Galskap:
Støre med millionregning til gartnere:
Grønnsaker blir svindyre!
Espen Gaarder Haug:
Utdannet gartner
og professor i finans, Handelshøyskolen NMBU
Regjeringens forslag kan gi millionregning til gartnere og sende prisen på norske grønnsaker i været.
Støre-regjeringen foreslår i sitt statsbudsjett for 2027 å øke CO2-avgiften på naturgass og LPG til veksthusnæringen med hele 185 prosent. Dette rammer hardt blant annet gartnere som benytter CO2 i sine veksthus for å øke planteproduksjonen.
Om forslaget går gjennom kan grønnsaks-produsenter få millionregning og må da enten dumpe det meste over på konsumenter gjennom økte priser eller så må de rett og slett legge ned.
Avgiften rammer norske grønnsaker
Jeg er utdannet både gartner og økonom, og mener jeg har gode forutsetninger for å forstå hvorfor dette er galskap.
Planter bruker CO2 og vann, ved hjelp av sollys, til å produsere sukker (glukose) og oksygen. I et veksthus bidrar sukkeret til vekst og produksjon av mat, eksempelvis tomater og agurker.
Under min utdannelse på gartnerskolen lærte vi mye om betydningen av å tilføre CO2 i veksthus for å øke produksjonen. En rekke veksthusgartnere tilfører derfor CO2 til plantene. Resultatet er raskere vekst, større avlinger og dermed mer og rimeligere mat til forbrukerne. Samtidig produserer plantene oksygen gjennom fotosyntesen som slippes ut igjen fra plantene.
Forslaget fra Støre-regjeringen virker derfor dårlig gjennomtenkt. Regjeringen risikerer å bremse norsk produksjon av grønnsaker i en tid da matvareberedskap burde være viktigere enn på lenge.
Fra et kostholdsperspektiv vil de fleste ernæringseksperter også mene at vi bør spise mer frukt og grønnsaker. Likevel vil regjeringen gjøre denne produksjonen dyrere.
Kun en klimagass – eller også en ressurs?
Også for planter på bondens jorder vil mer CO2 kunne gi økt produksjon, forutsatt at andre vekstfaktorer ikke begrenser veksten. Men siden CO2 som slippes ut utendørs, raskt blandes med atmosfæren, vil utslippene fra én enkelt bonde ikke gi noen målbar lokal produksjonsøkning. I et veksthus kan man derimot kontrollere CO2-konsentrasjonen og dermed utnytte denne effekten langt mer effektivt.
Det er i dag rundt 430 parts per million (ppm) CO2 i atmosfæren. Forskning viser at de fleste planter vokser bedre ved høyere CO2-konsentrasjoner enn vi har i dag. I veksthus benyttes derfor ofte nivåer rundt 800–1000 ppm, avhengig av planteslag og vekstforhold. Vi er altså langt unna slike nivåer i atmosfæren utendørs. De økte CO2-nivåene de siste tiårene har også bidratt til å gjøre planeten grønnere, noe blant annet Nasa har dokumentert.
Dette er en positiv effekt av CO2 som etter mitt syn får altfor liten oppmerksomhet i norske medier. I stedet virker det til tider som om det er politisk ukorrekt å påpeke at en klimagass også kan ha gunstige biologiske virkninger.
Hele klimadebatten har etter mitt syn fått et stadig sterkere preg av ensretting fremfor en solid faglig og bred debatt.
Norges eneste nobelprisvinner i fysikk Ivar Giæver stilte blant annet et interessant spørsmål: Hva er egentlig den optimale globale temperaturen? Kan den være høyere enn i dag? Eller lavere?
Giæver påpekte at vi ikke vet sikkert hva en slik optimal temperatur skulle være. Det burde være lov å diskutere også slike spørsmål, fremfor å behandle dagens temperatur som om den nødvendigvis var den ideelle.
