Forfattet av Geir Aaslid. Her er vår faktasjekk av en faktasjekk fra Faktisk.no med Carl I. Hagen i offerrollen. Vi skuffes ikke, for Faktisk.no greier som vanlig ikke å skjelne mellom viten og uviten i sin iver etter å vise at offisiell klimapolitikk er ufeilbarlig. Mønsteret er som før: hvitvasking, ingen usannheter fra IPCC-leiren blir faktasjekket og funnet feilaktige, mens tekster fra dissidenter og realister systematisk blir funnet feilaktige, gjerne etter jakt på upresise ord i mindre relevante bisetninger og uten dokumentasjon av vesentlige feil i sentrale påstander.
Statsministerens nyttårstale
Saken starter med statsministerens nyttårstale som delvis handler om klimaet, der dette budskapet kommer fram:
«Vi vet i dag nok til å slå fast at menneskeskapte klimaendringer er farlige.
De kan skade verdens evne til å produsere mat.
Stigende havnivå vil true mange land.»
Carl I. Hagen har i likhet med ca 2/3 av nasjonens befolkning, irritert seg over klimagrums i denne talen hvor faktisk ikke en eneste setning er funnet verdig til å bli faktasjekket.
Da den første setningen sitert over er usann, og de to neste er tildels grovt villedende, har redaksjonen stilt statsministerens kontor følgende to spørsmål som fortsatt ikke er besvart:
1) hvem har skrevet statsministerens tale i år?
2) hvem har ansvaret for (at det ikke finnes) faktafeil i statsministerens tale?
Hagens sentrale punkt
Vi nøyer oss med å se på dette punktet, som av Faktisk.no er oppsummert som at «Hagen etterlyser eksperimenter og vitenskapelig teori som støtter påstanden om at CO₂-utslipp kan føre til global oppvarming.»
Herfra tar faktasjekken av som propaganda i et ekkokammer i et velkjent mønster man pleide å være stolte av i DDR.
CO2-hypotesen og nullhypotesen
Vi starter med elementær vitenskapsfilosofi, velkjent for både NTNU-studenter og mange andre. En hypotese er en gjetning eller antagelse som søkes bekreftet ved at man ikke greier å finne eksperimenter eller observasjoner som falsifiserer (tilbakeviser eller motsier) hypotesen. Etter lang tid kan hypotesen få status som vitenskapelig teori (dvs. en del av virkeligheten) fordi man ikke finner noe som motsier den, men en hypotese kan aldri bekreftes (Jfr Karl Popper) ved observasjoner.
Enhver ny hypotese må settes opp mot enkleste formulering av det menneskeheten vet fra før, dette er den alternative nullhypotese. Mht global oppvarming, er nullhypotesen at nåværende observerte endringer som før er et resultat av naturlige forandringer forårsaket av sol, skyer, astronomiske forhold og alt det andre.
For å oppheve denne nullhypotesen kreves som et minimum, direkte bevis på menneskelige årsaker til spesifiserte endringer som ligger utenfor vanlig, naturlig variabilitet. Det er disse direkte bevis (evidens) Hagen etterspør. Med mindre og inntil slik dokumentasjon er presentert, er nullhypotesen antatt å være korrekt. Forenkler man litt så blir nullhypotesen den akseptable vitenskapelige teori Hagen viser til.
Hagen har kommet i skade for å omtale som teori den flere ganger falsifiserte hypotese om at vår CO2 er ansvarlig for mer enn 50 % av den globale oppvarming siden 1950. Vesentligst her er å huske at det er dette klimapanelet hevder, de hevder aldri at slik oppvarming er farlig. Det er det bare statsministeren som gjør.
Hypotesen som feilet
Det må altså i en hypotese eksistere muligheter for å gjøre observasjoner som falsifiserer hypotesen. En slik observasjon kan være at det blir kaldere i stedet for varmere når CO2-mengden øker i atmosfæren. Det trengs en utvetydig observasjon for falsifikasjon, hvor mange som mener noe om hypotesen muntlig eller skriftlig er irrelevant i forhold til det som er observert.
Figuren ovenfor med HadCRUT data viser hvorfor CO2-hypotesen aldri ble tatt seriøst som årsak til betydelig oppvarming. I 1955 hadde global temperatur sunket i ca 10 år og nå satte også 50-års trenden kursen nedover, for ikke å stige igjen før etter 1990. Hvis CO2 var den dominerende klimadriveren i disse årene, så måtte gassen virke kjølende.
Den lange nedkjølingen vist i figuren finnes i alle datasettene for global temperatur, og betegnes i klimavitenskapen som «The Grand Hiatus». Alle som opplevde 1970- og 1980-årene husker hvordan klimaforskerne dengang var bekymret for en kommende istid.
Bevisene for at Hagen har rett befinner seg altså snublende nær, og bokstavelig talt rett under nesa til faktasjekkeren.
Først da Klimapanelet kom med sin første hovedrapport (AR1 i 1990) ble CO2-hypotesen forsøkt gjenopplivet av politikerne som trengte støtte for den ønskede klimapolitikk, men vitenskapelig støtte manglet. Det var ikke mulig å få gehør fra WG1 (arbeidsgruppe 1 med klimaforskere) for mer enn en tekst hvor man burde kunne skjelne vår innvirkning på global temperatur før 2050 og bare hvis oppvarmingen som pågikk fortsatte i samme omfang (dvs en varmetrend på 0.26°C/dekade).
