Vitenskapsforskere har aldri vært samstemte om at det er mengden kullsyre i atmosfæren som bestemmer hva slags vær vi får over mange år. Nå sprekker den monolittiske samstemmigheten opp. Den politiske valgte og statsstøtta «vitenskapen» møter etter hvert økende motstand. Ikke minst for de negative økonomiske konsekvensene den påståtte «sannheten» har for alle staters økonomiske og sosiale forhold.
I dette innlegget har Petter Tuvnes registrert en artikkel i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Science om betydningen av stort eller lite skydekke for temperaturen på jorda. Tuvnes gjengir hpvedpunktene fra artikkelen og han konkluderer:
«Ettersom et velrenommert vitenskapelig tidsskrift som Science har begynt å publisere klimarealistisk vitenskap, så er det håp om at IPCC-narrativet blir dømt som uriktig jo før jo heller, – med enorme økonomiske besparelser som konsekvens.»
Petter Tuvnes:
Klimarealisme i Science.
Publiserer artikkel om at mindre skydekke har gitt høyere temperaturer.
De viktigste vitenskapelige tidsskriftene har boikottet klimarealistisk forskning siden ledende forskere, som fremmer klimaalarmisme, ble enige om å sørge for at klimarealistisk forskning skulle utestenges fra slike media og fra FNs Klimapanel IPCC (sjekk Climategate dokumentasjon). Denne boikott kan ha snudd.
Nylig har det verdensledende tidsskriftet Science publisert den realistiske artikkelen av Goessling et al. (2024) “Recent global temperature surge intensified by record-low planetary albedo” (betalingsmur). Forskningen slår fast at mindre albedo er årsaken til de siste års høye globale temperatur. Albedo er betegnelse på objekter som reflekterer kortbølget solstråling (solskinn), d.v.s. skyer, partikler i luften og jordoverflaten med is og snø. Fra sammendraget av artikkelen (oversatt):
I 2023 steg den globale gjennomsnittstemperaturen til nesten 1,5K (Kelvin = Celsius) over førindustrielt nivå, og overgikk den forrige rekorden med omtrent 0,17 K (0,17 grader Celsius). Tidligere beste anslag for kjente drivere inkludert menneskeskapt oppvarming og El Niño-utbruddet kommer til kort med omtrent 0,2 K for å forklare temperaturøkningen. Ved å bruke satellitt- og reanalysedata identifiserer vi en rekordlav planetarisk albedo som den primære faktoren som bygger bro over dette gapet. Nedgangen skyldes tilsynelatende i stor grad et redusert lavskydekke i de nordlige mellombreddegrader og tropene, i fortsettelse av en flerårig trend.
I rapporten vises det at skydekke har gått ned samtidig som global temperatur har gått opp i årene 2000 – 2023. Dette er noe klimarealister har visst i flere år, men det nye nå er at dette kan bli allment akseptert.
Et lignende resultat er publisert i journalen Science of Climate Change av prof.em. A. Ollila i artikkelen «The 2023 Record Temperatures: Correlation to Absorbed Shortwave Radiation Anomaly». Fra sammendraget (oversatt):
I følge paradigmet til IPCC skyldes global oppvarming utelukkende menneskeskapte årsaker. Rekordhøye temperaturer er målt for sommermånedene 2023, og de menneskeskapte klimadriverne – hovedsakelig klimagasser – er blitt utpekt som synderne. avslører at temperaturøkningen i 2023 ikke utelukkende kan forklares av menneskeskapte klimadrivere. Hypotesen til denne studien er å vise at den viktigste klimadriveren for den høye temperaturen i 2023 har vært Absorbed Shortwave Radiation (ASR). Tilnærmingen har vært å bruke CERES (Clouds and the Earth’s Radiant Energy System) stråling målt fra satellitter, som startet i mars 2001. Siden har det blitt brukt enkle klimamodeller.
Generelle klimamodeller (GCM) kan ikke simulere endring i skydekke og kortbølgestråling (SW) riktig. ASR-endringene er hovedsakelig relatert til skydekke og endringer i aerosolpartikler. Siden 2014 har den globale overflatetemperaturveksten akselerert, men dette gjelder ikke menneskeskapte klimadrivere, og derfor er ASR-endringene sannsynligvis relatert til ekstern påvirkning. Total Radiative Forcing (RF) i henhold til IPCC-rapport AR6 var 2,70 Wm-2 for perioden 1750-2019. Dette kan sammenlignes med endringen i ASR, som var 2,01 Wm-2 fra året 2000 til år 2023. Dette funnet betyr at naturlige klimadrivere totalt sett har en viktig rolle i den siste tidens globale oppvarming.
