EUs bygningsdirektiv:
Passer ikke Norge
Påfører nordmenn enorme utgifter

Til regjeringen.no:
Klimarealistenes høringsinnspill til bygningsdirektivet

Ett av EUs mange nye direktiv begrunnet i hensynet til klimaet, er bygningsdirektivet. Styret i Klimarealistene har sendt denne høringsuttalelsen til regjeringen:

Dette direktivet har ingen relevans for norske forhold siden energibruk i bygningsmassen i Norge er 99  fornybar. Direktivet er skrevet for land med en helt annen profil enn Norge i energiforbruket i bygningsmassen og har derfor ingen plass hos oss. En tilslutning til direktivet vil dermed ha null relevans for måloppnåelse i forhold til Parisavtalen, men regelverket for øvrig kan koste boligeiere dyrt gjennom reguleringer/innføring av standarder for energibruk i bygg som forserer dyr renovering for å redusere strømforbruket til boliger. Direktivet vil dermed være en stor inngripen i boligeieres mulighet til selv å bestemme når oppgraderinger skal gjøres.
Det kommer i tillegg til allerede vedtatte mål om «utslippsreduksjoner» og et «grønt» skifte som bidrar til økonomisk tilbakegang, tapt konkurranseevne for næringslivet og redusert levestandard i Europa.
Vi tror og frykter at kostnadene vil lempes over på byggeierne og at boomen i byggsektoren som følge av den korte tiden for måloppnåelse, vil føre til en kraftig prisøkning som vil ramme boligeierne spesielt hardt.
Norge har ut fra sin særlige geografiske og energigunstige stilling, svært gode grunner til å nedlegge veto mot å innføre direktivet.

Siden direktivet heller ikke bidrar til norsk måloppnåelse i henhold til Parisavtalen, bør det ikke innføres. Norge har også, ut fra sin særlige geografiske og energigunstige stilling, svært gode grunner til å nedlegge veto mot å innføre direktivet.  I stedet bør man fortsatte med økonomisk støtte gjennom Enova til frivillig gjennomføring av «naturlig og tidsmessig» energirenovering i et tempo som boligeierne selv bestemmer.

EUs bygningsdirektiv er begrunnet i Parisavtalens mål om reduksjon av CO₂-utslipp. Byggsektoren i EU står for 40 % av energibruken og 36% av energirelaterte utslipp i EU. To tredjedeler av energien som brukes til oppvarming og kjøling kommer fra fossile kilder. Reduserte klimagassutslipp fra bygg er derfor avgjørende for at EU skal nå sine energi- og CO₂-mål. Men i tillegg til det primære målet om en fullstendig avkarbonisert bygningsmasse innen 2050, har direktivet et sekundært mål om å skape arbeidsplasser i bygg- og anleggssektoren ved en «renovasjonsbølge» (A renovation wave for Europe – greening our buildings, creating jobs, improving life, Kommisjonsmelding, 20. oktober, 2020).

Som påpekt i høringsbrevet fra regjeringen er situasjonen helt annerledes i Norge. Mens energien til bygg i EU hovedsakelig kommer fra gass og andre fossile kilder, er bygningsmassen i Norge nesten utelukkende basert på elektrisitet. Utslippene fra bygg bidrar kun med 1% av Norges samlede CO₂-utslipp. Når så Norges samlede utslipp utgjør en knapp promille av de globale så er det absolutt ingenting å hente på avkarbonisering av bygningsmassen i Norge for måloppnåelse i henhold til Parisavtalen. Norge ligger også langt foran EU når det gjelder fornybarandel i energiforbruket, 75% mot 25% i EU. Norge har således en av de mest avkarboniserte økonomier i Europa.  Det er derfor ingen karbon-begrunnet årsak for at Norge skal redusere sin energibruk til å holde boliger varme i vinter-Norge.

Likevel kan bygninger gjøres mer energieffektive ved etterisolering av bygningskroppen om man vil benytte Bygningsdirektivet som en mulighet til å spare energi og til å skape mer arbeid for byggsektoren.  Men dette vil potensielt kunne føre til store kostnader for eiere av yrkesbygg og boliger. Høringsbrevet viser til planer om «En gradvis innføring og skjerpelse av minstestandarder for energieffektivitet for eksisterende yrkesbygg for å fremtvinge renovering av bygninger med lavest energiytelse. Videre «Innføring av nasjonale definisjoner av nullutslippsbygg og bestemmelser om beregning av karbon i hele livssyklusen for nye bygninger.» og «Bestemmelser om krav til solenergi der det er teknisk, økonomisk og praktisk gjennomførbart, og å sikre at nye bygninger er solenergiklare.»  Dette vil føre til økte utgifter for både nye boliger og private og offentlige yrkesbygg der regningen til slutt havner hos sluttbrukerne.