Hagen etterlyser observasjoner
Det Hagen etterlyser er observasjon av målbar eller vesentlig menneskeskapt oppvarming, for alle er enig i at det teoretisk skal finnes en viss oppvarming grunnet mer CO2 som ett av ca 15000 ulike forhold som kan påvirke vårt klima. Eksperimenter kan likestilles med observasjoner, men hverken klimamodeller eller CO2-hypotesen i seg selv er bevis (evidens) for hverken det ene eller det andre, så kan vi se bort i fra dette argumentet i faktasjekken, og uavhengig av hvorvidt vi anser figuren over for å være en tilstrekkelig sterk falsifikasjon av CO2-hypotesen.
Spørsmålet er hvor stor effekten av våre utslipp er i forhold til naturens egen oppvarming (eller avkjøling). Dette er en særdeles viktig nyanse som både Hagen (av vanvare) og faktasjekker (som en manipulativ selvfølge) har hoppet over.
FNs klimapanels påstand er at våre utslipp har forårsaket minst 50 % av oppvarmingen etter 1950. Spørsmålet kan omformuleres slik: Er dette en del av virkeligheten eller ikke? Husk dette, fordi både forskere og faktasjekkere i IPCC-leiren flytter hele tiden målstolpene for å unngå at vi kommer til målet som er spørsmålet – hvor er bevisene for denne påstanden?
Husk også at FNs klimapanel aldri har bevist denne påstanden. Hva er da sjansen for at Faktisk.no kan finne bevis?
Finnes eksperimenter?
Faktasjekken viser til Tyndall og Arrhenius, og her oppstår flere problemer.
Først at fysikeren Tyndalls eksperiment (1861) bare observerte gjennomskinnelighet for varmebølger som passerte gjennom ulike gasser. Han tolket så hvordan komplekse molekyler ble påvirket i sin ferd, ikke gjennom atmosfæren slik vi kjenner den, men gjennom eteren, eller verdenseteren, et medium hvor alle himmellegemene befant seg og hvor lyset passerte gjennom. Eteren ble dengang tillagt nesten like mange forunderlige og magiske egenskaper som CO2-molekylet tilskrives i dag ifølge den politisk korrekte klimaforskning og faktasjekking. At eteren ikke eksisterte ble påvist i 1881/87, og etter Einsteins relativitetsteori ble eteren bare anerkjent som en fysisk realitet av en raskt minkende flokk.
Neste problem er at Arrhenius (1896) faktisk ikke utførte eksperimenter, han gjorde bare teoretiske beregninger og antok disse var gyldige – men fortsatt forankret i myten om eteren. Arrhenius gjettet særdeles godt når han antydet at dette var fordelaktig i en popularisert tekst (1907), fordi en varmere verden med mer CO2 gav mer mat til en økende befolkning.
Arrhenius beregnede CO2-effekt ble redusert fra 1896 til mindre enn ⅓ etter 1907, og etter sterk kritikk fra Knut Ångström (1900) som påviste vanndampens dominans og metningen av spekteret, samt eksperimentet til professor Robert Wood (1909) som påviste at det i drivhuset ikke var IR-stråling som forårsaket en høyere temperatur, men blokkeringen av vanndampens konveksjon med vegger og tak, så ble Arrhenius beregninger ansett som uinteressante.
Tredje feil er at faktasjekkeren ikke forstår at det er stor forskjell på eksperimenter som viser at CO2 er en IR-aktiv gass (som absorberer og utstråler energi i deler av det infrarøde spekteret uten evne til å lagre denne energien), og det å ha et eksperiment som viser at vår andel av denne gassen etter 1950 har ført til målbar oppvarming i atmosfæren.
Fjerde feilslutning er at forskningen (Harris et al 2001) faktasjekkerne her viser til, er feiltolket, den måler bare endringer i IR-spekteret (gjennomskinnelighet). Altså at vi med observert økning av CO2 i atmosfæren, vil få mer IR-stråling, her utstråling til verdensrommet. Altså en kjølende effekt i stratosfæren (økt aktivitet i den delen av spekteret som ikke er mettet av vanndamp og hvor CO2 er mest aktiv). Dette er forventede observasjoner som bekrefter CO2-rollen som IR-aktiv sporgass, men har null og niks å gjøre med hypotesen om menneskeskapte klimaendringer. Harris studie sier intet om oppvarming, og CO2-molekylets evne til å holde på varme er fortsatt null.
Oppsummert (nytt avsnitt 23. januar kl 14.57): Fysikken bak den såkalte drivhuseffekten, som hevdes å være identifisert og beskrevet vitenskapelig av Fourier (1824), Tyndall (1861) og Arrhenius (1896), vises i kildene som en grovt forenklet analyse uten termodynamisk forståelse. Matematikken bak Fourier-Tyndall-Arrhenius drivhuseffekt er død og begravet, og har aldri vært noe annet. Her er vitenskapelig analyse fra Claes Johnson.
Takk til professor Jan-Erik Solheim for kilder og supplerende tekst benyttet for det meste i dette avsnittet.
Faktasjekk på faktasjekkeren
Den observante leser har nå spurt seg selv, hvem er faktasjekkeren som greier å gjøre så mange feil?
Det er Morten Langfeldt Dahlback (offisielt foto fra Faktisk.no) som har utført denne faktasjekken. Han er en ny brikke i spillet om faktasjekking av klimadissidenter, og utvilsomt en oppgradering på formell kompetanse i forhold til tidligere Dagblad-journalist Mina Liavik Karlsen som ikke skjønte selv enkle setninger hun fikk tilsendt.
Med en doktorgrad i rasjonalitet fra NTNU og fartstid som journalist skulle man skulle tro Dahlback med solid akademisk bakgrunn er i stand til å foreta en rasjonell analyse, til tross for at forståelsen av journalistikk ble formet av et opphold i klimaensrettede Adresseavisen. Selv er han stolt over sin nye jobb og muligheten for å gå i dybden. La oss følge faktasjekker Dahlback dypere ned på vei til målet.
