Gjesteinnlegg av Dr. Fred Singer
Følgende er sakset fra nyhetsbrevet til Science and Environmental Policy Project (SEPP), datert 28. november 2015. Redaksjonen har oversatt til norsk. Dr. Singer har sammen med Robert Carter og Craig Idso forfattet en ny bok med tittelen «Why Scientists Disagree about Global Warming» fra NIPCC (Non-governmental International Panel on Climate Change), som kan lastes ned gratis herfra. Boka ble presentert i Paris 7.desember.
Bevisbyrden for menneskeskapte klimaendringer faller på alarmistene. Klimaendringer har foregått i millioner av år – lenge før mennesket eksisterte på denne planeten.
Selvfølgelig var alle årsakene av naturlig opprinnelse og ikke menneskeskapte.
Det er ingen grunn til å tro at disse naturlige årsakene plutselig har stanset; for eksempel fortsetter i dag vulkanutbrudd, ulike typer påvirkning fra sola, og (internt) som svingninger i atmosfære og havstrømmer. (Merk at disse naturlige faktorene ikke kan modelleres presist).
La oss kalle disse naturlige svingnigene «nullhypotesen.» Logisk må derfor alarmistenes bevisbyrde bestå i at de demonstrerer at nullhypotesen er ikke tilstrekkelig til å redegjøre for empiriske klimadata. Alarmistene må gi overbevisende observasjonsbevis for menneskeskapte klimaendringer (MKE) ved en detaljert sammenligning av empiriske data med egne drivhusmodeller.
Jeg er ikke kjent med at slike bevis eksisterer, bare som anekdotisk info – selv om jeg innrømmer at MKE er sannsynlige; CO2 er tross alt en drivhusgass og nivået har vært økende, hovedsakelig på grunn av forbrenning av fossilt brensel. Imidlertid synes MKE å være mye mindre enn forutsagt av drivhusmodellene. Det er også antatt at vi i de siste 19 årene har hatt en periode uten oppvarming [«hiatus»] – til tross for raskt stigende atmosfærisk CO2-nivå1.
Det synes ikkr å være noen allment akseptert forklaring på dette avviket. Likevel vokser gapet (mellom modeller og virkelighet), fem hovedrapporter fra IPCC insisterer på at det ikke er noe gap her – og mens gapet øker blir IPCC sikrere og sikrere på at de har rett; de har gått fra 50% til 99% sikkerhet.
Selv nødvendige forutsetninger for empiriske data (som temperaturøkning vs høyde og breddegrad, skydekke, nedbør) kan vanskelig etableres og større uenighet med modellene motbeviser MKE.
IPCCs drivhusmodeller er ikke validerte – og er ikke politikkrelevante.
Med andre ord har drivhusmodellene ikke blitt og kan aldri bli validert, de kan dermed ikke brukes som grunnlag for politiske beslutninger.
Modellene er mekanismer som skaper scenarier som hviler på sviktende forutsetninger og ufullstendig vitenskap – ikke på faktiske observasjoner2.
Uansett synes oppvarmingen å være trivielt liten og mest sannsynlig er den økonomisk sett gunstig, som etablert via grundige studier av ledende økonomer.
Jeg anser derfor (spørsmålet om) fravær av noen betydelig drivhusoppvarming som avgjort, og politikk som begrenser CO2-utslipp er bortkastede ressurser som trengs til ekte samfunnsproblemer. Slik politikk er kontraproduktiv siden CO2 fremmer plantevekst og øker avlingene3.
Overlever vi en kommende klimanedkjøling?
Jeg er mye mer bekymret for et kjøligere klima som er varslet av mange solforskere4, med dets negative økologiske effekter og alvorlige økonomiske konsekvenser for menneskeheten. Singer og Avery5 har beskrevet de sykliske klimaendringene vi hadde i løpet av den siste store istiden, Loehle og Singer6 viser bevis for forlengelsen av de syklusene inn i gjeldende Holocene-epoke.
Spesielt historiske opptegnelser7 identifiserer den siste syklusen med en (gunstig) varmeperiode i middelalderen og den (destruktive) Lille Istid (LIA) med sine sviktende avlinger, sult, sykdom og massedød .
Jeg har derfor utforsket måter8 å motvirke den (nært forestående) neste nedkjølingsfase ved metoder med lave kostnader og lav økologisk risiko for en bestemt drivhuseffekt som ikke er basert på CO2.
Samtidig i tilfelle vårt forslag ikke fungerer, må vi forberede tilpasning9 til et kaldere klima – med spesiell oppmerksomhet på matforsyning og en bærekraftig forsyning av vann og energi.
Utsiktene virker lovende, forutsatt tilstrekkelige forberedelser. Imidlertid vil den kommende kuldeperioden teste overlevelsesevnen til vår teknologiske sivilisasjon.
«kommende kuldeperiode tester overlevelsesevnen til vår teknologiske sivilisasjon».
Paris-COP21
Som antatt tidligere10 vil COP21 trolig vise seg å være en «big nothing – burger», men media vil fremstille Paris som en stor seier (for deltagende politikere). Forbrukerne (i vesten) vil betale regningen, vil lide med høyere energipriser og med økende fattigdom.
Ikke glem å laste ned boka vi skrev om i ingressen, den er vel verdt å lese, akkurat som alt det andre som er publisert av NIPCC – det uavhengige og ikke-statlige klimapanelet.
«Why Scientists Disagree about Global Warming»
Fred Singer, Robert Carter og Craig Idso.
Kildemateriale
1. http://www.americanthinker.com…
2. Bast, JL. Private communication, Nov 2015
3. CCR-IIb
4. Soon, de Jager, Zharkova,et al
5. Singer&Avery. Unstoppable Global Warming: Every 1500 years. Rowman & Littlefield 2007
6. Loehle&Singer. CanJEarthSci 2010
7. Lamb, HH. Climate, History and the Modern World. Routledge 1995
8. http://www.americanthinker.com…
9. http://www.americanthinker.com
10. http://www.americanthinker.com…