FNs klimapanel er ikke i tvil om at akkurat de følgene vi har av dagens klimatiltak, uten å gjennomføre de (svært kostbare) planlagte tiltakene, vil føre til at færre dør av sult enn hvis vi gjennomføre de strengeste klimatiltakene. Så mange som 150 millioner mennesker vil bli skånet for sultedøden i år 2050 hvis vi lar være å gjennomføre et eneste nytt klimatiltak. Sier FNs klimapanel fra 2022, side 370.
Det kommer av at når vi struper tilgangen til energi, og særlig en energiform som olje, som leverer energi hele tida og som kan fraktes rundt, så medfører redusering av tilgang på energi at flere dør av sult.
Av Ove Bengt Berg
Bruk av energi har gitt menneskene mulighet til økt samfunnsmessig produksjon, et mindre fysisk belastende jordbruksarbeid og bedre velstand. Ikke hvilken som helst energi har gitt oss denne velstanden. Menneskelig arbeid, og menneskelig arbeid ved hjelp av energi fra husdyr, og møller, har ikke gitt særlig framgang. Først med bruken av en energitett og fraktbar energikilde, som olje, har de siste 200 åra gitt oss velstand. For noen har olje imidlertid blitt det verste de kan tenke seg. De vil frelse verden fra oljeproduksjon. Noen nordmenn, som er blitt velstående av norsk olje, vil stanse norsk oljeproduksjon som utgjør rundt to prosent av verdens oljeproduksjon. Det er all grunn til å forutsette at om Norge stanser olje- og gassutvinning, så vil de andre oljeproduserende landene i verden øke sin produksjon for å kompensere bortfallet fra Norges produksjon. Uten at de kan garantere at verdens oljeproduksjon vil reduseres med stans av norsk oljeproduksjon.
I Oljebokas første kapittel skriver Øystein Sjølie om mange av FNs andre framtidsmål enn klimatiltak. Sjølie viser til at det er en strid mellom klimamålet og FNs mål om å utrydde sult.
Analysen til klimapanet tar utgangspunkt i at det nå er om lag 600 millioner mennesker som sulter. Dersom verden følger en streng klimapolitikk som sørger for at vi når målet om å begrense global temperaturøkning til 1,5 grader, vil antallet som sulter falle til 400 millioner mennesker i 2050. Dette er under forutsetning av at klimapolitikkenikke bare erstreng, men effektiv, og at alle land samarbeider om å innføre de mest fornuftige tiltakene — i praksis avgifter på utslipp over hele verden.
Hvis verden derimot følger dagens klimapolitikk, vil antallet som sulter falle til 250 millioner mennesker. Dagens klimapolitikk gir ifølge denne analysen 150 millioner færre sultne i 2050 enn en strengklimpolitikk vil gjøre.
Sjølie konstaterer at FNs klimapanel mener at antallet som sulter, «vil være betydelig høyere dersom verden de neste tiårene fører en streng klimapolitikk, og det selv om denne politikken er den billigste og beste måten for å nå det fastsatte klimamålet». Sjølie forklarer dette slik:
Grunnene er flere. Energi er en viktig innsatsfaktor i matproduksjon, blant annet til maskiner, vanningsanlegg og gjødsel. En effektiv klimapolitikk innebærer mindre og dyrere energi. Dermed blir det produsert mindre og dyrere mat. Avgifter på fossil energi vil også føre til at mer av jordbruksarealene blir brukt til å dyrke biodrivstoff. Det gjør også at maten blir dyrere.
Rundt 200 norske akademikerne skrev 20.11.2023 et brev til statsminister Jonas Gahr Støre og ba han sette en slutt-dato for norsk olje- og gassutvinning. Akademikernes begrunnelse var ensidig basert på moral. En moral som i 2050 vil fører til 150 millioner flere mennesker vil sulte. I tillegg kommer det betydelige antallet som dør av forgiftning av sterkt forurensende ildsteder til matlaging i mangel på annen energitilgang.
Det er en uforståelig moral, men den er kanskje akademisk?
Framhevet illustrasjon:
Hentet fra Sjølies Oljeboka s. 30.
Oppdatert 17.02.2025 kl 15.15
Bilde av omslaget på Oljeboka er lagt til
litt tidligere
Overskriften endret 20.02.2025 kl 07.15
I stedet for død av sult, er det endret til sulter.
Også en formulering i siste avsnitt er endret
i samsvar med overskriften.
Ja, det er stadig rekordstor økning av mat i verden ifølge FN FAO, på tross av «klimakrise». Se f.eks. her:
https://openknowledge.fao.org/server/api/core/bitstreams/d784864f-7f28-49d2-903e-6680d09a9d97/content/cd2971en.html#chapter-2
Er ikke snart tiden kommet for å ta opp det grunnleggende spørsmål:
Har utslipp av Co2 i det hele tatt noe å gjøre med fremtidens klima ?