Fingeravtrykkstudier som annet belegg?
Nytt i denne faktasjekken er at Faktisk.no har oppdaget studiene som dukket opp etter at Ben Santers første fingeravtrykkstudie (omtalt kort her med tilhørende politikk, se også originalteksten her), og som ble brukt som belegg for den politiske påstanden i 1996 at man nå kunne skjelne menneskets påvirkning fra våre utslipp.
Dahlback kom ikke lengre i kildesjekken enn til en kvasivitenskapelig blogg, han viste verken til Ben Santers studie, eller til intervjuet i Science hvor Tim Barnett som hovedforfatter for studien viste at han var uenig i Santers fingeravtrykk-påstand.
At disse fingeravtrykkstudiene er modellstudier hvor varmen manifesterer seg inni modellene i form av en «hotspot» i troposfæren ved ekvator, det har Dahlback utelatt. Også utelatt er at denne varmeflekken aldri er observert som påstått ute i atmosfæren.
Vi tar oss den frihet å vise til venstre det modellerte fingeravtrykket, og under hva observasjonene viser for årene 1979-99. Det skal bli varmest ved ekvator (midt på horisontal akse) og i 8-15 km høyde (vertikal akse, høyre marg). Merk at signifikant oppvarming opphørte på bakken fra 1998 (ny trend ~0.04°C /decade for hiatus period 1998–2012 (IPCC HadCRUT data)) og i lavere troposfære et par år tidligere (ny trend ~0.01°C /decade 2000-mid2015 UAH data) .
Denne lite imponerende bevisførsel mot Hagen avsluttes med lenke til NASA som bare siterer klimapanelet og hvor man gjentar CO2-hypotesen sammen med klimapanelets politiske vedtak, her forenklet til at vi har forårsaket en uspesifisert andel av oppvarmingen via våre utslipp. Det er også lenket til en manipulert figur fra GISS (GISS er ikke NASA) som viser at det ble varmere i forrige århundre, noe hverken Hagen eller andre er uenige i og som ellers ikke har noe som helst med saken å gjøre.
Faktasjekkers logiske kortslutninger
At man som rasjonell analytiker ikke forstår forskjellen på at det har blitt varmere satt opp mot at det skal ha blitt varmere grunnet våre utslipp, det står til stryk allerede på bachelornivå, både ved NTNU og ethvert annet seriøst universitet.
At man som en del av rasjonell analyse ikke greier å gjøre rede for at klimapanelets vedtak kun har støtte i modellstudier, eller ikke vil gjøre dette fordi Hagen da får rett, er heller ikke spesielt imponerende.
Det kan muligens anføres til faktasjekkers forsvar at han ikke vet at modellstudier ikke kan likestilles med observasjoner i atmosfæren.
Andre grove feil
Dahlback ignorerer eksperimenter som viser at han selv er på villspor og markerer manglende objektivitet. I tillegg til eksperimentet til professor Wood har vi to forsøk bare i Norge de siste fem årene:
Det første utført av Torstein Seim, publisert på Geoforskning i 2016 med viktigste konklusjon at hvis mer CO2 fører til oppvarming, så er denne for liten til å kunne bli observert. Noe FNs klimapanel fastslo allerede i 1990.
Det andre utført av Solheim, Eriksen og Engebretsen og rapportert i heftet Naturen styrer klima, 2017, side 67 viser at CO2 ikke er i stand til å holde på varme (kjøp hele heftet her).
Dahlback later til å være uvitende om termodynamikkens andre hovedsetning. Varme beveger seg kun fra noe varmt til noe som er kaldere og kan altså ikke gå fra en kald atmosfære til en varmere jordoverflate. (Ny setning 23. jan kl 14.59). For en dypere vitenskapelig termodynamisk forståelse se denne analysen fra professor Claes Johnson.
IPCC-leirens subjektive faktasjekkere
Faktasjekken streifer så innom oppropet fra de 500 vitenskapsfolkene i fjor høst, hvor man bekrefter at Faktisk.no samarbeider intimt med faktasjekkerne Climate Feedback, som jobber utelukkende med faktasjekk av klimapåstander.
Utelatt er at denne partneren ikke er en objektiv aktør men arbeider til støtte for FNs klimapanel og ikke går av veien for å fremme klart usanne påstander i sine såkalte faktasjekker. Et eksempel man lett finner er at «forskerne» der hevder at modellene stemmer med observasjonene til tross for at alle vet eller burde vite at de i IPCC-leiren har skrevet tallrike eposter til hverandre (KN 267) hvor forskerne innrømmer at klimamodellene er ubrukelige.
Hvor går grensene for denne typen journalistikk?
Hva mener man i naturvitenskapen?
Faktisk.no siterer så Benestad som har innvendinger mot oppropet fra de 500, og etterlater et inntrykk av at Benestad mener det er klimakrise i dag. Men Benestad var krystallklar på at det ikke eksisterer noen klimakrise i dag, i en debatt på TV2 i oktober ifjor (se avsnittet Honnør til TV2).
Legg merke til at Dahlback her har hoppet til en helt annen tue. Hagen spør hvor er observasjonene (eller eksperimentene)? Hva Benestad mener om «klimakrise» som retorisk målestokk for dagens klima er ikke fryktelig relevant som bevisførsel.
Oppropet fra de 500 forholder seg til vitenskapelige observasjoner og nullhypotesen, og støtter indirekte Hagen. I fravær av konkrete observasjoner tar ikke oppropet stilling til hvor stor påvirkning menneskehetens utslipp har hatt etter 1950. Nullhypotesen gjelder.
