Det grønne skiftet: Høye strømpriser og fattigere tider

Også regjeringsmedlemmer sier nå at strømprisene er for høye, og at «de skal gjøre noe». At strømprisene kan bli så høye, måtte de politikerne fra et bredt flertall på Stortinget som meldte Norge inn i Acer og den europeiske energibørsen, ha vært klar over. Investor Øystein Stray Spetalen sa klart fra om at den høyeste strømprisen i Europa nå ville bli styrende for strømprisen i Norge. Ikke lenger det som var norsk gjennomsnittspris, 28 øre for kilowattimen. Spetalen hadde rett, og fikk rett. Enkel spådom.

Spørsmålet om hva politikerne nå bør gjøre med strømprisene, er ikke poenget i dette innlegget. For de høyere prisene og mangelen på energi, er menneskeskapt med begrunnelsen «hensynet til klimaet». Altså en påstand om at menneskene skaper et ulevelig klima på jorda, og at vi derfor må endre livsformene våre. Da må vi gjennom en kur, det grønne skiftet, vedtar verdensomreisende kongresser med titusentalls deltakere.
De høye strømprisene er et eksempel på og et forvarsel om hva vi har i vente jo mer av tiltak som skal være en del av det grønne skiftet, blir gjennomført.

Av Ove Bengt Berg

Ekstra høye strømpriser er et uttalt mål fra mange partier og organisasjoner som arbeider for det grønne skiftet. Målet med de høye prisene, er få ned bruken av energi. Det er for det første et problem for oss som bor i et land med vinter mange måneder i året. Da trenger vi energi til å varme opp boligen. Og et avansert industrielt samfunn som vårt trenger mye energi til å drifte utallige samfunnsledd. 

Sammen med starten på bruk av olje, kunne velstand i vår del av verden utvikles med mindre slitsomt arbeid og sprang i bedre helse og lengre levetid. Fordi olje har en enorm energitetthet og lett kan fraktes. I Norge begynte vi med vannkraft og bygde demninger som lagret vann så vi kunne produsere elektrisitet når vi trengte det. Dessverre er det ikke så lett å basere seg på kraft fra fossefall, eller konstruerte fossefall, andre steder i verden.

Med vannkraften bygde vi opp norsk industri og norsk velferd. Vi kunne bygge kraftkrevende industri rundt i hele landet vårt med enklere industriarbeidsplasser enn slitet med hester bak plogen på småbrukene.

Det grønne skiftet er et voldsomt angrep på vår velstand og som vil ende med økt fattigdom. Til dels betydelig fattigdom. Det vil holde verdens flertall nede i fattigdom hvis de er så dumme og følger de styrende i de rike landene sine ønsker om energibruk. Heldigvis sier de fattigere og ikke-vestlige landene som er med i Brics, og også andre land, at de vil prioritere nødvendig energi til egen nærings- og velstandsutvikling framfor de ubegrunna drømmene til den rike verdens omflakkende velstående unge statsfinansierte aksjonister. Se det forrige innlegget her.

Det grønne skiftet er dessuten helt i strid med tradisjonell norsk forvaltningsskikk. Det lages ikke oversikt over hvilke tiltak som skal redde kloden for utslipp av CO2, hvilken nytte hvert enkelt tiltak har, hvor mye det vil koste og hvorfor et tiltak skal komme hvor i tidsrekken av andre tiltak. Mål framsettes som et ønske, og oppfylles det ikke, lages det bare nye vanskeligere oppnåelige mål. Som om et tredjedivisjonslag som ikke klarer opprykk til andre divisjon, i stedet satser på opprykk til første divisjon.

Det grønne skiftet koster enorme beløp som må kreves inn som økte skatter. Og som fordeles ut til dem som er smarte nok til å lage de beste luftslott for å karre til seg mest mulig av statens innkrevde skatter. Tilkarring er et begrep som Jens Stoltenberg har brukt om dem som karrer til seg statspenger før de går konkurs med millionbeløp i lomma på vei ut av landet. Stoltenberg kalte det grønne skiftets organisasjoner for et «miljøindustrielt kompleks». Andre kaller de som høster millioninntektene med begrunnelsen det grønne skiftet for et klimaindustrielt kompleks

De enorme beløpene som blir brukt på å løpe rundt i verden for å fange CO2, burde heller vært brukt på å bekjempe fattigdom og skape utvikling med konkrete tiltak. Bjørn Lomborg har omtalt mange av de mulighetene.

