Av Madhav Khandekar
Meteorolog og ekspertkommentator for FNs klimapanel i 2007 Madhav Khandekar besøker Norge for å holde foredrag i Bergen tirsdag 13/9 kl 14.15 (UiB – Realfagsbygget), Trondhein torsdag 15/9 kl 18.15 (Scandic Hotell, Lerkendal) og i Oslo lørdag 17/9 kl. 14.00 (Gamle Festsal, urbygningen, UiO, Karl Johans Gate): Møtet i Oslo blir et dobbeltforedrag hvor statistiker Kjell Stordahl tar for seg ekstremvær og klimautvikling i Norge. Følgende tekst er Khandekars utvidede sammendrag for hans foredrag i Norge og et tilsvarende foredrag på Klimakonferansen London 2016. Foredragets orginaltittel er «Climate change and extreme weather: Perception, projection and reality»
Innledning
Debatten om sammenhengen mellom oppvarming av jordens klima (GW) og ekstremvær (EW) fortsetter over hele verden med uforminsket styrke. Debatten blir «mer høylytt» når det er ekstremvær som en hetebølge eller flom, som deretter kobles av media og miljøvernere til GW forårsaket av menneskelige CO2-utslipp.
To eksempler illustrerer poenget: 1): I den første uken av mai 2016 førte skogbrann i det vestlige Canada til evakuering av flere tusen mennesker og førte til øko-nomiske tap på flere milliarder dollar. 2): Sent i mai 2016 fikk vi omfattende flom i deler av Tyskland og Frankrike.
Begge hendelser ble koblet av media til oppvarming av jordens klima og krav om reduksjon i atmosfærisk CO2-nivå ble nok en gang fremmet av miljøvernere og politikere.
Det var ingen kritisk vurdering hvorvidt slike hendelser kan være en del av naturlige klimavariasjoner og/eller om et redusert CO2-nivå i atmosfæren nå vil bidra til å redusere slike hendelser i fremtiden. Lignende nylige hendelser (f.eks, pre-monsun hetebølgen i India i mai 2015 og 2013-hetebølgen i deler av Kina) har drevet frem slike kommentarer, og vi har i dag en generell oppfatning at et varmere nåtidsklima kan føre til flere ekstremvær-hendelser med en fortsatt økning i fremtiden.
Er ekstremvær på vei opp?
Det er viktig å innse her at ekstremvær er en integrert del av jordens klimasystem og er utløst i de store sirkulasjons-systemene for atmosfære og hav og deres komplekse samspill med lokale og regionale værmønstre.
Ekstremvær (varmt eller kaldt) har alltid forekommet så langt vi har dokumentert historien til jordens klima. En analyse av ekstremvær i de siste ti til tjuefem år (Khandekar 2013) antyder ingen økende trend i slike hendelser de siste årene.
(Figuren viser temperaturrekorder pr tiår for delstatene i USA)
Det er en oppfatning fostret primært ved å øke oppmerksom-heten mot slike hendelser i media og også av forskere og populære artikler i magasiner som ofte refererer til slike hendelser som en følge av CO2-indusert antropogen oppvarming av jordens klima.
Øker tropiske sykloner i styrke og frekvens?
Debatten angående intensivering av tropiske sykloner og orkaner på grunn av global oppvarning nådde en topp like etter en kraftig (kategori 5) orkan oppkalt Katrina, stengte den amerikanske Gulfkysten 30. august 2005, med over 1000 døde og svimlende økonomiske tap på mer enn 175 milliarder dollar. Denne hendelsen ble mye kommentert i media hvor flere fremtredende forskere og miljøvernere pekte på slike hendelser som et bevis på menneskeskapte klimaendringer! To forskningsrapporter (Emanuel 2005; Webster 2005) publisert omtrent samtidig antydet også en intensivering av tropiske sykloner på grunn av oppvarming av jordens klima.
I virkeligheten har orkaner og tropiske sykloner i de siste ti årene hatt både en redusert frekvens og en redusert intensitet i henhold til en rapport av Maue (2011). Maue bruker et parameter ACE (Akkumulert Cyclone Energy) for å vise at orkanaktiviteten i dag er på et verdensomspennende lavnivå i de siste 40 årene, og videre har det ikke vært orkan i kategori 3 eller høyere som har nådd fastlandet i det kontientale USA siden orkanen Katrina. I det vestlige Stillehavet, har tyfoner ikke økt i styrke eller frekvens i henhold til en rapport av Chan (2008). Tropiske sykloner andre steder øker ikke i frekvens eller styrke.
Har tropiske regioner fått mer ekstremvær? NEI!
