Energiskiftet:
«Antiindustriell politikk for å ødelegge Tyskland.»

Avviklingen av  kjernekraft  har skjedd samtidig med den pågående utfasingen av kullkraft og har i alvorlig grad har redusert Tysklands stabile, kontrollerbare energiforsyning. Og selv om kapasiteten til vind- og solenergi  har ekspandert veldig, er disse energikildene likevel ute av stand til å forsyne landet med elektrisitet i deler av året. Dette er naturligvis myndighetene innforstått med og har derfor planlagt å bygge mange nye gasskraftverk, men disse vil ikke bli operative før  2031/-32, noe som fører til en flerårig kriseperiode med ustabilt nett og tvungen rasjonering av strøm, som vil true ødelegge Tysklands industrielle stabilitet. Derfor forberedes planlagte nedstenginger av strømmen, som i Sør-Afrika.

«Det er en antiindustriell politikk, en politikk for å ødelegge Tyskland.»

Redaksjonen, AF

Tysk energipolitikk er viktig for Norge fordi vi har et så tett  økonomisk forhold til Tyskland, Europas største økonomi. Derfor vil utviklingen i Tyskland ha stor betydning også for oss. Og med norske politikeres selvskadende elkabler til Tyskland og Storbritannia vil utviklingen i energipolitikken i disse to landene ha sterk innvirkning på energisituasjonen hos oss, noe vi så straks disse kablene ble åpnet.

Her vil vi presentere et kort referat av et intervju med Fritz Vahrenholt, kjemiprofessor og energiekspert. Han har vært en kjent kritiker av det tyske Energiwende (det grønne skiftet, energiendringen) i mange år. 

Intervjuet med tyske Apollo News kan høres her for de som kan kan tysk.

Dødsstøtet for industrien:
Nettleverandører forbereder nedstenging

I intervjuet  tar Fritz Vahrenholt opp problemene med nettverkstabilitet i det tyske Elnettet og fremtiden til Tysklands industrielle økonomi. Samtidig som Tyskland fortsetter sin aggressive overgang fra stabile strømgeneratorer som kull og kjernekraft til de uregulerbare generatorene vind og sol, har det tyske nettverksbyrået, Bundesnetzagentur, gjennom to år i all hemmelighet forberedt nødprosedyrer for strømmangel. Ifølge disse planene skal byrået kunne beordre produksjonsstans i alle industribedrifter som forbruker mer enn 10 GWh(Gigawattimer) i året, med 24 timers varsel og uten økonomisk kompensasjon.

Vahrenholt kommenterer:

«Dette viser hvor langt energiomstillingen har drevet oss. Vi er på nivå med Sør-Afrika  hvor de også gjennomfører rullerende blackouts……. fordi de ikke kan generere nok elektrisitet.»

Vahrenholt påpeker videre at  avviklingen av kjernekraft samtidig med den pågående utfasingen av kullkraft i alvorlig grad har redusert Tysklands stabile, kontrollerbare energiforsyning. Og selv om kapasiteten til vind- og solenergi  har ekspandert kraftig, er de likevel ute av stand til å forsyne landet med elektrisitet i deler av året.  Dette er naturligvis myndighetene innforstått med og har derfor planlagt bygge mange nye gasskraftverk. Men disse vil ikke bli operative før  2031/-32, noe som fører til en flerårig kriseperiode med ustabilt nett og tvungen rasjonering av strøm, noe som vil true industriell stabilitet.

Alvorlige økonomiske og industrielle konsekvenser

Trusselen om plutselige nedstenginger uten økonomisk kompensasjon fører til stor driftsusikkerhet for næringslivet. Under slike betingelser vil naturligvis utenlandske investorer holde seg unna, og de vil presse egne industriselskaper til å flytte investeringer og produksjon ut av landet. Slike nedstengninger vil først og fremst ramme nøkkelindustrier som produksjon av kopper, stål, aluminium, kjemiske produkter, glass og papir, fremholder Vahrenholt.

Og større avhengighet av importert naturgass fører med seg geopolitisk risiko og sterkt svingende priser. Når man i tillegg planlegger for at  de nye gasskraftverkene etter hvert skal gå over til å bruke hydrogen blir galskapen komplett, da hydrogen er mange ganger dyrere enn gass med enda mer ødeleggende elektrisitetspriser som resultat. 

Når det gjelder gassimport nevner han også EUs såkalte metanforordning som krever nøyaktig måling, overvåking, rapportering og reduksjon av metanutslipp i EU med tilsvarende krav til olje-og gassimport fra 2027. I sitt vanvittige hovmod tror  EU-kommisjonen tydeligvis at de er i posisjon til å diktere eksportlandene, men de har fått svar på tiltale fra USA og flere andre viktige eksportører av LNG. (Vi får tilføye at også Norge har protestert, men sin vane tro ender vel regjeringen med å danse etter kommisjonens pipe.)

Vahrenholt oppsummerer Tysklands Energiwende på denne måten :

«Det handler i det hele tatt ikke om klima. Når alt kommer til alt dreier det seg om antiindustriell politikk, en politikk for å ødelegge Tyskland. Det er hva vi til slutt vil få som resultat».

I intervjuet peker han på tre tiltak som vil kunne bidra til å stabilisere elsystemet og beskytte tysk industri, tiltak han også har fremmet tidligere:

1. Stoppe nedstengning av resterende kullkraftverk for å opprettholde helt nødvendig back-up produksjon
2. Få tre til seks nylig nedstengte kjernekraftverk i gang igjen. Dette vil være fullt mulig og  koste mindre enn de årlige subsidiene til vind-og solkraft.
3. Start utvinning  av egne gassreserver i delstater  som Niedersachsen og Sachsen Anhalt for å senke energikostnadene og redusere avhengigheten av dyr import av LNG fra USA/andre land.