På dinosaurenes tid var CO2-nivåene i lange perioder vesentlig høyere enn i dag, i enkelte perioder trolig rundt 1000 ppm eller mer. Altså over dobbelt av hva de er i dag. Vi vet at det eksisterte enorme trær og frodig vegetasjon, og at planteetende dinosaurer kunne bli gigantiske. Disse ga igjen grunnlag for store kjøttetere. Det var naturligvis mange faktorer som påvirket både vegetasjonen og dyrenes størrelse, men poenget er at planeten tidligere har hatt helt andre temperaturer og CO2-nivåer enn i dag, samtidig som omfattende økosystemer eksisterte.
Dyrere mat og dårligere tilbud
Det betyr naturligvis ikke at høyere CO2-nivåer bare har positive konsekvenser, men det burde heller ikke være kontroversielt å diskutere også de positive effektene.
Vitenskap handler nettopp om å stille spørsmål, ikke om å erklære debatten avsluttet eller utelukke og diskutere alle effekter.
Regjeringen burde derfor bruke mer tid på å forstå hvordan norsk mat faktisk produseres, og mindre tid på stadig nye avgifter som risikerer å svekke konkurransekraften til norske produsenter samt fordyre maten for forbrukere, samt svekke matvareberedskapen.
For hver gartner som legger ned forsvinner både produksjonskapasitet og kompetanse. Lavere overskudd betyr også mindre midler til å investere i produksjon.
Når regjeringen snakker varmt om norsk selvforsyning og matvareberedskap, men samtidig gjør norsk grønnsakproduksjon dyrere, er det grunn til å spørre om den har mistet kontakten med virkeligheten.
Vi som slipper ut plantenæringen CO2 fra våre kjøretøy burde fått betalt for det, – ikke straffet med CO2 avgift. Livets gass CO2 har enormt stor betydning som plantenæring, og som sådan trenger plantelivet og matproduksjon mer for å oppnå optimale forhold, slik Gaarder Haug opplyser om. Uten CO2 hadde det ikke vært liv på jorden, i hvert fall ikke slikt liv som nå, – kanskje bare noen cyanobakterier? Som påvirker av klima og vær har CO2 ingen (!) målbar betydning.
Dette er villet galskap. Den eneste logiske begrunnelsen for tiltakene er å redusere kjøpekraften hos Norges befolkning, samt gjøre oss ytterligere avhengig av produkter utenfra ( som sikkert får vekstfremmende CO2 gass der de dyrkes).
Dette er BOVAER- idioti med motsatt fortegn. Her kunne vi virkelig ha fått mer av noe vi trenger på en billig og kontrollert måte.
Det virkelig store idiotiet treffer oss direkte i bakhodet, når samme regjering har satset kapital og prestisje på å fange/lagre co2 i brønner i Nordsjøen – en gigantisk flopp som skulle gi oss første-pris som miljønasjon NO1 i Europa.
Hvis det hadde vært en flik av intelligens i dette, burde man gått motsatt vei og forsøk å bruke innfanget CO2 til øket matforsyning.
Men mere skattepenger på avveier er vist viktigere enn noe annet.
Regjeringen tvinger oss – igjen -til å akseptere en fullstendig ubrukelig klimafiasko.
Denne saken alene burde koste dem regjeringsmakt.
Henrys lov er en gasslov som sier at mengden av en gass som løses opp i en bestemt væske, er direkte proporsjonal med gassens partialtrykk over væsken ved en konstant temperatur. Loven ble formulert av den engelske kjemikeren William Henry i 1803.
Kort sagt: Jo høyere trykk gassen har over væsken, desto mer gass presses inn og løses opp i væsken.
Havet absorberer mer CO₂ i rent volum når menneskene slipper ut mer gass. Dette skyldes direkte Henrys lov: Når vi øker mengden CO₂ i atmosfæren, øker partialtrykket til gassen over vannoverflaten. Dermed blir mer CO₂ presset ned og løst opp i verdenshavene.
Ja. Henrys lov sier at mengden gass som løses i en væske er proporsjonal med gassens partialtrykk over væsken. Hvis CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren øker, vil derfor mer CO₂ løses i havoverflaten.