Dette gjelder også i den politisk korrekte klimaforskning, hvor flertallet ikke tar stilling til vår andel av oppvarmingen. I den mest kjente gjennomgang av forskningen fra John Cook (ca 12 000 studier, se KN 78) mangler 7920 studier en konklusjon på dette. En nøyere granskning av materialet viser at bare 41 studier (0,3 %) i klartekst støtter FNs klimapanels konkrete påstand. Med andre ord, 99,7 % av klimaforskningen gir ikke klar støtte til påstanden om at mesteparten av oppvarmingen siden 1950 skyldes menneskelig aktivitet.
Konklusjon
Faktisk.no har i sin «faktasjekk» vist at CO2 er en drivhusgass, noe både Hagen og resten av menneskeheten har vært klar over svært lenge. Dahlback ser ut til å tro selv at han seirer på alle fronter, men det sviktet på alle punkter. Faktisk.no lar seg ikke forstyrre av naturvitenskapelige fakta. Setter vi Hagens påstand som formulert under av Faktisk.no, opp mot deres egen konklusjon, så er det krystallklart at konklusjonen er helt feil.
Mer pussig. har de ingen ansatte som skjønner det minst pinlige er å la være å faktasjekke Hagen på klima?
Konklusjonen flyr ikke nå heller, lykke til med neste faktasjekk på klima.
Takk for analysen av faktasjekken til faktisk.no .
Det er imidlertid en påstand fra KR som gjentas og gjentas om termodynamikkens andre hovedsetning.
Loven sier at varme ikke kan gå fra et kaldt til et varmt legeme ved KONDUKSJON, når objektene er i fysisk kontakt med hverandre. Når legemene ikke er i kontakt med hverandre, kan varme overføres ved elektromagnetisk stråling. Da gjelder helt andre lover som beskrevet av Max Planck og Stefan-Boltzmann.
Alle gjenstander med temperatur over det absolutte nullpunkt K=0 ˚C, vil sende ut stråling. Termodynamikkens 2. lov hindrer ikke denne stråling å gå fra kaldt til varmt. Nettotransporten blir riktignok i retning varmt til kaldt iht. Q=sigma (T1^4 – T2^4), hvor T1>T2. Den andre lov hindrer ikke kalde skyer å stråle tilbake mot jordoverflaten. Påstanden om det motsatte kommer fra Claes Johnson som sitter i KRs vitenskapelig råd, men hans argumentasjon i blogg og på YouTube, bryter med standard fysisk teori. Noe jeg har prøvd å overbevise ham om, via utveksling av mail, uten å lykkes. Det burde være nok av fysikere internt eller eksternt som kan verifisere at termodynamikkens 2. lov ikke må brukes på denne måten slik KR gjør i dag.
Jeg forlanger at dette tas opp til diskusjon, vi kan ikke fortsette å dumme oss ut på noe så elementært innen fysikken.
Osjord m.fl.
Når jeg tidligere har kommunisert med Clas Johnson har han hatt en korrekt forståelse av dette – uten at han trengte å overbevises. Max Planch omtalte også dette i sitt arbeid.
Det er mye semantikk i divergensen, og det kan lett lede til skinndebatter. Så også på KRs hjemmeside. Det er ikke at varmen ikke kan overførres ved stråling, men at sluttresultatet ikke blir at den varme blir enda varmere.
Men 2. lov står fremdeles som en påle: Intet kaldre objekt kan varme opp (øke temperaturen) på et varmere objekt hverken med stråling eller konduksjon. Dvs. at tilbakstråling fra oppe i atmosfæren (hot spot) ikke kan øke temperaturen på jordoverflaten selv om strålingen går uhindret til bakken. Dette dreier seg om øyeblikkstemperaturen for de to involverte objekter. Man får således ikke noen økt maksimumstemperatur fra tilbakestråling. Dette skyldes at et varmere objekt stråler ut mer energi enn det mottar fra det kalde objektet (som det gjør ved konduksjon).
Det er dette som fremholdes på KR-sidene i en eller annn semantisk variant – med muligheter for å være såvel utydelig som å bli misforstått. Men nedkjølingen av et varmere objekt går saktere når noe stråler tilbake iht temperaturforskjellene på objektet. Det er ulike mekanismer for stråling og konduksjon, men termodynamikken gjelder.
Så kommer det tillegg ved at stråling kan påvirkes på veien mellom de aktuelle objektene, ved stråling absorberende medier med båndkontur endringer osv. Mekanismene for dette er et noe annet spørsmål
.
Men det er også mye semantikk om temperaturer. Fordi med en langsommere avkjøling og eventuelt min. temperatur vil middeltemperaturene påvirkes (mindre kaldt). Det kommer inn i debatten naturligvis – også ‘het klode’ som alarmsteme er så opptatt av. Het klode er jo i særlig grad et Tmaks spørsmål.
Høyere nattetemperatur kan være et resultat av økt drivhuseffekt, men også innflytelse av hav, Byoppvarming med nærliggende målestasjon mm. Er det ikke 70% av bnyttede målinger som er primært havrelaterte? Og hvor mange byinnfluerte?
Det kan sikkert som Osjord påpeker, være verd å styrke presisjonen i omtalen. Det gjelder også motparten.