Høringsbrevet viser også til et «Mål om å redusere den gjennomsnittlige energiytelsen til den nasjonale boligmassen med 16 % innen 2030 sammenlignet med 2020, og med 20-22 % innen 2035.» Gitt de korte tidsfristene, kan rivning av gamle boliger som erstattes av nye energieffektive boliger, ikke oppfylle dette målet. Måloppnåelse fordrer derfor store investeringer i etterisolering av den eksisterende boligmassen. Det fremgår ikke av høringsbrevet hvordan dette er tenkt finansiert, mens selve direktivet beskriver «grønne lån» som en mulighet. Det fremkommer heller ikke hvilke føringer/krav som vil bli lagt på boligeierne med de minst energieffektive boligene for at målene om energikutt skal nås. Energisertifisering av bygg skal innføres for å måle fremgang ifølge direktivet, men dette kan fort bli et ris bak speilet for boligeiere som ikke gjennomfører etterisolering.

Mange av de eldste og minst energieffektive boligene ligger i distriktene, men her har samtidig mange boligeiere tilgang på rimelig eller gratis selvhogget ved som et supplement til elektrisk oppvarming. Kostnad ved renovering av eldre hus vil typisk være fra mange hundre tusen til over millionen, og vil ikke bli lønnsomt i et livssyklusperspektiv uten at prisen på strøm blir ekstremt høy over lang tid. Vedfyring er klimanøytralt så redusert vedfyring vil ikke bidra til måloppnåelse av Parisavtalen. Gevinsten av renovering vil i stor grad være spart strøm som sannsynligvis vil tilfalle andre enn tiltakshaver. Det vil derfor være behov for svært sterke incentiver for å få en gjennomføringstakt som gjør at målet nås. Kostnadsbildet tilsier at disse incentivene heller vil være innføring av krav enn statlige økonomiske støtteordninger.

Direktivet foreslår innføring av frivillige «renovation passports» for å veilede bygningseiere i trinnvise- og totalrenoveringer, men dette kan fort utvikle seg til å bli en ytterligere kostnad og byråkratisering av renoveringsprosesser som den enkelte byggeier tidligere kunne styre selv.

Konklusjon

Det er Stortinget og regjeringen som er ansvarlige overfor EU om at direktivet innfris og at besparelsene på strøm i bygningsmassen oppnås. Vi tror og frykter imidlertid at kostnadene vil lempes over på byggeierne og at boomen i byggsektoren som følge av den korte tiden for måloppnåelse, vil føre til en kraftig prisøkning som vil ramme boligeierne spesielt hardt. Eiere av yrkesbygg og utleieboliger har fradragsmuligheter for utgifter som boligeierne ikke har og rammes derfor ikke like hardt av direktivet. Direktivet er også en stor inngripen i boligeiernes rett til å planlegge og gjennomføre eventuell renovering i det tempo som passer best til egen økonomi og livssituasjon.

Direktivet er skrevet for land med en helt annen profil enn Norge i energiforbruket i bygningsmassen og har derfor ingen plass hos oss.  Innfrielse av direktivet vil utgjøre et sterkt fordyrende element for vanlige husholdninger som eier eller leier bolig. Det kommer i tillegg til allerede vedtatte mål om «utslippsreduksjoner» og et «grønt» skifte som bidrar til økonomisk tilbakegang, tapt konkurranseevne for næringslivet og redusert levestandard i Europa.

Siden direktivet heller ikke bidrar til norsk måloppnåelse i henhold til Parisavtalen, bør det ikke innføres. Norge har også, ut fra sin særlige geografiske og energigunstige stilling, svært gode grunner til å nedlegge veto mot å innføre direktivet.  I stedet bør man fortsatte med økonomisk støtte gjennom Enova til frivillig gjennomføring av «naturlig og tidsmessig» energirenovering i et tempo som boligeierne selv bestemmer.

Styret i Klimarealistene
Olav Martin Kvalheim
Styreleder