Det spesielle med CO₂ er at den ikke bare løses som CO₂. I sjøvann reagerer den videre:
CO₂ + H₂O ⇌ H₂CO₃ (karbonsyre)
H₂CO₃ ⇌ HCO₃⁻ (bikarbonat)
HCO₃⁻ ⇌ CO₃²⁻ (karbonat)
Fordi mye av den oppløste CO₂-en omdannes til bikarbonat og karbonat, kan havet ta opp langt mer CO₂ enn Henrys lov alene skulle tilsi. Dette kalles det kjemiske «buffer-systemet». Eller alkaliereserve som noen også kaller det.
Når havet blir surere (pH synker), forskyves likevektene:
mindre karbonat (CO₃²⁻)
mer bikarbonat (HCO₃⁻)
større andel CO₂ blir værende som oppløst CO₂
Resultatet er at havets evne til å ta opp ytterligere CO₂ svekkes noe, men den forsvinner ikke. Henrys lov gjelder fortsatt ved overflaten, mens kjemien i sjøvannet bestemmer hvor mye av den oppløste CO₂-en som bindes videre. Et interessant poeng i klimadebatten er at temperaturøkning faktisk reduserer CO₂-løseligheten etter Henrys lov. Varmere hav avgir lettere CO₂ enn kaldere hav, på samme måte som en varm brus mister kullsyren raskere enn en kald. Dette er en reell Henry-lov-effekt.
Spørgsmål til professor Haug: Når drivhuse opvarmes med naturgas, hvor stor andel af opvarmningen så ved at en (lille?) del af den varmerøggas ledes direkte ind i drivhuset og derved, foruden varme, tilfører den for væksten ønskede mængde CO2?
Espen Haug har gitt denne kommentaren til redaksjonen om P. Schoubye sitt spørsmål:
Jeg er ikke teknisk ekspert på ulike typer anlegg, men jeg vet det finnes flere måter å tilføre CO2 i drivhus på, fra avgasser fra forbrenning til innkjøp av CO2-beholdere/tanker.
Uansett må mange veksthus også ha oppvarming. Å beskatte veksthusnæringen enda kraftigere gjennom å plutselig øke avgifter dramatisk som regjeringen nå har foreslått vil kunne medføre at enda flere må legge ned. Flere har alt hatt enorme kostnader ved å legge om fra oppvarming gjennom strøm og så til gass. Det blir svært vanskelig å drive med så uforutsigbar politikk.
Om jag, mot min egen övertygelse, skulle tillägna CCS ett motvärde, skulle det vara att använda uppsamlingen/koncentrationen av koldioxid till att förse ett antal drivhusanläggningar med för dess aktuella produktion optimal koldioxidhalt i syfte att maximera produktionsmängd. Optimalt kan förstås som att maximera aktuella växters fotosynteshastighet, mätt som mikromol/CO2/m^2/sek; detta mått är temperaturberoende dvs. upp till viss maximaltemperatur ökar detta värde. För de flesta växter, dvs. de tillhörande fotosyntestyperna C3,C4 & CAM vilket omfattar i princip alla växter på jordklotet är en sådan mängdökning en realitet. Ökningen för undersökta växter av typ C3, mest vanlig på jordklotet, är optimum nära 1900 ppmv koldioxid vid temperatur omkring 35°C. Tillväxtfunktionen hos växter omfattar rötter, stammar, grenar, blad, blommor och frukter. Samtidigt med ökningen i koldioxidhalt & temperatur minskar växternas avdunstning/behövligt vattenupptag.
Slutsats: växterna på jordklotet har uppstått under tidigare tidsepoker med för växterna mer gynnsanmma villkor än de nuvarande. Detta ställer hela den sinnesförvirrade uppvärmnings/koldioxidöknings-alarmismen i dess rätta sammanhang.
Ännu har jag inte sett någon ekonomisk kalkyl kring CCS anläggning med stopp vid uppsamling, för att just förse drivhusanläggningar med koldioxidoptimala förutsättningar.