I Geir Aaslids oppsummering omkring faktasjekken, er det flere steder henvist til Claes Johnsons artikkel «Climate Thermodynamics». Jeg tok meg bryet med å lese artikkelen. Den handler for det meste om termodynamikken ved termisk konveksjon i atmosfæren og lapse rate og er således et blindspor når det gjelder å forklare forholdet mellom 2. hovedsetning og varmestråling. Max Planck utformet første utkast til loven om stråling fra svarte legemer. Albert Einstein står for den endelige utformingen av loven. Den matematiske utformingen av loven er meget vakker og inneholder bare universelle grunnleggende konstanter. Ikke nok med det Plancks lov stemmer ekstremt godt overens med målte data. I mine øyne er det «blasfemi» å gå til angrep på loven slik Claes Johnson gjør i sine YouTube-forelesninger. Johnson underkjenner også pyrgeometer-målinger av termisk tilbakestråling fra himmel, med og uten skyer. Når Johnson påstår at fotoner bare kan gå en vei fra varmt til kaldt og presenterer en hjemmelaget teori ved bruk av harmoniske oscillatorer og «cut-off» frekvenser, er han på ville veier etter min mening. Hvis vi klimarealister skal være seriøse, må vi holde oss til standard vitenskap og ikke finne opp våre egne alternative naturlover og slett ikke bruke termodynamikkens andre lov som «bevis» for uortodokse hypoteser om elektromagnetisk stråling.
Er det noen som har regnet på hvor mye en masse fossilt CO2 på 25 gram pr. tonn luft
kan inneholde av energi.Dersom solen varmer denne og tilbakestråler til jorden. Det er denne mengden atmosfæren inneholder av fossilt CO2. Dette i forhold til oppvarming av havet som har en masse som er 774 ganger større en luft.
Refererer til artiklene av Torstein Seim, angående forsøk med CO2 i luft og oppvarming. Meget interessant artikkel. Men under konklusjonen kommer han med med en alternativ forklaring til drivhuseffekten(den samme som har vært beskrevet av Ipcc), hvor CO2 molekylene tilbakestråler den absorbere ir strålingen i alle retninger, og. Det som treffer jorden varmer denne opp. Dette strider mot termodynamikkens 2de hovedsetning idet en ikke kan overføre varme naturlig fra et kaldere til et varmere punkt.
Fra mitt ståsted ser det ut som om vi ennå ikke har en fullgod forklaring på drivhuseffekten( som vi vet eksisterer). Kanskje har den artikkelen noe for seg, som gjorde regresjonsanalyse av data fra kjente planeter i vårt solsystem og kom til at den faktoren som bestemte temperaturen på overflaten var trykket, ikke sammensetningen av atmosfæren.
Takk for kommentar.
Hvis jeg har forstått det korrekt, så er det i Antarktis store deler av året lavere temperatur på bakken enn det er i luftlagene lengre opp. Meteorologene betegner en slik situasjon med fagutrykket inversjon.
I Antarktis er situasjonen også at i det indre av dette kontinentet er så tørt og kaldt at det nesten ikke befinner seg vanndamp i lavere troposfære.
I en slik situasjon skulle altså ikke termodynamikkens andre hovedsetning kunne anvendes da varmen går fra varmt til kaldt, og ifravær av vanndamp (som metter spekteret) burde man kunne observere en slik klar tilbakestråling fra CO2 mot jordoverflaten. Men eksisterer disse observasjonene?
Ja, der eksisterer slike målinger gjort med pyrgeometer i bølgelengde-området 5 til 200 mikrometer. Se tysk Wikipedia.
Det er ikke nødvendig å blande CO2 inn i bildet, tilbakestråling kommer pga. temperaturen i massen av atmosfæren eller skyer helt uavhengig av om det er CO2 tilstedet.
At CO2 kan fange fotoner og reemittere dem eller eventuelt overføre kinetisk energi til andre molekyler i atmosfæren er et annet separat spørsmål.
«Dette strider mot termodynamikkens 2de hovedsetning idet en ikke kan overføre varme naturlig fra et kaldere til et varmere punkt.»
Dette er feil, og er en vanlig forenkling av det faktum at NETTO varmeovergang går fra varmt til kaldt, en nettoeffekt! Kalde og varme legemer som kan ‘se» hverandre utveksler varme, og bidrar til å heve temperaturen på begge.
Derfor virker dynen, selv om den ikke utvikler varme.
Og du har helt rett, drivhuseffekten, ett navn som er helt håpløst, men jeg er fysiker, ikke filolog og jeg gidder ikke argumentere mot begrepet, er reell.
Det interessante er hvor stor effekten of CO2 er. Jeg er ihvertfall sikker på at den er ikke stor nok til å måle i banale tester hvor man putter litt mer CO2 in i en eske, og jeg har en god ide om hva den er i termodynamisk likevekt ifølge termo/fluiddynamisk teori.
Men dette er en så grov forenkling av virkeligheten at den neppe gir kvantitative meningsfulle resultater, selv om likevekt eksisterte i naturen, hvilket heller ikke er tilfellet.
Da gjenstår modeller.
Min personlige erfaring er at modeller basert på en diskretisering av Navier-Stokes kan gi oppsiktsvekkende resultater.
Heldigvis hadde jeg for mange år siden en rådgiver som forstod dette, og at du er ikke et geni fordi datamaskinen bekrefter hva du ønsker å se!
Det er vel slik at dersom en «stråle» har forlatt sitt objekt (Her CO2 kald i atmosfæren) så fortsetter den til den treffer et nytt objekt som absorberer strålen (CO2 eller vanndamp) og tilfører objektet energi uansett temperaturer på utgangsobjektet eller mottagningsobjektet. Så kan det vel være at varmere objekt sender ut stråler mer enn et kaldt objekt?
Det er lagt til i teksten ovenfor en lenke til en dypere analyse av termodynamikken og den såkalte drivhuseffekren, forfattet av professir Claes Jonson. Anbefaler å lese denne først før du tar debatten her i kommentarfeltet
https://www.klimarealistene.com/wp-content/uploads/climatethermoslayer.pdf
Energistråling med IR-stråler fra mindre varmt til varmere stoff er noe jeg lenge har grublet på. De fleste forklaringer jeg har sett, har hatt en tendens til å være «tåkefylte» og unnvikende eller så sterkt fagorienterte at det har vært vanskelig for meg å forstå. Det hadde derfor vært kjempefint for meg og sikkert flere andre om en skikkelig brilliant ekspert i detalj kunne forklare på en populær og nøyaktig måte hva som foregår når IR-stråling går fra CO2-molekyler og treffer Jorden. Eller er sannheten at vitenskapen egentlig ikke forstår helt hva som skjer og at man derfor i virkeligheten ikke kan påstå så mye om hva som foregår?