ASR (absorbed solar radiation) beregnes som kortbølget (SW short wave) total solstråling (TSI) ved toppen av atmosfæren (TOA) ned mot jorden minus reflektert kortbølget stråling opp fra jorden (på grunn av albedo. Endring i ASR har vist seg hovedsaklig å være endring i skydekke og i mindre grad endring i partikler i luften, is og snø. Mindre skyer gir mindre refleksjon og dermed øking i absorbert solskinn (ASR) og omvendt. Mer eller mindre varme blir tilført og absorbert av jord og atmosfære avhengig av om ASR øker eller avtar med tilhørende endring i global temperatur.
Fra A. Ollila (2024).
Grafen viser målinger av temperatur og mekanismer man antar påvirker temperatur sammen med modell fra IPCC (brutt svart kurve) og Ollilas egen modell (heltrukken svart). Global temperatur målt med satellitt, UAH, har rød farve. ASR, gul kurve, følger UAH-temperatur ganske godt, men ikke helt. Noe mer varme mangler. Ollilas enkle modell for temperaturforløp (helsvart kurve) inneholder et svakt bidrag fra CO2 (grønn kurve), mens ENSO (lyseblå, syklisk havtemperatur i Stillehavet) har liten effekt.
IPCC-modellen bommer grovt, hovedsaklig fordi IPCC legger alt for stor vekt på effekten av CO2, (grønn prikket kurve). Vi ser at at endringer i global temperatur, spesielt etter 2014, skyldes ASR og ENSO-effekten. Karbondioksid [CO2/kullsyre] har en ubetydelig innvirkning på års- og månedstemperaturendringer. De høye temperaturene de siste månedene av 2023 er nesten utelukkende på grunn av de økte ASR-verdiene.
IPCC har slike data på mindre reflektert solstråling fra avtagende albedo (skyer) i rapport AR6 WG1, men har tåkelagt dataene med negativt fortegn slik at det kan synes som om reflektert solstråling har økt, se mer her: Nikolov & Zeller: Misrepresentation of Critical Satellite Data by IPCC | Tallbloke’s Talkshop (wordpress.com). I tillegg mener IPCC at avtagende skyer gir mindre global oppvarming, noe som strider mot konklusjonene i rapportene til Goessling og Ollila.
Andre forskere har vist at avtagende skydekke har pågått i over 40 år med tilhørende økte globale temperaturer, bl.a.Michael O Jonas (2022) Clouds independently appear to have as much or greater effect than man-made CO2 on radiative forcing (wjarr.com) og Nelson & Nelson (2024) Decoupling CO2 from Climate Change (scirp.org).
IPCC og deres lakeier har påstått at det er menneskeskapte utslipp av CO2 som er årsaken til all økning i global temperatur siden før-industriell tid (1750), sammenfallende med slutten av Lille Istid på 1800-tallet (IPCC-narrativet). Imidlertid så kan avtagende skydekke allerede ha begynt omkring 1818, Diodato et al (2024) The Recent Decades Of Cloud Cover Decline May Be A Continuation Of A Trend That Began In 1818 (notrickszone.com).
I tillegg til at IPCC har ignorert avtagende skydekke som årsak til øking i global temperatur, så påpeker forskerne Soon et al. (sammen med klimarealistene O. Humlum og J-E. Solheim) at det er mulig å forklare global oppvarming siden 1800-tallet med at solen er blitt noe sterkere (økt TSI), ref. Challenges in the Detection and Attribution of Northern Hemisphere Surface Temperature Trends Since 1850.
Ettersom et velrenommert vitenskapelig tidsskrift som Science har begynt å publisere klimarealistisk vitenskap, så er det håp om at IPCC-narrativet blir dømt som uriktig jo før jo heller, – med enorme økonomiske besparelser som konsekvens.
Framhevet bilde:
Skydekke i Garmisch-Partenkirchen
rundt Tysklands høyeste fjell.
Foto: OBB
Molntäcket bestämmer solinstrålningen nettoeffekt, självklart. I ‘greenhouse equation’ baserad på den gravito-termala effekten innebär 1% enhets minskad albedo, allt annat lika, en ‘nära jordytan’ ökad temperatur om 1,024 ° C.
På tide. Etter Torstein Seims forsøk fra 2016 er det vanskelig å tro på at CO2 kan påvirke klimaet. Forsøkene viser at gassen ikke har de nødvendige kvanteelektrodynamiske egenskaper til å være klimagass. Derfor er det ikke så rart at for eksempel SSB-forskere ikke kunne fastslå om påvirkningen av CO2 på temperaturer har statistisk sammenheng.
