer vi opp de utslippsandeler av verdens total 37,5 gigatonn CO2 (milliarder tonn) fra de enkelte land som har underlagt seg selv FAKTISKE utslippsbegrensninger , ser vi at kun utvalgte (hovedsakelig i EU og Norden), faktisk har inngått forpliktende deklarasjoner. Det store flertall, rundt 75-80 prosent av reduksjonspotensialet står UTEN konkrete innmeldte reduksjoner for årene fremover. Når USA nå under Trump trekker seg ut av avtaleverket stiger dette tallet ytterligere til et sted rundt 85-90 prosent, der altså kun rundt 15 prosent eller mindre av verdenspotensialet har begrensninger innmeldt.
Merk at i denne bidragsblokken for reduksjoner har EU og UK kun 7,4 prosent global andel – 74 ganger Norges, men likevel et klart mindretall i verdensammenheng. Norges andel er kun 1 – EN- promille. Land med innmeldte forpliktende reduksjoner har stadig mindre BIDRAGSEVNE for reduksjon av utslippstotalen globalt. OECD-landene er på en avtagende trend, mens landene utenfor OECD står for 70 prosent av utslippene og øker sterkt.
Kina alene økte sine CO2-utslipp i 2023 fra hydrokarboner, med mer enn 700 millioner tonn. Dette- NB:bare selve økningen – tilsvarer 20 ganger Norges totale utslipp fra tilsvarende.
I landene utenfor OECD samlet sett er kullforbruk økt med hele 18,7 prosent siden Parisavtalen ble inngått. Siden Parisavtalen har Kina her akselerert kullforbruket og ligger 14,4 prosent høyere enn i 2015, og økte også sitt kullforbruk med 4,7 prosent i 2023. Kina brenner i dag mer enn 50pct av verdens kull, bygger stadig nye kullkraftverk og skal vente frem til 2030 med å fastsette «konkrete reduksjoner» om det er noen som tror dette vil skje. Landet står for mer enn 30 prosent av verdens samlede utslipp av CO2 , der Norge kun har rundt 1 promille og med basis på ren vannkraft og etter et «grønt skifte» vi med vår vannkraft foretok for 100 år siden. .
Alt som skjer av reduksjoner i Norden, Norge og Lier
vaskes straks bort av økte utslipp i andre deler av verden.
Der bygges mer fornybare energikilder, også i Kina , men andelen fornybar vs fosssil energiproduksjon i verden er likevel åresvis konstant 80-20 prosent i fossil favør. Det er fordi fossil energi i den virkelige verden har den overveldende del , og ØKNING , av energibruken , med påfølgende stigende CO2 utslipp fra land UTENFOR EU og Norden .
Altså: Paris-avtalen er dermed heller en klubb for spesielt interesserte, der flertallet står utenfor og heller benytter anledningen til å kunne ØKE sine utslipp, noe de også gir klart uttrykk for.
Norsk energisits er rett under Island verdens reneste . Derfor: Vår bidragsevne til FAKTISKE reduksjoner for totalen i en verdensomspennende atmosfære , er i praksis lik null. Og EU, Norge og Lier er ikke deltaker i noen som helst «internasjonal dugnad» slik Liers høringsutkast forteller.
Det er i dette bildet Lier kommune – med null reell bidragsevne som kan bety noe for noen, – inviterer seg selv til deltakelse i å bære havre til døde hester.
2. Kan Lier likevel bidra – og med hva da ?
Siden det likevel fra Regjering og dagens Storting fokuseres på CO2 reduksjon fra kommunene må vi se hvilke bidragsevne man – mest mulig kostnadsfritt – da kan anvende . Her springer det frem en åpenbar mulighet og for å ta kommunens SKOG med i regnskapet, der høringsnotatet selv ( s. 24) opplyser at skogen i Lier netto – etter avvirkning – opptar 69.000 tonn, altså rundt 60 pct av de utslippstall øvelsene i høringsutkastet ellers strir med.
