Claes Johnson til Klimarealistenes Vitenskapelige Råd

Støtt oss ved å dele:

Professor Claes Johnson (matematikk) ved KTH i Stockholm har takket ja til en forespørsel om å bli med i Klimarealistenes Vitenskapelige Råd (KVR). Han har lenge vært aktiv i klimadebatten både i Sverige og utenfor landets grenser. Her følger en kort beskrivelse av hans utdanning og karriere.

Professor Claes Johnson
Han ble sivilingeniør ved Chalmers Tekniske Universitet i 1969 og tok sin Ph. D. der i anvendt matematikk i 1973. Deretter fulgte undervisning ved Chicago Universitetet 1974-76, et gjesteprofessorat ved Michigan Universitetet 1983-84. Claes Johnson var professor i anvendt matematikk ved Chalmers 1981-2007 og ved «Kungliga Tekniska Högskolan» fra 2007.

Han har forsket på partielle differensialligninger i mekanikk og fysikk, beregningsmetodikk og elementmetoder, med utgivelse av 100 fagfellevurderte artikler og 10 bøker.  Fra 2009 har han hatt sin egen blogg hvor han skriver om vitenskap og politikk.

Claes Johnson ble interessert i klimamodellering i 2009 med utgangspunkt i sitt arbeid med strømningsmekanikk, og oppdaget da at klimamodellene inneholder en fysisk feilaktig beskrivelse av varmeoverføring via stråling i form av såkalt “back radiation” fra kald til varm, som utgjør grunnlaget for CO2-alarmismen i form av den energibalanse som ble konstruert av Kiehl og Trenberth. Hans analyse har fått gjennomslag i klimadebatten som støtte till hypotesen om at CO2 har umålbar påvirkning på jordens middeltemperatur.

 

Støtt oss ved å dele:

6 kommentarer

  1. Veldig bra at Klimarealistene stadig styrker sitt vitenskapelige råd. Det blir vel etter hvert umulig å overse organisasjonen i den offentlige debatt. Kanskje derfor motparten i større og større grad anvender personangrep i ordskiftet.

  2. Johnson sin bemerkning er i samsvar med vel etablert kunnskap innen fysikk alt i videregående skole.
    Eller, har vitenskapsmenn i IPCC-leiren opplevd å stå foran en isblokk og følt at de ble oppvarmet? At de blir avkjølt når det står foran en stråleovn? De av våre IPPC ere som har hatt slike opplevelser oppfordres til å stå fram.
    En glemmer videre at Arrhenius baserte sitt arbeid på absorpsjon av innkommende stråling (fra fullmåne). Stråling som ble hindret i å nå fram til bakken.
    CO2-hysteriet har nok en politisk forklaring. Det kunne vært interessant om IPPC’ere stod fram og redegjorde for hva det politiske motivet er. Er det å hindre tilgang på rimelig energi i fattige land, slik at tilgang på billig arbeidskraft ikke skal forsvinne?

  4. Spennende at Claes Johnson kommer inn i rådet, også. Flott!

    For oss sannhetssøkende er det også mer å glede seg over for tiden, jfr. f.eks. flere nye solstudier som fortsetter å sette IPCCs forsøk (inkl. også i AR5) på å marginalisere solens betydning for klimavariasjoner i et pussig lys. Den siste i rekken nå er vel Li et al (2017), som bl.a. omtales her:
    http://notrickszone.com/#sthash.DlRoUHms.HWZEOe0Y.dpbs

    Her er for øvrig også link til over 130 andre studier som tar for seg solens betydning for klimavariasjoner:
    http://notrickszone.com/skeptic-papers-2016-1/#sthash.5oiCyLuL.pM1Kcfq6.dpbs

  6. Leser gjerne mer om hans forsøk på å motbevise at CO2 (eller CH4, N2O etc…) IKKE er et molekyl som som slipper forbi solstråling, men absorberer langbølget varmestråling fra jorda og således bidrar til å varme opp kloden.

    At økt CO2-konsentrasjon bidrar til å heve temperaturen på jorda er simpel fysikk, men spørsmålet er bare HVOR stort bidraget er. Nesten alle klimaforskere mener at bidraget er ganske stort, så da kan man velge hvem man vil tro på. Kanskje på tide å slutte å tro på 70 år gamle «klimaforskere som tror de ser en naken konge»? (for å låne en kjent formulering fra Carl Ivar)

    Fysikken er såre enkel folkens, og den ljuger ikke selv om dere forsøker på alle mulige måter å late som CO2 -effekten ikke fungerer som et drivhus.

Kommentarer er stengt.