Stavanger Aftenblad har denne weekenden et klimamagasin med 14 kapitler, med gravende og kritisk journalistikk om klimasaken fra Jone Østebø, Fra KVR har følgende fått et kapittel hver, Martin Hovland, Ole Henrik Ellestad, Ole Humlum, Nils-Axel Mörner, Stein Bergsmark, Kjell Stordahl, Morten Jødal og Jan-Erik Solheim.Vi siterer her et lite utvalg fra flere av tekstene, og anbefaler anskaffelse av originalen.
Hovland innleder
Avisen innleder med Al Gore og den smeltende polisen, følger opp med flere detaljer og åpner så med Martin Hovland som presenteres grundig med egen bakgrunn og en lengre referanse til Klimarealistenes Vitenskapelige Råd. Hovland har hovedfag i meteorologi og doktorgrad i maringeologi, geofysikk og biologi. Han er tidligere professor II ved Senter for geologi ved Universitetet i Bergen, har publisert fire fagbøker og rundt 254 vitenskapelige artikler. Forskningen hans er sitert over 6000 ganger i andre vitenskapelige artikler. Hovland jobbet som senioringeniør, forsker og maringeolog i Statoil fra 1976 til 2012. Han har også vært ekspertkommentator i IPCC på rapportene i 2007 og i 2013/2014.
– Jeg var i grunnen ikke så interessert i disse klimagreiene, forteller Hovland om den dagen i 2003
– Jeg hadde sett at FNs klimapanel laget rapportene, og stolte på dem, slik alle andre gjorde. Helt til jeg en dag leste en lederartikkel i det naturvitenskapelige tidsskriftet Nature i 2003. Den handlet om IPCC. Jeg holdt på å ramle av stolen. Nåde den som satte spørsmålstegn ved IPCCs konklusjoner, sto det. Artikler som gikk imot IPCC, ville ikke bli tatt inn i tidsskriftet, var beskjeden. Da tenkte jeg at dette måtte jeg sette meg inn i. Hovland leste klimapanelets siste rapport fra 2001. – Jeg holdt på å ramle av stolen igjen. De hadde ikke med noe særlig om havet. I en rapport om klima.
– Jeg holdt på å ramle av stolen igjen. De hadde ikke med noe særlig om havet. I en rapport om klima.
Martin Hovland om IPCC-rapporten fra 2001
Jorden kalles den blå planeten. Omkring 70 prosent av kloden er dekket av hav. Over 96 prosent av alt vannet på jorden er saltvann i havet. At ikke klimapanelet hadde tatt med mer om havet, syntes Hovland var underlig. – Men da jeg leste hva mandatet til klimapanelet var, forsto jeg mer. De skulle bare undersøke virkningen av menneskers aktivitet på jorden. Derfor var naturens påvirkning på klimaet utelatt. Mandatet deres er det samme i dag. Og det er bare blitt verre. Det virker som de har sluppet opp for argumentasjon. De har ikke fått de resultatene de hadde ventet. Alle prognoser viste at det skulle bli varmere. Men vi har jo hatt en utflating av temperaturen i 18-20 år.
Humlum om CO2-hypotesen
Ole Humlum tar opp den politiserte CO2-hypotesen:
– Den som fremsetter en hypotese, skal si at dersom det og det skjer, så er den muligens rett. Hvis ikke det skjer, så er hypotesen derimot motbevist. Temperaturen på jorden har ikke steget som forutsatt. Men hypotesen har beveget seg ut av vitenskapen og blitt politisert. Før, når en hypotese var fremsatt og nye observasjoner ikke passet med det som ble hevdet, så trakk man hypotesen tilbake og jobbet videre med saken. Da jeg var ung forsker, ble det å bli kritisert, mottatt med glede, fordi man da lærte noe. Hvis man er kritisk i dag, blir man upopulær.
Ellestad om skyer og vanndamp
Ole Henrik Ellestad påpeker at variasjon i skydekket og vanndamp er mye viktigere enn CO2:
– I snitt er 65 prosent av kloden dekket av skyer, som reflekterer cirka 20 prosent av sollyset. Periodene med mindre eller mer skyer kan vare lenge. Særlig i perioden 1985 til 1997 ble kloden varmere. Da var det 5 prosent mindre skyer. Den varmeeffekten man får med mer sol inn, er to-tre ganger større enn effekten fra dobling av CO2-nivået i atmosfæren fra før-industriell tid, da det var på 280 ppm. IPCC har helt fra starten av hatt en teori om CO2. Modellene til klimaforskeren James Hansen har dominert panelets arbeid, og de har undervurdert den øvrige transporten av varme.
CO2 er en svak drivhusgass, påpeker kjemiprofessoren. «Vanndamp er den desidert sterkeste. Og hvor mye vanndamp som stiger opp, varierer med forhold på jorden. Det som er så rart, er at IPCC har lagt hovedvekt på det som varierer minst, altså CO2. Det er derfor alle beregningene deres blir feil.
Mörner om havnivå
Nils-Axel Mörner blir intervjuet om havnivp og avisen er opptatt av hvordan satellittene kommer til et helt annet tall for havstigning enn det Mörner og hans mange kolleger gjør:
– Synker eller stiger havet nå, mener du?
– Det varierer. Der det stiger mest, i Nordsjøen, Østersjøen, Kattegat og Skagerrak, er stigningen rundt 1 millimeter i året. I Indiahavet, Stillehavet og store deler av Atlanterhavet er det null. Middelhavet null. Dette er observerte fakta, sier Mörner.