Da er det noe meningsløst at man samtidig opplyser om at dette «ikke kan regnes inn» Vi må spørre: Hvorfor ikke det? Noen vil henvise til at Høyres forrige Regjering helt uforståelig vedtok å nekte Norge de samme utregningsmåter for CO2 i klimaregnskaper som andre land i EU benytter seg av og som EU anbefaler, Dette koster det norske klimaregnskapet som sådan en påplussing på minst 10 milllioner tonn ekstra CO2 ekvivalenter, herunder altså 69.000 i Lier Kommune.
Folkelig sagt blir man her «mer katolsk enn paven» når dette står i sterk kontrast til EU som faktisk anbefaler å regne netto-opptak av CO2 i skog som utslippsreduksjon i klimaregnskapet. Nettoopptak regnes som differansen mellom CO2 som bindes i tilvekst og avgang (hogst, drenering av organisk skogsjord og naturlig mortalitet). I 2022 var netto-opptaket i norske skoger 18,1 MtCO2e. Det totale utslippet av klimagasser i Norge i de øvrige sektorene var samme år 48,9 MtCO2e.
Videre: Der er nå et spørsmål om Lier kommune skal la seg binde av de regler for nasjonale utregninger som sentrale myndigheter – på tross av både EUs anbefalinger og de FAKTISKE NATURVITENSKAPELIGE FORHOLD SOM FORELIGGER OM SKOG – har vedtatt. Klimaloven § 6b pålegger likevel virksomheter å gi opplysninger om klimakonsekvenser av virksomheten til de enkelte enheter. For kommunens vedkommende er ikke de faktiske klimakonsekvenser målbare fordi utslippene rundt 115.000 tonn ( s 8) er helt marginale i den store klimasammenheng med 37,5 milliarder tonn (gt) CO2 menneskeskapte andel , der totalen inkludert tilførsel fra naturens eget carbonkretsløp sirkulerer rundt 800 gt årlig.
Altså kan vi faktisk i tråd med energiloven rapportere null klimapåvirkning. Men likevel : I tillegg har vi i egen kommune en reduksjonsfaktor på 69.000 årlige tonn med naturens egen mekanisme for Carbon Capture and Storage»(CCS) som her gratis kan anvendes og forsterke vår betydningsløshet.
Dette bør Lier kommunes politikere være ærlige nok til å gjøre i sin rapportering om «klimatiltak» i kommunen . Våre «forpliktelser» til CO2 reduksjon kan med dette ansees som oppfylt i henhold til målsetting , helt i tråd med de regler EU ellers setter for dette.
3. Andre klimatiltak – planprosedyrer og kostnader
KLIMAPLANEN som fremlegges inneholder , til TROSS for punktene ovenfor , en særdeles omfattende «omvendt pyramide» der folks levemåter, bosetting, mobilitet , matvaner (!) og andre individuelle faktorer skal underlegges en «CO2 praksis» ,bl.a med bruk av «klimakalkulator» og «holdningskampanjer» som heller fremstår som religiøse øvelser uten noen som helst klimakonsekvens.
Lier Høyre svevde i gamle dager høyt på den gode forestilling om «Grønne Lier». Dette bildet slo an hos innbyggerne og en del øvrige partier, og representerte et lokalsamfunn der folk kunne bo fritt og grønt i åssidene som preger kommunen , og der egen frittliggende bolig med private hager , grønne omgivelser og privat mobilitet med egen bil ble sett på som velstand man gjennom den kommunale virksomhet skulle promotere.
Nå er «Grønne Lier» av en ny type «grønne politikere» omgjort til noe stikk motsatt av det de gamle visjoner stod for.
Vi får oss forestilt bosettingsplaner med størst assosiasjon til bikuber, nye restriksjoner på boligers størrelse og mer bygningskonsentrasjon, hindringer for privat mobilitet og bilkjøring som skal motarbeides med bompenger og parkeringsrestriksjoner , folk må bo nær kollektivknutepunkter og ty til sykkel og gange uansett årstid. Om noen skal til Gardermoen for ut å fly , vil «klimakalkulatoren» og den omvendte pyramide så kunne fremkalle flyskam . Det skal vel kanskje «holdningskampanjer» også bidra til. Videre ser vi konturene av at landbruks-sektoren og bønder fremstilles som klima-negative , der levende dyr helst bør unngås fordi de helt naturlig promper og raper den metan som ellers ville kommet om gresset i stedet for å bli spist av kuene hadde råtnet på rot. Her er det dårlig klimakunnskap når klimabevegelsen i stedet for fokus på FOSSILE utslipp nå mer og mer legger opp til at alt levende liv ved sin naturlige produksjon av CO2 skal utgjøre en klimafiende.