En grundig analyse av ekstremvær i tropiske regioner (mellom 20N -20S) viser ingen økende trend i slike hendelser i en bestemt region av det tropiske beltet. I monsoon-klimaet i Sør-Asia (som påvirker mer enn 2,5 milliarder mennesker), har større tørke og flom i monsuntiden skjedd uregelmessig og uten påvirkning fra det svake antropogene pådrivet fra våre CO2-utslipp. (Khandekar 2014).
Er kaldt ekstremvær på vei opp?
Siden det nye årtusenet, ser kaldt ekstremvær ut til å være på vei opp over hele verden. Strengere vintre har blitt vanligere over deler av den nordlige halvkule, og spesielt over hele Europa som har vært vitne til fire alvorlig kalde vintre (2002/03, 2005/06, 2009/10 og 2011/12) siden årtusenskiftet. Vinteren 2013/14 var en av de lengste, kaldeste og mest snørike over det meste av Nord-Amerika i 40 år. Også Vinteren 2014/15 var veldig kald med tungt snødekke i deler av det østlige Nord-Amerika, med tung snø og ekstrem kulde på mange steder:
1) Boston USA; mer enn 300cm snø. 2) New Brunswick, Canada; flere snøfall på 75 cm og mere 3) Toronto (Canadas største by) og deler av det sørlige Ontario opplevde det kaldeste februar i 2015, med laveste temperatur på -35 °C i flere dager i februar 2015.
Andre steder: I Panjshir-dalen i Afghanistan tok tunge snøskred livet av 250 personer i løpet av februar 2015. Februar 2014 så veldig mye snø i deler av Japan, med trafikk-kaos og dødsfall. Strengere vintre har også økt i deler av Nord-India, der flere hundre mennesker i dårlig bygde hus har dødd av langvarig eksponering mot kaldt vær de siste seks årene.
I Sør-Amerika har snø falt i Buenos Aires Argentina, i juli 2007, for første gang siden 1918. Også deler av Chile har mye kaldere vintre i juli 2007 og 2010, med lave temperaturer ned mot -25 °C ført til flere dusin dødsfall.
Det er av interesse å merke seg at ovenstående hendelser er helt på kant med hva FNs klimapaneI hevder vi kan forvente oss.
«Et varmere klima vil føre til mildere fremtidige vintre og mindre snøfall over landområdene»
Klimaprojeksjon 2007, FNs klimapanel
Hva kan vi forvente i fremtiden?
Når solen går inn i et større solminimum i det neste tiåret eller deromkring, mener mange forskere at dette kan innlede en periode med et mye kaldere klima og spesielt kaldere vintre (Abdussamatov 2012; Benestad 2010, de Jager og Duhau 2012). Det er fullt mulig at vi kan se mer kaldt ekstremvær rundt 2025 og utover ettersom virkningen av «en lav sol» kan begynne å påvirke fremtidige vintre.
En siste kommentar
Det vil alltid være ekstremvær (kaldt eller varmt) i fremtidens klima, tross økning eller reduksjon i atmosfærens CO2-nivå, enten i dag eller i fremtiden. Den beste måten å takle slike hendelser i fremtiden er å forbedre korttids værvarsling (tre uker til tre måneder) for å minimere konsekvensene av slike ekstremværhendelser i fremtiden.
Referanser
Abdussamatov H L 2012: Bicentennial decrease of total solar irradiance leads to unbalanced thermal budget of the earth and the Little Ice Age. Applied Geophysical Research 4,178-184
Benestad R E 2010: Low solar activity is blamed for winter chill over Europe. Environmental Research Letters 5, doi:10.1088/1748-9326/5/2/02101
Chan Johnny C L 2008: Decadal variations of intense typhoon occurrences in the western North Pacific. Proc Royal Soc Series A464 249-272 doi:10.1098/rspa.2007.0183
De Jager C and Duhau S 2012: Sudden transition and grand variations in the solar dynamo. J of Space Weather and Space Climate 2, A07, DOI: 10.1051/swsc/2012008
Emanuel K 2005: Increasing destructiveness of tropical cyclones over the past 30 years. Nature 436, p.686-688
IPCC 2007: Climate Change 2007: The physical science basis: Contribution of the working Group I to the fourth assessment report of the Intergovernmental Panel on Climate Change, Edited by Susan Solomon et al Cambridge University Press
Khandekar M L 2013: Are extreme weather events on the rise? Energy & Environment 24, p.537-549
Khandekar M L 2014: Floods and droughts in the Indian monsoon: natural variability trumps human impacts. GWPF (Global Warming Policy Foundation UK) Briefing 12, 17p GWPF London UK
Maue Ryan N 2011: Recent historically low global tropical cyclone activity. Geophysical Research Letters 38 L14803 doi:10.1029/2011GL047711
Webster P et al 2005: Changes in tropical cyclone number, duration and intensity in a warming environment. Science 309, 1844-1846