Morgenstierne.
Jeg er ingen ekspert på området, men er en fysiker som liker utfordringen å forklare kompliserte ting på en så enkel måte som mulig. Forøvrig synes jeg Iversen i sitt innlegg forklarte dette godt (22. januar).
Jeg tror det er lettere å forstå tilbake-stråling fra atmosfærisk CO2 dersom man fullstendig ser bort i fra temperatur og termodynamikkens 2. lov.
En analogi jeg nettopp kom på og som kan hjelpe forståelsen er å se for seg atmosfæren som et biljardbord. Den ene halvparten av hullene representer jordoverflaten og den andre universet. I denne analogien representerer IR stråling fra CO2 et skudd med den hvite kula i en tilfeldig retning.
Det er da tre muligheter: 1. IR stråling treffer jorda (går ned i et hull som representer jordoverflata). 2. IR stråling går ut i universet (går ned i et annet hull). 3. IR strålingen blir absorbert og remittert fra et molekyl i atmosfæren (kula treffer en vegg (vant) og blir sendt tilbake i en tilfeldig retning). IR strålingen fortsetter sin ferd helt til den til slutt ender opp på jorda eller universet. (Hvite kula faller ned i et hull til slutt, men kan treffe vantene mange ganger før den tid).
Hyggelig at du vil hjelpe meg med å forstå dette. Det som blir det store spørsmålet nå, blir hva som skjer på den varmere Jorda etter at den er blitt truffet av strålene fra de noe kjøligere CO2-molekylene. Blir Jorda varmet opp ytterligere slik at den kan varme opp luften enda mer? Eller medfører det at Jorda holder seg varmere i lengre tid og på den måten varmer opp luften mer?
Jeg har nå lest kommentaren til Ellestad litt mer grundig og ser at han vel faktisk har kommet med et greit svar på mitt spørsmål. Varmestråling med infrarød langbølget stråling fra CO2 molekylene når disse er kaldere enn Jorden, vil tilføre Jorden energi men ikke slik at jordoverflaten får høyere temperatur. Jordoverflaten kan derimot holde en noe høyere temperatur noe lenger og dermed også varme opp luften med noe høyere temperatur noe lenger. Håper jeg har forstått Ellestad rett.
Claes Johnson har mye om dette på sitt nettsted, her er alt du trenger å vite om problemstillingen:
https://www.klimarealistene.com/wp-content/uploads/climatethermoslayer.pdf
Vitenskapen er enig om at en dobling av CO2 i atmosfæren, før tilbakekoblinger, er ca 1,1 grader. Med tilbakekoblinger fra skyer og vanndamp reduseres dette betraktelig, og ifølge Klimarealistenes Vitenskapelige Råd, til ca 0,4 grader, med en usikkerhet på +/- 0,3 grader (Heftet Naturen Styrer Klima ar detaljene). Motparten i klimadebatten bruker her modeller, hvor man opererer med en alarmerende forsterkning fra tilbakekoblinger, til tross for tallrike observasjoner som viser at tilbakekoblingene nesten uten unntak er dempende.
Det er korrekt at vi har for dårlige observasjoner, vi har for dårlige data. IPCC-leiren er klare på at spesielt havtemperatur er usikker bakover i tid, og Phil Jones har skrevet i en epost at havtemperaturdata før 1976 er for det meste tatt ut av løse luften. Likevel bruker de upålitelige data til å skremme med, og de skjuler alle data som virker beroligerer på befolkningen.
Aaslid og Ellestad
Nå har jeg lest litt på bloggen til Clas Johnson. Spesielt på dette stedet https://claesjohnson.blogspot.com/search?q=IR-radiation+from+colder+CO2+to+warmer+Earth
fant jeg ut at Johnson synes å mene at det ikke er noen tilbakestråling fra CO2 til den varmere jordoverflaten. Han skriver bl.a.: «CO2 alarmism based on a fiction of backradiation is fiction.» Så nå vet jeg nesten ikke hva jeg skal tro. Får inntrykk av at vitenskapen ikke har kommet frem til full klarhet på dette området. Skulle jo tro at de rette vitenskapelige fora skulle kunne lage eksperimenter for å finne ut av dette.
Det har blitt utført over 20 millioner eksperimenter som alle viser det samme:
Må tilført energi nødvendigvis gi økt varme?
Det virker som atmosfæren har sin egen måte å kompensere for den ekstra tilførte energien pga. IR aktive gasser. IR spekteret forandrer seg, men total energi ut fra toppen av atmosfæren er den samme (ca. 240w/m2).
50 år med værballongdata og 20 millioner ballonger viser at det skjer et FASESKIFT i molar masse i tropopausen som indikerer en annen type energi overføring enn drivhuseffekten:
https://www.youtube.com/watch?v=UNvjqyvM0gM&feature=youtu.be
Har ikke temperaturøkningen i tropopausen og stratosfæren tradisjonelt blitt forklart med mer UV-stråling i denne regionen?
Disse dataene viser vel det motsatte? Molekylvekten øker av en eller anne grunn plutselig fra en høyde som varierer veldig raskt (minutter?) Er dette en mekanisk forandring atmosfæren som tilpasser seg annen tilført energi uten å la energien bli overført til varme?