Idag blir seriøs forskning på dette feltet fullstendig ignorert og dysset ned i offentligheten.
Klimarealistene bringer her sensasjonelle tall, som ikke er kommet fram i media.
Det er det antagelig en svært god grunn til. Totalt antall døde i verden i 2020 var omtrent 60 millioner—da blir påstanden i figurteksten om 600 millioner døde av sult i 2020 ganske så absurd.
Tallene kan da selvsagt umulig ha kommet fra Klimapanelet. Og ganske riktig, den som følger linken som oppgis til side 370 i AR6 WGII rapporten finner dem ikke—den siden er en liste med referanser til kapitlet om feskvannøkosystemer.
Dessverre la redaksjonen inn en feil lenke til IPPC. Takk for at Raaen opplyste om det. Rett lenke er nå lagt inn til side 370, i rett rapport.
Når det gjelder død av sult, og sultproblemer, skriver Food annd Agriculture Organization of the United Nations i en rapport fra 2021 at «In 2020, between 720 and 811 million people faced hunger». https://www.fao.org/interactive/state-of-food-security-nutrition/2021/en/
Makroanslag for hvor mange som vil rammes av naturforhold krever at man er nøye med begrepsbruken, samt anvende sin sunne fornuft om man ønsker å kommentere sånne tall.
Ad «sult» så må det skilles mellom «å sulte» (eng. hunger, som IKKE betyr å dø av sult) og «å dø av sult». For ordens skyld:
«Hunger» (sult) defineres i FN-rapporter som prevalence of undernourishment (PoU). Og når det gjelder herværende anslag skriver FN at «In 2020, between 720 and 811 million people faced hunger», med dette utviklingsbildet:
«After remaining virtually unchanged from 2014 to 2019, the prevalence of undernourishment (PoU) climbed to around 9.9 percent in 2020, from 8.4 percent a year earlier.» Og videre:
«In terms of population, taking into consideration the additional statistical uncertainty, it is estimated that between 720 and 811 million people in the world faced hunger in 2020. Considering the middle of the projected range (768 million), 118 million more people were facing hunger in 2020 than in 2019 – or as many as 161 million, considering the upper bound of the range.»
Når Raaen angriper tallet «600 millioner» som «sensasjonelle tall» vinkler han åpenbart dette til «døde» (av sult). Greit å påpeke feil link, men resten er bare vrangsinn; alle som har fulgt med i disse debattene vil vite at det dreier seg om antall underernærte (sultende; PoU-gruppen) og ikke antall døde. Og da vil man også kjenne igjen tall som 600-800 millioner SULTENDE, jfr. FAO/FNs tall.
Som Sjølie spør til slutt:
«Det er en uforståelig moral, men den er kanskje akademisk?»
De 200 akademikerne burde kontakte Klimarealiustene Vitenskapelige Rår for en oppklaring.
Det er ikke Sjølie som stiller det spørsmålet, men jeg.
Varme og mer CO2 gir mer mat ifølge tidsskriftet Nature:
New study finds crop yields will be unaffected or improve under any global warming scenario, including the worst case modeled – Published in journal Nature – Climate Depot
Statistikeren McKitric, som sammen med McIntyre avslørte at prof. Michael Manns hockeykølle temperaturkurve var juks, har nå analysert effekten av CO2 og temperatur på matproduksjon:
“The negative temperature effects are fully offset by gains from CO2 fertilization and adaptation.”
“These coefficients imply that the atmospheric concentration of CO2 doubles from 280 to 560 ppm and causes 3°C warming, the combined effect on yields would be, on average, -14.7% (due to warming) plus 16.8% (due to CO2 fertilization) for a net effect of +2.1%.”
“But after incorporating the newly-available data the conclusions change such that global average yield gains of all crop types under CO2-induced warming are positive even out to 5°C warming.”
https://www.climatedepot.com/2025/02/19/new-study-finds-crop-yields-will-be-unaffected-or-improve-under-any-global-warming-scenario-including-the-worst-case-modeled-published-in-journal-natre/
Tallene gjengitt er korrekte, fra s370 i AR6 WG3. Disse er også omtalt i min bok fra i fjor, som ble omtalt her i fjor vår: https://www.ark.no/produkt/boker/skjonnlitteratur/at-dere-vager-9788230026700
Denne refererer også til fagrapportene som dokumenterer at IPCC ikke har funnet grunnlag for sammenheng mellom Co2 og de fleste typer vær- og værrelaterte hendelser (AR6, WG1, tabell 12.12, s1856). Samt estimater for havnivåstigninger som er høyst beskjedne ift det man leser i media.
Guterres sa i 2024 at forskjellen på 1,5c og 2.0c ville være døden for mange øystater. IPCC operer dog med kun 7 cm forskjell i 2100 mellom 1,5 og 2C (6-10 cm utfallsrom). AR6, WG1 Tabell 9.10, s1305