Videre foreslås det tiltak for innkjøp av kommunale anleggsmaskinerier og grønne tekniske løsninger på rent prinsipielle grunnlag . Klimaplanen glimrer- i et år der en skole i Lier Kommune vedtas nedlagt og kommunale veier av økonomiske grunner må privatiseres- med sitt fravær av indikasjoner på hva alt dette skal koste oss, hva som må forsakes for eldreomsorg, skoler , ungdomsarbeid, vegvedlikehold og helse for innbyggerne.
Hele planleggingsteknikken her virker også som forsøk på å innføre en «bordet fanger» situasjon der kommunepolitikere gjennom en slags «generalplan» man senere kan henvise til , inviteres til politisk korrekte vedtak , med regning uten vert. I en situasjon som i dag , der kommunen må nedlegge skoler og innskrenke på velferdstilbud vil dette vitne om manglende prioriteringsevne fra politikere i Lier, om slike bindinger skulle bli vedtatt .
Et skrekkens eksempel som Liers politikere bør merke seg, er Oslo kommunes karbonfangsanlegg på Klementsrud , som gjennom tidligere prinsipielle vedtak nå skal belaste kommunens budsjetter fremover i henhold til en estimert prislapp på opp til 9 milliarder. Hva Oslo -marka så tilbyr av gratis CO2 opptak i SKOGEN tar man derimot ikke i betraktning. Mens kommunale velferdsoppgaver ellers rammes av sparekniven.
Det er nå å håpe at Liers politikere har annen prioriteringsevne enn det Høyre.-byrådet i Oslo makter å fremvise.
4. Veien videre: Hva kan brukes ?
Det må være helt greit at Lier kommune vedtar en KLIMAPLAN , bare innholdet er i tråd med innbyggernes interesser , de faktiske utfordringer og kommunens løsningsevne og økonomisk kost/nytte. Da skal derfor ikke overstående kritikk tolkes som at ALT som foreslås ikke er anvendbart, og kan tjene gode hensikter. Det finnes faktisk gode elementer i Klimaplanen også, bare man tar bort hovedretningen som kan fremstå som gradvis innføring av en systematisk og helt nytteløs «klimastyring». . Og heller ser på de enkelte tiltak som på individuelt grunnlag har fremtiden for seg.
– Der det er i henhold til kost-nytte vurderinger, selvfølgelig at overgang til elektriske biler for kommunens bilpark blir en fordelaktig løsning når kjøretøy uansett er modne for utskiftning. Men man har intet rimelig grunnlag for å påføre private utbyggere dyrere anlegg ved påbud om elektriske anleggsmaskiner eller påtvinge kommunen slike kostbare og ineffektive innkjøp. Og selvsagt er moderne teknologi for varmepumper en god prioritering for å spare kommunale utgifter til oppvarming av kommunale bygg.
– Fornybar energi som ikke skader omgivelsene eller som vindkraft truer naturen, bør stimuleres. Først og femst kan dette skje ved å tillate at de som ønsker en variasjon fra et ustadig og stadig dyrere energimarked bør stimuleres til strømproduksjon med solpaneler på egne tak.
– Tiltak til kollektiv transport er selvsagt svært positivt og prioritering av pendlerparkeringer nær kollektive knutepunkter bør prioriteres. Man bør- der kommunen selv har kostnader og utbyggingsoppgaver med dette- vurdere om slike kommunale pendlerparkeringer kan reserveres for Liers egne innbyggere.
– Klimaendringer skjer, selv om vi kan diskutere i hvilket omfang og med hvilken årsak. Noe av det aller viktigste i KLIMAPLANENs videre utforming bør derfor være FOREBYGGING – hvordan kommunen bedre kan tilpasse seg forventede klimaforandringer som gir mer belastning med nedbør og vind. Dette angår kommunens avløspssystemer og kapasiteten her, forhold til områder med kvikkleiere og risikovurderinger rundt dette, samt kapasitet for elveløp og bekkefar.