Seims forsøk viser også at det som NASA og Al Gore(Nobelprisvinner-visepresident) har drevet med faller inn under kategorien vitenskapelig svindel. Temperaturøkninger var ikke forårsaket av CO2 men trykkøkning.
Forsøkene finnes på https://geoforskning.no/et-lite-co2-eksperiment/
Hei,
Her er nok et eksempel på at dere leser forskningsresultater som «fanden leser bibelen». Science artikkelen sier ikke noe om at økningen i mengden av karbondioksid ikke forårsaker oppvarming. Den understreker derimot at mange andre forhold også påvirker temperaturen, i dette tilfelle mengden av skyer. Utover det kommer dere med påstander som ikke vitenskapelig holder mål. For eksempel at Sola har økt i lysstyrke. Ut fra målingene gjort fra rommet siden 1979 har dette ikke skjedd. Det er en forskergruppe som hevder dette, og dere velger denne fordi det passer med deres forutinntatte holdninger. Hvor er diskusjonen knyttet til at alle andre forskergrupper finner at Sola ikke har økt i intensitet. Innenfor usikkerhetene er den konstant i den perioden det er gjort målinger.
Andersen: Du bør ikke kaste stein når du sitter i glasshus. Du leser jo min artikkel som «fanden leser bibelen» selv. Etter 1979 har globalt skydekke avtatt 3-4 %, og det oppveier at TSI ved TOA ikke har økt i intensitet siden da. Ja, det er mange forhold som påvirker global og klima, og skyer påvirker mye mer enn CO2 som Nelson & Nelson dokumenterer.
Bo. Dette var vitenskapelig sett svært skuffende kommentar fra din side. Thuvnes påpeker at redusert skydekke medfører mer solstråling til bakken og at dette +++ kan forklare oppvarmingen. Flere artikler viser at skyer, som alle er enige om er dårlig forstått og dårlig modellert i IPCCs modeller, kan forklare variasjoner og fungerer som klodens termostat. Mye bedre enn bruk av CO2 og dens bemerkelsesverdige spektrum av ymse forsterkningseffekter. Dette er jo påvist fra flere hold fra ulike datasett inkluderende CERES fra 2000. Observasjoner av inn- og utstråling påpeker andre kilder enn økt drivhuseffekt.
Videre at ‘ledende’ tidsskrift muligens vil publisere mer om naturlige variasjoner. Min refleksjon er jo at Science, Nature m.fl. ikke kan ansees som ledende innen klima. Dertil har de gjort alt for mange formelle feil knyttet til manglende fagfellevurdering, debattregler mm. knfr. Hockeykølla mm. Mange kaller dem kvalitetsmessig innen klima for ‘grå litteratur’ som i alt for stor grad har promotert IPCC og vært direkte avvisende til alternative forklaringer.
Om solas betydning vet du godt at man i hovedsak omtaler solas aktivitet som har langt videre påvirkning enn TSI, bl.a. frekvensforskyvning fra IR mot UV, CME med magnetiske påvirkninger, endringer i vanndampinnhold, jordrotasjon/havstrømmer og relaterte påvirkninger. Om TSI referer Thuvnes primært til at det blir redusert refleksjon fra mindre skydekke, og dermed mer stråling som når klodens overflate – velkjent fra målinger.
Den ene artikkelen/gruppe du sikter til har laget en beregning for de ulike alternativer og påpekt forhold i de andre artiklene. Det baserer seg bl.a. på de satellittmålinger som du refererer til inklusive innspill fra toppforskere fra ACRIM. Det er vel heller du som referer til enkeltgruppers standpunkter med J. Lean og Frølich, Benestad mm. Om dem er det påpekt at de har benyttet de svakeste observasjonsdata i sin modellering, metodikk som ikke viser det de hevder osv.
Det er omdiskutert hvor store solas stråling er – altså langt fra noen konsensus, men den varierer og påvirker andre parametre. De observerte naturlige variasjoner med kalde og varme perioder på kloden henger i hovedtrekk sammen med endret solaktivitet, knfr. Maunder, Dalton minima m.fl.
Det man er mest enig om er vel at CO2 er en svak drivhusgass (helt frea Tyndall i 1860-årene) som etter 200 ppm går mot metning mhp. absorpsjon, og at i emisjonslagene observeres primært en nedgang i vanndamp. Les KN 300 hvor slett CO2-effekten er behandlet av IPCC med unyanserte konklusjoner på vitale områder.