Døde korallrev neste katastrofe?
Den stemmer heller ikke.

Nesten panisk og daglig pøser de «redaktørstyrte mediene» på med den ene klimakatastrofen etter den andre. Branner, heteslag, og Grønlandsisen og Golfstrømmen som forsvinner. Når katastrofen ikke skjer, kommer de alltid opp med minst en ny. Katastrofevarslene går i sirkulasjon og repeteres som nye.
Blir korallrevenes død den neste? Den er også feil. I virkelighetens verden er korallbleking en normal foreteelse ved større temperaturvariasjoner i havet, og korallrevene kommer seg raskt igjen. Variasjonene er eldre enn menneskenes eksistens.
Koralldekket i Australias Great Barrier Reef har vokst kraftig etter et bunnivå i 2012, og nå er større enn det var i 1985 da registreringene startet.

Av Arild Fridstrøm, redaksjonen

Denne sommeren med mye varme og tørke og voldsomme skogbranner i deler av Europa har norske medier med NRK i spissen eksellert i mer eller mindre eksplisitte påstander om klimadommedag. Kun to enslige antydninger til litt edruelighet kunne leses: I Aftenposten 8. august under overskriften «Branner herjer Europa. Men globalt brenner det mindre enn før». I VG 14. august forteller brannekspert Henrik Espedal sier om de europeiske brannene i sommer: «– Mange snakker om klimakrise når disse brannene oppstår. Men dette handler mest om lav kompetanse om hvordan branner oppstår og sprer seg.»
Selv har vi i flere i artikler på denne nettsiden pekt på hvor urimelig denne dommedagsjournalistikken er.

Nytt yndlingstema:
Korallrevenes snarlige død
El Nino er et havfenomen som fører til hav- og luftoppvarming, og er mye eldre enn menneskene og som eksisterer uavhengig av menneskeskapt CO2. Med en ny El Nino i anmarsj kan vi nok snart vente oss en ny runde med et annet yndlingstema i klimajournalistikken: Korallrevenes snarlige død. Denne spådommen  har vært en gjenganger i mange år. Som eksempel kan vi vise en overskrift fra The Guardian fra 1999:

Oversatt til norsk:
Den forestående totale ødeleggelsen av verdens korallrev
er ikke en skrekkhistorie, men et faktum, sa George Monbiot i 1999.
Monbiot er en høyt dekorert dommedagsprofet.

Og her fra klimaredaksjonen i NRK 13.10.2025:

NRK skriver 13.10.2025:

Første klima-vippepunkt nådd: – En ny virkelighet. 
Jorda har blitt så varm at de tropiske korallrevene ikke vil klare seg, ifølge forskere i ny, stor rapport. Samtidig kan klimaet nærme seg flere «vippepunkter».

NRK-journalistene gjentar George Monbiot sin feilaktige påstand fra 27 år tidligere.

Hva er situasjonen?
Men hvordan står det egentlig til med Australias Great Barrier Reef som er  det aller mest omtalte i denne sammenheng?  Det har mer koraller enn noen gang siden 1985.

Saken finnes omtalt på Whatsupwiththat og  joannenova.com.au. Joanne Nova har en sarkastisk overskrift oversatt til norsk: «En ny katastrofe: Klimaendringene gir rekordkoraller seks år på rad.». Der viser hun til statistikk over koralldekket  på Great Barrier Reef basert på data fra  AIMS (Australian Institute of Marine Science), Australias offisielle organ for overvåking av revet. Her fremgår det at koralldekket har vokst kraftig etter et bunnivå i 2012, og nå er større enn det var i 1985 da registreringene startet. Men fordi AIMS har sluttet å offentliggjøre samledata for hele revet, er grafen under laget av Peter Ridd. Han ble sagt opp fra sin stilling ved James Cook universitet som professor i geofysikk fordi han ikke ville underkaste seg de alarmististiske konklusjonene om Great Barrier Reef som universitetsledelsen krevde.

I samme periode som den kraftige veksten i koralldekket fant sted, ble det registrert antatt «sterkt ødeleggende» korallblekingsepisoder både i 2016, 2017, 2020 og 2022.

I den klimaalarmistiske  fortellingen om korallrev er bleking krise og katastrofe. I virkelighetens verden er korallbleking en normal foreteelse ved større temperaturvariasjoner i havet, og korallrevene kommer seg raskt igjen.

Peter Ridd har lagt ut en You Tube om the Great Barrier Reef og forskningskontroversene. Den er verd å lytte til. En lengre You Tube med mer om forskningskontroversene er denne.