– Viktige naturverdier som skogforvaltning og myrområder må overvåkes. Myrområder må søkes bevart og beskyttet både av hensyn til artsmangfold og den viktige evne til vannoppsamling som disse områdene naturlig utgjør. Skogen utgjør , som vi har omtalt, en viktig resurs og skal forvaltes med omhu.
5. Konklusjoner
«Det Grønne Skiftet» – som også har helt andre drivkrefter enn selve klimautviklingen- påtvinger i dag vanlige folk og arbeidsplasser store prøvelser med tilhørende inflasjon, klimaskatter, høye strømpriser, ødelagte naturverdier ved unødvendig vindkraft, subsidekåt tilkarringsindustri og en kostbart byråkrati med klimapolitisk overvåkning, og demokratibegrensende mediesensur om klimaspørsmål. Alt dette medfører et dårligere liv for våre innbyggere. Men det skal bli mye verre, og langt mer inngripende for individet, om de visjoner om politisk klimaformynderi som vi i visse kretser ser det promoteres for , skal få lov til å utvikle seg i Lier og samfunnet ellers.
Jeg minner her om professor Terje Tvedt som ved sin nye bok «Norske tenkemåter» forteller om sentrale elementer for utenrikspolitiske beslutninger i vår nærmeste historie . Viktig poeng for Tvedt er her at politikk ble utøvd etter sine «gode hensikter» , der store resurser brukes på utøvelse av sinnelagsetikk. Der kostbare symboltiltak foretas for politikeres egen «feel-good» og feiring av de gode hensikter de selv tror de står for , med mindre vekt på de RESULTATER som faktisk skapes. Det burde heller være slik at all politikk – også i kommunepolitikken vil jeg legge til – er bygget på analyser av faktiske KONSEKVENSER . At det vi her må diskutere er hvilken reell virkning kommunen gjennom sine vedtak av tiltak FAKTISK skaper, sett i forhold til om politikken ikke var satt i verk.
Lier kommune står med sine 115.0000 tonn utslipp for kun 0,24 prosent av landets utslipp i 2023. Når vi tar skogens CO2 lagringsevne i betraktning blir kommunen nærmest å regne som klimanøytral iht nasjonale måltall allerede i dagens situasjon. Norge deltar heller ikke i noen «internasjonal dugnad » fordi den ikke finnes , er en illusjon skapt av klima-aktivismen, der det store flertall av verdens reduksjonspotensial ikke har faktiske forpliktelser. Og til tross for Paris-avtalen går verden derfor mot STADIG ØKEDE UTSLIPP der EU, Europa og Norden mister sin påvirkningsevne. For Norge og Lier i praksis lik null, der skogens opptak i tillegg forsterker denne posisjonen.
Hovedkonklusjonen blir derfor at store deler av høringsutkastet for klimaplan KUN representerer skadelig symbolpolitikk uten nødvendig realitetsorientering, klimakonsekvens og uten nytteverdi for noen som helst når Lier ikke har egen atmosfære.
Tidligere K-Styrevedtak om dette slår bare fast til et nytt vedtak vedtas med andre formuleringer. Klimaplanen bør derfor NÅ sendes tilbake til administrasjonen med vedtak om at ny plan fremlegges der punktene i punkt 4 ovenfor skal navngis, prioriteres , og gis et kostnadsoverslag slik at kommunens politikere får et realistisk bilde av hvordan DE VIRKELIGE klimautfordringer i Lier kommune kan møtes. VIRKELIGHET må i Lier få trumfe utopisme og fantasi.
Med hensyn til å oppgi de utslippsbegrensninger kommunen står for , bør det kun henvises til skogens 69.000 tonn årlige opptak som gjør jobben. Dette er også helt i tråd med hva Buskerud fylkesting 16.12.24 i sitt høringssvar til Klimaloven også har gitt uttrykk for at bør gjelde.
Tillegg fra redaksjonen:
Her er Klimarealistenes uttalelse om skogen som nøkkelfaktor i klimaregnskapet.
Framhevet bilde:
Lier kommune.
Hentet fra Facebook-gruppa
«Hva skjer i Lier?»
Oppdatert 05.02.2025 kl 16.23