The temperature of March has dropped to pause temperature average of 2002-2014, generally known as temperature pause or hiatus.
Dr. Antero Ollila, medlem av Klimarealistenes vitenskapelige råd
The satellite temperature measurement of the March has been published, Figure 1.

Figure 1. Monthly values of satellite temperature UAH in 2002–2021. The impact of ENSO events has been calculated using the formula 0.1*ONI (Oceanic Nino Index) applying a delay of five months.
Since October 2010, the temperature has dropped from 0.4 °C in October to 0.15 °C in December, to 0.12 °C in January and to -0.01 °C in March. Temperature changes from 2014 to 2014 can be estimated against the background that carbon dioxide (CO2) concentrations have increased from 398.87 ppm to 414.24 ppm respectively. According to IPCC science, this change causes a temperature change of 0.1 °C, or 0.02 °C per month. After 2014, the culprit for drastic temperature changes cannot be CO2 or man, even not according to IPCC science, although the media writes this.
The strong temperature increase of about 0.6 °C caused by the 2015-16 super El Nino is well known, but there is an understandable desire to be quiet about it in this context, as the general public is unaware of this. The temperature effect of ENSO events is shown in the picture as a blue curve. Until 2014, ENSO events explain quite well the changes in temperature, but after 2014 the temperature has been high in 2019-2020, even though El Ninos have been small in size.
For the high temperatures in 2019 and 2020, I have not seen any unusual reasons in research results or blog posts, with exceptions to references 1 and 2. Figure 2 shows the main cause of this recent warming. There are three full-scale experiments on the climate. Mother Nature has quietly arranged an easy-to-measure experiment, which has silenced both the climate elite and dissidents. It’s a change in solar radiation, but since it’s not due to a change in solar activity, I call it shortwave radiation, which has grown sharply specially since 2014. The latest available value is from December 2020, which shows that we are still above 2019 levels, but below 2020.

Figure 2. Annual trends in shortwave radiation from a few years 2001 to 2020.
The radiation level in 2021 is clearly lower than in the later years. The trend in 2020 initially followed the 2019 curve closely, but then there was a change after September. Global temperatures fell sharply in December 2020 and have remained at low levels and have now fallen to -0.01 °C in March.
One can conclude by naked eye in Figure 1 that the carbon dioxide content is rising steadily, but the temperature is travelling on its own paths and now it has dropped down sharply. One of the reasons given by the climate establishment for this ‘apparent’ lack of causation is that it is a natural variation. I can fully agree with that and the reason is clear: it is the sun and cloudiness variations.
References
- Loeb NG, Thorsen TJ, Norris JR, Wang H, Su W. Changes in earth’s energy budget during and after the “pause” in global warming: an observational perspective. Climate. 2018;6:62. doi:103390/cli6030062.
- Ollila, A. The pause end and major temperature impacts during super El Niños are due to shortwave radiation anomalies. Phys. Sc. Int. J. 24(2), 1-20 (2020).
I assume fig. 1 shows temperature anomaly, and x-axis in fig. 2 shall be months, not years.
You must be right Petter.
A new version of the fig is now presented.
Jeg vil anbefale alle å lese originalen her;
https://www.drroyspencer.com/
En kan si mye rart om Spencer, men uansett hva en sier så er han både en klar skeptiker men også en klar mainstream klimaforsker. Og pausen er for lengst død. UAH har hatt en av de kraftigste økningene av samtlige seriene etter at «pausen» opphørte rundt 2014, dette skjedde samtidig som IPO skiftet fra negativ til positiv. Hvordan IPO utvikler seg etter at vi er ferdige med den pågående El Ninoen vil ha stor betydning for de neste års temperaturutvikling. Og det er ikke grunnlag for å hevde at super ninoen i 2016 er forklaringen på temperaturøkningen, i så fall må en ta med den enda sterkere 98 – ninoen som var innledningen til pausen. Super El Ninoer har vi med ujevne mellomrom og dette er et helt naturlig fenomen som sannsynligvis har eksistert i årtusener. El – Nino og La Nina er ikke energikilder i seg selv, fenomenene slipper ut eller bevarer varmen fra solen på en slik måte at de i enkelte perioder – som nå – reduserer den globale temperaturen, og i andre perioder – som i 2016 – øker den globale temperaturen noen måneder. Spencer har minst en gang etter at 16 – ninoen var over justert opp den dekadale trenden. Den ligger nå på 0,14 globalt og 0,12 over havet og 0,18 over land. Husker jeg riktig var den dekadale trenden i 2015 på 0,11 hos Spencer, den er i dag som nevnt på 0,14. Det som krever en forklaring er ikke at vi har ENSO og IPO som i årtusener har gitt tiårige variasjoner i global temperatur, men hva som forårsaker at vi siden 1979 – i 42 år – har hatt en økning av global temperatur på ca. 0,5 – 0,6 C (dette i følge UAH/Spencer,) i denne perioden har vi hatt et «utall» både sterke og svakere El Nino og La Nina hendelser, hva jeg mener med «utall» kan alle se ved selvsyn her:
https://origin.cpc.ncep.noaa.gov/products/analysis_monitoring/ensostuff/ONI_v5.php
ENSO har ingen betydning for den langsiktige temperaturutviklingen, ENSO forårsaker kortvarige (fra noen måneder til noe over ett år) oppgang eller nedgang i global temperatur. Og en av de saftigste ENSO hendelsene de siste 40 år var faktisk super La Ninaen som fulgte 98 – ninoen, den vedvarte fra juni 1998 til mars 2001.
ENSO prediksjonene er som vanlig høyst usikre, men det antydes nå fra noen miljøer (se side 26)
https://www.cpc.ncep.noaa.gov/products/analysis_monitoring/lanina/enso_evolution-status-fcsts-web.pdf
at den nåværende La Nina vil opphøre en gang til sommeren for så å gå over til enda en ny La Nina utover høsten, og det kan være innledningen til en ny utflating av den bakenforliggende temperaturstigningen.
Når vi flyver, tonser vi vanddamp ud oven på troposfæren. Vi efterisolerer kloden ved at flytte tropopausen op og ud. Den vertikale opblanding uden for troposfæren er ringe. En del vanddamp ophobes derfor, men hvis vi reducerer flyvning, piller vi i efterisoleringen, og det bliver koldere om natten og om vinteren
Dear Antero,
I cannot understand your sentence : «The latest available value is from December 2020, which shows that we are still above 2019 levels, but below 2020.»
I see in the Chart : we have a relevant higher SW Radiation from 2015 to 2020, with a decrease in 2020 compared to 2019 in early winter time (September-December). AMO influence ?
Nethertheless your finding ist very important, because it shows the influence of LW and SW and gives an answer, why we in an La Nina Period are not falling back into negative territory of temperatures.
Fritz Vahrenholt