Fattigdomsfelle
Det grønne skiftet er unødvendig, en ubegrunna påstand, en innbildning av noen som liker å herje med folk. De som er totalt uansvarlige og er helt uvitende om hva de egentlig vil med det grønne skiftet. De har heller ikke lagt fram et eneste tiltak til folkeavstemning og dermed demokratisk tilslutning. Det er feil å anklage dem for at de holder følgene av det grønne skiftet skjult, for de veit ikke sjøl hva det er, annet enn at det er deres drømmer. Drømmer som de ikke burde plage andre med.

Det grønne skiftets mål er mindre energibruk, det er en oppskrift på fattigdom.

Framhevet bilde:
Bildet er tatt av 

CESAR AUGUSTO RAMIREZ VALLEJO
 fra Pixabay

Oppdatert 12.12.2024
Språklige rettinger.

Støtt oss ved å dele:

3 kommentarer

  1. Ingen vil bygge ny vindpark i Nordsjøen utenfor Danmark. Investorer kan bygge hvis det subsidieres med midler fra EU. Uten støtte fra EU anses det ikke som lønnsomt.
    Derfor omtales det som en flopp.

  2. Sverige är frivillig medlem i ACER, liksom Norge. Varför Norge vill ingå i en EU-organisaton, som begränsar landets eget beslutsfattande kring distribution av sin energiproduktion är en rejäl gåta. ACER inrättades 2011, som ett sätt för EU, att utanför den kompetensfördelning, som finns beskriven i Lissabonfördraget, utöka sin föreskrivande makt. Dess uppgift är att i vissa fall tvingande förordna om regler som dess medlemmar måste följa. Det gäller främst hur stor del av utlandskablars kapacitet, som alltid måste vara öppen för eldistribution, f.n. 70%. Vid flera tillfällen har Svenska Kraftnät ansökt om undantag härför, i syfte att kunna behålla tillräckligt stor del av egen kraftgenerering inom landet. Det har alltid nedbeslutats av ACER, när Sveriges behov varit störst. Vad Norge gjort är mig oklart. ACER har även haft som uppgift att föreslå elområden och dessas kopplingar. Jag går inte in på dessa i detalj här, men vill framhålla att SE4, som omfattar Skåne, Blekinge, delar av södra Halland och Småland, ingår som del av ett elområde som omfattar Litauen, Polen, Tyskland i sin helhet och del av östra Danmark. Sverige har fyra elområden, Norge fem medan det befolkningsmässigt mycket större Tyskland är ett elområde.
    ACERs beslutsfattande ang. utlandskablars öppna kapacitet samt dess föreslagna och beslutade elområdesindelningar för bl.a. Sverige och Norge, gett våra länders medborgare status som gisslan för Tysklands Energiwende fiasko.
    Min egen uppfattning är att ACERs tillkomst, tillkom samtidigt som Tysklands beslut om att lägga ner detta lands alla kärnkraftverk. Det är ingen tillfällighet, eftersom enligt min uppfattning, EU-kommissionen såg en möjlighet att försöka utnyttja såväl Sveriges som Norges stora, då välorganiserade energistruktur, för att kompensera för eventuella bakslag vid Tysklands ‘gröna omvändning’ mot vind- & solkraft.
    Facit har vi nu speciellt efter det att Sverige gått i samma fälla som Tyskland, med borttagning av balanserande kärnkraftverk. Medborgarna i Sverige, såväl som i Norge får nu betala, helt i onödan.
    Sverige såväl som Norge bör omedelbar säga upp det frivilliga medlemskapet i ACER och återta nationellt beslutsfattande i sin helhet vad gäller elområden, eldistribution och prissättning.

    • Hei. Jeg beklager litt seint svar. Takk for interessen til å bidra i denne debatten. Jeg skreiv i innlegget: «Spørsmålet om hva politikerne nå bør gjøre med strømprisene, er ikke poenget i dette innlegget.» Acer er dermed ikke et tema i innlegget mott og bør heller ikke være det etterpå. Jeg er helt enig med deg om Acer, men jeg er ikke så ivrig på at vi skal begynne med en diskusjon for og imot medlemskap i Acer i Klimarealistene. Jeg synes ikke det er naturlig for oss. Kan du ikke heller sende dette som et innlegg til Klimarealistenes Facebook-side der temaene og diskusjonene er litt breiere? Hva sier du til det?
      Ove

Kommentarer er stengt.