Jeg har forstått det slik at drivhuseffekt-teorien forutsetter at man har «lag» i atmosfæren som er i termodynamisk likevekt innad, men ikke med hverandre. Dette skal da føre til oppvarming UNDER troposfæren og avkjøling OVER denne. Men disse data viser jo helt klart at dette ikke stemmer, ihvertfall 30-40 km opp i atmosfæren?
All «ekstra» energi som blir absorbert av økt CO2 innhold ser ut til å bli veldig raskt redistribuert gjennom hele atmosfæren og temperaturprofilen er helt i samsvar med gass lovene. Vi trenger ikke drivhuseffekt teorien for å forklare temperatur profilen gjennom atmosfæren. Sammensetningen av en atmosfære har ingenting å si for temperaturen.
Alle data fra planetære objekter med en atmosfære viser det samme. Om atmosfæren her 96% CO2 som Venus eller bare Nitrogen som Triton har ingen som helst betydning for overflate temperaturen. Den er kun en funksjon av tyngdekraften, atmosfærens masse, atmosfærens varmekapasitet og solens innstråling. Radiativ «tvang» har ingen målbar effekt på temperaturen. Triton har forresten blitt varmere siden Voyager målingene ble gjort på 70-tallet. Hvordan er det mulig da med en atmosfære uten drivhusgasser?
Bra reflektert Furset – på vei til bedre forståelse. Et problem er alle de definerte mekanismene som skal stappes inn i modellen uten at man kjenner detaljene. Men det er åpenbart et enormt og komplekst samvirke der mange faktorer kan influere og til dels balansere hverande. Tilbakstråling fra ‘hot spot’ er åpenbart ingen fasit. Da er det mer pennende med Nikolov og Zellers trykkavhengighetsteori (som lett kan sjikaneres grunnet at veletablerte mekanismer ikke er involvert).
Minner om at dersom atmosfæren ikke hadde en T-gradient ville mengde og type drivhusgass ikke ha betydning i atmosfæreprosessene.
Morgenstierne
Jeg skjønner godt din forvirring. Jeg ble selv forvirret av å lese dokumentet Aaslid henviste til (24. Jan.). Det kan hende vi er «dumme», men det kan også hende at Johnsons blogg eller hans tekster ikke er de beste kildene for å forstå drivhuseffekten.
En ting er i hvert fall sikkert: Tilbake-stråling fra CO2 og andre drivhusgasser i atmosfæren til en varmere jord skjer, og er heretter referert til som drivhuseffekten. Drivhuseffekten er like sikker som at det er trygt å fly (at bla. aerodynamikken bidrar med nok løftekraft) og som at jorda er rund. Det finnes folk som tror jorda er flat, men jeg velger å ikke stole på deres kilder.
Et interessant spørsmål er hvorvidt drivhuseffekten bidrar til global oppvarming. Det enkle svaret er selvfølgelig ja. Et litt mer presist svar er at den bidrar til å opprettholde en høyere global temperatur. Uten drivhuseffekt (uten atmosfære) ville den globale temperaturen sette kurs mot -18 °C.
https://no.wikipedia.org/wiki/Drivhuseffekt
Et mer interessant spørsmål er hvorvidt økt konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren øker den globale temperaturen. Det enkle svaret er fortsatt ja, fordi økt konsentrasjon av drivhusgasser fører til mer tilbake-stråling. Et litt mer presist svar er at det kommer an på jord-atmosfærens strålingsbalanse med universet. Er den positiv (mer innkommende stråling fra solen enn utgående til universet) bidrar den økte drivhuseffekten til raskere global oppvarming fordi mer varme akkumuler seg i Jord/atmosfære. Er den negativ bidrar den økte drivhuseffekten til tregere global nedkjøling fordi mindre utgående stråling/varme fra jorda slipper ut gjennom atmosfæren. At jorda er kaldere enn atmosfæren er irrelevant for hvorvidt drivhuseffekten fører raskere global oppvarming eller tregere global nedkjøling!
Det mest interessante spørsmålet er, gitt av vi nå er i en periode med positiv strålingsbalanse (global oppvarming), hvor stor global temperaturøkning bidrar f.eks. en dobling av atmosfærens CO2 konsentrasjon med? Dette spørsmålet er interessant fordi klimarealistene antyder et betydelig lavere anslag enn hva majoriteten av klimamodellene predikerer (Jfr. Aaslids kommentar 24. Jan). Dette spørsmålet er forøvrig så komplisert at selv klimaforskere er uenige med hverandre…
Har ingen svar på dette siste spørsmålet, men utdyper gjerne, hvis ønskelig, hvorfor det er komplisert å gi et klart svar på dette.
Morgenstierne. Det skjer tilbakestråling og den kan fanges opp. Det er masse tilbakstråling som ‘svinger’ i systemet fra oppover og nedover og vekselvirker med de øvrige prosesser. De samme prosesser som skjer oppover skjer nedover. Men stråling fra kaldere miljøer har smalere absorpsjonsbånd enn varme områder, og det tilsier en mer fullstendig absorpsjon nedover enn oppover. Når den termaliseres går den inn i konveksjon mm.
Men skyer sender jo stråling nedover, lave med bare litt lavere T enn bakken (?). Der vil det i ‘vinduet’ sendes sort stråling ned til bakken. som vil absorberes, men den vil være mindre energirik enn utstrålingen, så det blir ingen netto T-økning.
Likeledes vil det i grensesjiktet atm – bakke skje termisk overføring og selvfølgelig tilsbakestråling. Balansen mellom det og konveksjonen er interessant, men synes ikke å være helt kvantifisert – ut over at det ikke kan øke Tmaks, men bremse avgivelse av energi.
Lindzen 2007 sier noe om det – at Tbakke skal være 30-40% av T ‘hot spot’. Blir ikke mye fra drivhuseffekten da ved bakken.
