Minst 400 år før vi kan kutte ut olje.
Hele klimapolitikken baserer seg på ikke beviste sammenhenger om hvordan vær og klima utvikles og endres. Samtidig er tiltakene som skal redusere menneskelig utslipp av CO2 i praksis hemmelig. Ingen vestlige statlige myndigheter vil forklare klart og tydelig hvilke klimaendrende tiltak som skal gjennomføres når, til hvilken nytte og til hvilken kostnad. Heller ingen andre stater. De hemmelige tiltakene som tenkes gjennomføres, er i praksis som drømmer å regne.
Av Ove Bengt Berg
Hvem registrerer at kullforbruket reduseres?
På klimakonferansen i Glasgow i 2021 ble det vedtatt at bruken av kull skulle reduseres. Men den har fortsatte å stige som før. Se denne tabellen henta fra Bjørn Lomborgs X-side:
Fornybar energi —
Andelen synker
Dessuten sies det at energiproduksjonen fra fornybare energikilder øker. Ja, det er faktisk sant. Men andelen fornybar av all energibruk synker. Andelen bruk av fossil energi øker enda mer. Se her, også en illustrasjon henta fra Bjørn Lomborgs X-konto:
Grønn energi, fornybar energi, sol- og vindkraft økte med 27 prosent i 2023. Men fossil energi økte med hele 67 prosent. Det har også noe med kostnaden å bruke sol- og vind å gjøre. Sol- og vind kan heller ikke produseres til en akseptabel pris når det er behov for energien. Også fra Bjørn Lomborgs X-konto satt opp etter offentlige data:
Når kan vi slutte med olje?
På sin Facebook-konto har Bjørn Lomborg skrevet:
I dag får verden 81 % av energien sin (ikke bare elektrisitet) fra fossilt brensel, ned fra 82,8 % i 2010 og 81,2 % i 2000. Med dagens trender fra 2010 kommer vi til null i 2401, fire århundrer fra nå. På dagens trender fra datastart i 1971, kommer vi til null i 2905, ni århundrer fra nå.
Bruken av fossil energi reduseres så sakte at det vil ta fra 400 til 900 år at det blir mulig å komme ned på null. Det er ikke noe som er politisk valgt, men det er resultatet både av de politiske vedtaka som blir bestemt og de reelle faktiske mulighetene.
Den norske regjeringa har disse tenkte planene og ønskene for å nå de fastsatte klimamåla. Se her, gjengitt fra NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp:
Det er vanskelig å si at dette er realistisk. I virkeligheten er det urealistisk at dette skal kunne fikses innen 2050. Det finnes ikke tiltak som er konsekvensvurdert ut fra nytte, rekkefølge, politiske og praktiske muligheter og ikke minst økonomiske og sosiale kostnader. Sosiale kostnader har også politiske kostnader. Hvordan har politikerne trodd at de skal få gjennomslag for forslag som er betydelig upopulære?
Planene er i praksis hemmelig, i den grad det er planer med seriøsitet ut over Egon Olsens «Jeg har en plan». Dette er det et overveldende flertall på Stortinget som slutter opp om, om ikke hver eneste stortingsrepresentant, og uansett enhver tenkelig regjering i nærmeste framtid.
Det finnes mange karakteristikker som er aktuelle for denne politikken og dens grunnlag. Det er vel best å ikke forsøke å nevne noen av dem?
Oppdatert 29.12.2024 kl 11.44.