Galskap:
Støre med millionregning til gartnere:
Grønnsaker blir svindyre!

Espen Gaarder Haug:
Utdannet gartner
og professor i finans, Handelshøyskolen NMBU

Regjeringens forslag kan gi millionregning til gartnere og sende prisen på norske grønnsaker i været.

Støre-regjeringen foreslår i sitt statsbudsjett for 2027 å øke CO₂-avgiften på naturgass og LPG til veksthusnæringen med hele 185 prosent. Dette rammer hardt blant annet gartnere som benytter CO₂ i sine veksthus for å øke planteproduksjonen.

Om forslaget går gjennom kan grønnsaks-produsenter få millionregning og må da enten dumpe det meste over på konsumenter gjennom økte priser eller så må de rett og slett legge ned.

Avgiften rammer norske grønnsaker

Jeg er utdannet både gartner og økonom, og mener jeg har gode forutsetninger for å forstå hvorfor dette er galskap.

Planter bruker CO₂ og vann, ved hjelp av sollys, til å produsere sukker (glukose) og oksygen. I et veksthus bidrar sukkeret til vekst og produksjon av mat, eksempelvis tomater og agurker.

Under min utdannelse på gartnerskolen lærte vi mye om betydningen av å tilføre CO₂ i veksthus for å øke produksjonen. En rekke veksthusgartnere tilfører derfor CO₂ til plantene. Resultatet er raskere vekst, større avlinger og dermed mer og rimeligere mat til forbrukerne. Samtidig produserer plantene oksygen gjennom fotosyntesen som slippes ut igjen fra plantene.

Forslaget fra Støre-regjeringen virker derfor dårlig gjennomtenkt. Regjeringen risikerer å bremse norsk produksjon av grønnsaker i en tid da matvareberedskap burde være viktigere enn på lenge.

Fra et kostholdsperspektiv vil de fleste ernæringseksperter også mene at vi bør spise mer frukt og grønnsaker. Likevel vil regjeringen gjøre denne produksjonen dyrere.

Kun en klimagass – eller også en ressurs?

Også for planter på bondens jorder vil mer CO₂ kunne gi økt produksjon, forutsatt at andre vekstfaktorer ikke begrenser veksten. Men siden CO₂ som slippes ut utendørs, raskt blandes med atmosfæren, vil utslippene fra én enkelt bonde ikke gi noen målbar lokal produksjonsøkning. I et veksthus kan man derimot kontrollere CO₂-konsentrasjonen og dermed utnytte denne effekten langt mer effektivt.

Det er i dag rundt 430 parts per million (ppm) CO₂ i atmosfæren. Forskning viser at de fleste planter vokser bedre ved høyere CO₂-konsentrasjoner enn vi har i dag. I veksthus benyttes derfor ofte nivåer rundt 800–1000 ppm, avhengig av planteslag og vekstforhold. Vi er altså langt unna slike nivåer i atmosfæren utendørs. De økte CO₂-nivåene de siste tiårene har også bidratt til å gjøre planeten grønnere, noe blant annet Nasa har dokumentert.

Dette er en positiv effekt av CO₂ som etter mitt syn får altfor liten oppmerksomhet i norske medier. I stedet virker det til tider som om det er politisk ukorrekt å påpeke at en klimagass også kan ha gunstige biologiske virkninger.

Hele klimadebatten har etter mitt syn fått et stadig sterkere preg av ensretting fremfor en solid faglig og bred debatt.

Norges eneste nobelprisvinner i fysikk Ivar Giæver stilte blant annet et interessant spørsmål: Hva er egentlig den optimale globale temperaturen? Kan den være høyere enn i dag? Eller lavere?

Giæver påpekte at vi ikke vet sikkert hva en slik optimal temperatur skulle være. Det burde være lov å diskutere også slike spørsmål, fremfor å behandle dagens temperatur som om den nødvendigvis var den ideelle.

På dinosaurenes tid var CO₂-nivåene i lange perioder vesentlig høyere enn i dag, i enkelte perioder trolig rundt 1000 ppm eller mer. Altså over dobbelt av hva de er i dag. Vi vet at det eksisterte enorme trær og frodig vegetasjon, og at planteetende dinosaurer kunne bli gigantiske. Disse ga igjen grunnlag for store kjøttetere. Det var naturligvis mange faktorer som påvirket både vegetasjonen og dyrenes størrelse, men poenget er at planeten tidligere har hatt helt andre temperaturer og CO₂-nivåer enn i dag, samtidig som omfattende økosystemer eksisterte.

Dyrere mat og dårligere tilbud

Det betyr naturligvis ikke at høyere CO₂-nivåer bare har positive konsekvenser, men det burde heller ikke være kontroversielt å diskutere også de positive effektene.

Vitenskap handler nettopp om å stille spørsmål, ikke om å erklære debatten avsluttet eller utelukke og diskutere alle effekter.

Regjeringen burde derfor bruke mer tid på å forstå hvordan norsk mat faktisk produseres, og mindre tid på stadig nye avgifter som risikerer å svekke konkurransekraften til norske produsenter samt fordyre maten for forbrukere, samt svekke matvareberedskapen.

For hver gartner som legger ned forsvinner både produksjonskapasitet og kompetanse. Lavere overskudd betyr også mindre midler til å investere i produksjon.

Når regjeringen snakker varmt om norsk selvforsyning og matvareberedskap, men samtidig gjør norsk grønnsakproduksjon dyrere, er det grunn til å spørre om den har mistet kontakten med virkeligheten.