Det som i særlig grad reageres på fra vår side er at det fra høyt oppe i troposfæren ved -40 til -50 C skal sendes stråling tilbake som skal varme opp overflaten.
Ellers er det mange bidrag til å definere, kvantifisere og forklare drivhuseffekten. Det finnes foreløpig ingen fasit basert på de detaljerte mekanismene vi kjenner i vår atmosfære. Synes heller ikke vi trenger noe fasitsvar. Det er nok å registrere at sammenhengen med CO2 -T ikke foreligger over 400 mill år, ei heller ikke de siste 200 år. Det må litt mer enn enn 20 år til å få kloden til å gå av skaftet. Det hele ligger nok i at forterkningseffekter er mange og feilaktig modellert, manglende energibalanse (f.eks hav) osv. Ukjente som skal veies mot en svak effekt fra CO2.
Furset Ellestad Hagen
Takk for at dere har tatt bryet med å forklare meg saker og ting. Det kan sikkert komme andre lesere til gode også. Konklusjonen min forblir vel som den jeg uttrykker i tidligere kommentar etter å ha lest Ellestads tidligere kommentar mer grundig. Så får jeg heller ha Claes Johnsons synspunkter om dette bare litt i bakhodet.
Vi forstår stråling mellom legemer gjennom Planck empiriske strålingslov. Alle legemer avgir et strålingsspekter med bølgelengde for maksimal utståling som blir kortere jo høyere temperatur legemet har, se f.eks. her https://no.wikipedia.org/wiki/Plancks_strålingslov.
Når to legemer er i nærheten av hverandre vil begge bli varmere enn de ville vært dersom de var langt fra hverandre. For eksempel vil det være slik at dersom du er ute en kald dag, vil det være varmere å stå ved siden av en vegg som holder utetemperatur enn å stå i åpent lende, selv om det ikke er vind. Dette er fordi du mottar veggens strålingspekter og avkjøles derfor saktere enn dersom då står i åpent lende. (Men støtter du deg til veggen blir det kaldere på kontaktpunktene, for da får du konduktiv varmeoverføring)
I atmosfæren kan CO2-innholdet forenklet betraktes som et legeme med svært lav tetthet. Dersom CO2-molekylene tar opp IR-stråling fra jordoverflaten og dermed blir varmere, vil tilbakestrålingen fra «CO2-legemet» bli noe større enn dersom dette legemet ikke var der, og temperaturen på jordoverflaten vil stige noe. Dette følger direkte av Plancks empiriske lov.
For egen del vil jeg si at det ville være veldig interessant å få forklart nøyaktig hvordan dette er modellert i de ulike klimamodellene, og om pådraget fra denne effekten er direkte regnet ut fra fysiske størrelser som absorbsjonsspekter, CO2-konsentrasjon, og varmekapasitet, eller om effekten «tunes» inn for å passe til observert temperaturforløp.
Brekke,
Vi slipper ut CO2, ville det vært en forskjell om det var Argon vi slapp ut, med tanke på din forklaringsmodell?
Bergene,
En økning i atmosfærens gjennomsnittlig temperatur vil gjennom strålingsbalansen også føre til en økning i jordens overflatetemperatur, selv om atmosfæren er kaldere enn overflaten. Dette er ikke i strid med termodynamikkens 2. lov, som er det utsagnet som blir drøftet, men følger derimot fra Plancks strålingslov. Et utslipp av argon (for eksempel en økning av atmosfærens argoninnhold fra 1% til 2%) vil ikke føre til temeraturendring i atmosfæren fordi argon ikke absorberer infrarød stråling. Økningen vil derfor ikke påvirke strålingsbalansen.
Det viktige spørsmålet er om temereraturøkningen som følger av CO2s økte IR-absorbsjon er så stor at den kan forklare temperaturstigningen de siste 100 år, eller om andre dynamiske endringer (som absorbsjon gjennom vanndamp-innhold og skyer, variasjon av solinnstråling og sikkert mange flere pådrag) dominerer CO2-effekten.
Iversen.
Det er akkuratt slik jeg har fortsått det også. At retningen til fotoner fra CO2 i atmosfæren (lyspartikkel) er fullstendig uavhengig av temperatur (til både CO2en og det som fotonet treffer).
Disse prosessene er irrelevant med hensyn på gyldigheten til termodynamikkens 2. og jeg under meg om i termodynamikkens 2. lov i det hele tatt er relavant for å forstå drivhuseffekten…. (?)
«… Den lange nedkjølingen vist i figuren finnes i alle datasettene for global temperatur, …»
Her det på plass med en saksopplysning:
Figuren viser stigningen til temperaturen i grader per år.
Stigningen må være mindre enn 0 om vi skal ha nedkjøling. Figuren viser altså (for HadCRUT4) at den hittil siste 50-årsperioden med nedkjøling var den som sluttet i 1928 – og at vi kan forvente at det blir lenge til neste gang.
Raaen,
Figuren viser vekselvis økende og minkende temperatur, og bekrefter utviklingen som amerikanske meteorologer og atmosfærefysikere registrerte i 1970- og 80-årene, at man hadde hatt en kontinuerlig nedkjøling mellom 1940 og 1980, se graf 1 og 3 i dette oppslaget.
https://www.klimarealistene.com/2019/11/10/sintef-tar-feil/
Det er greitt at du ikke liker dette, men du har ingen rett til egne data som underslår denne nedkjølingen som i klimavitenskapen omtales som The Grand Hiatus.
Blir nok bare fnyst av blant miljønazistene (aktivistene) dessverre. De er ikke en gang interessert i å finne realiteten. Ståle Sørensen i nye Viken heiv ut en Sp-representant fra klimapanelet, som stilte spørsmål om troverdigheten til klimahysteriet.