– Men satellittene viser 3,4 millimeter per år?
– Ja, noe som gir 34 centimeter i århundret. Ikke så mye, det heller, hvis det hadde vært riktig. Det finnes to organisasjoner som måler havet med satellitt. Begge har korrigert data i ettertid. Fra 1992 til 2000 viste ikke satellittene noen stigning. I 2003 var det plutselig 2,3 millimeter i året, og nå altså 3,4. De sier at stigningen akselererer, men det er bare tull. Det stemmer ikke med virkeligheten. Det finnes ingen steder i verden at det skjer. Det gjør ikke noe om det er litt høyere temperatur. Havet stiger ikke.
Bergsmark om IPCC-leirens modeller
Stein Bergsmark har jobbet mye med modellering og har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere klimamodellene som IPCC bruker. Avisen spør, hva mener du er feil med klimamodellene?
«Det IPCC har spådd, har ikke holdt stikk. De har angitt en to-tre ganger større temperaturstigning enn observert. Da bør modellene endres. Modellene produserer mulige scenarioer, alt etter hvor mye CO2 de legger inn i dem. 111 av 114 modeller har feilet – det står i IPCCs siste hovedrapport. Men det står ikke i dokumentet «Summary for policymakers», som er det dokumentet som går til politikerne. Det er et ubestridelig faktum at 97 prosent av modellene deres hadde feilet da dette ble publisert.
– Hvordan kan IPCC fortsatt holde fast ved modellene?
– Bordet fanger. De kan ikke innrømme et så stort prestisjenederlag.
– Men IPCC vet vel at noen får med seg dette?
– De vet at ingen politikere vet. De vet at politikerne knapt leser «Summary for policymakers», og der står det ingenting om dette. Sammendraget for politikerne er et politisk fremforhandlet dokument som alle skal være enige i. Det er det ingen tvil om. Politiske representanter fra nærmere to hundre land bearbeider «Summary for policymakers» i et lukket møte, avsnitt for avsnitt, via storskjerm i plenum. Når dokumentet er vedtatt, blir de underliggende fagrapportene endret sånn at det passer.
Solheim om sol
Jan-Erik Solheim har mye på hjertet og åpner med et underfundig spørsmål:
– Det er et grunnleggende spørsmål hvordan IPCC kan hevde at solens innflytelse er minimal, sier professor i astrofysikk Jan-Erik Solheim.
Solheim beretter om observasjon av solinnstråling (TSI) og solflekker, som begge indikerer at solen vil bli mindre aktiv fram mot 2060. Her i nord kan det være snakk om en nedgang i snitt-temperaturen på 0,5 grader.
Solheim forteller at han ble betenkt over kulturen i klimaforskningen.
– Kritikere ble skviset ut. Slik er det ikke innen astronomi. Der publiserer vi funnene våre, og så diskuterer vi. Jeg er ikke vant til at vitenskapen blir politisk, at det blir bestemt på forhånd hva konklusjonen skal være.
Benestad og falske profeter
Aftenbladet har naturligvis snakket med motparten, både forskningsleder Samset fra Cicero og klimamodellør Benestad. Begge er i beste fall upresise, Benestad poengterer straks at alle som er uenig med ham er falske profeter og følger opp i kjent stil med å blånekte både for at modellene har feilet og at det noen gang har vært en varmepause. Benestad konfronteres med Al Gore og polisen, svarer med å vise til til feilsiteringer og innrømmer motstrebende at polisen er der fortsatt først da han får vite nøyaktig hvor Al Gore uttalte seg om polisen.
Samset er mer profesjonell enn Benestad, han avstår fra personkarakteristikker og snakker istedet bort både middelaldervarmen og sola:
– Nylig kom en forskningsrapport som hevder at det var varmt på hele kloden i middelalderen. Hva tenker du om det?
– Jeg har så vidt sett på den, og det så ut som det var brukt et annet utvalg av måledata enn det jeg pleier å se. Men jeg vil sjekke dette nærmere. Uansett var det andre forhold på den tiden. Nå har vi sjekket alt opp og ned for å finne årsaken til oppvarmingen de siste hundre årene, og naturlige variasjoner har nesten ikke bidratt. Solen er blant annet blitt litt svakere.
– Er det enighet om det blant solforskere?
– Ja, det er enighet om at solaktiviteten har vært så jevn at den ikke kan forklare den økte temperaturen.
Varmepausen
Den er naturligvis tema og mens Von Storch i et intervju med Der Spiegel er ærlig nok i juni 2013 til å nevne at bare to prosent av modellene har forutsatt en 15-årig stagnasjon i global oppvarming og at ikke en eneste klimamodell har forutsatt en varmepause på 20 år, så kommer Samset med en helt annen historie om varmepausen.
– I den grad den var der, så var den slik vi forventet. Vi har alltid hatt naturlige variasjoner. Også i varmepausen har vi hatt varme og kalde år. Økt drivhuseffekt gjør verden varmere over flere år, og det er det vi ser i klimamodellene. Det er en diskusjon i forskningsmiljøet om det faktisk var en varmepause, og det er lærerikt. Uansett er varmepausen over nå. De siste tre årene har vært varme, og de siste 10-15 årene er fortsatt blant de varmeste vi har hatt.
Alle gullkorns mor
Bedre enn dette får vi neppe noen gang se det, når det gjelder gullkorn til støtte for klimaevangeliet. Benestad kommer ikke godt ut av det når temaet blir ekstremvær, hvor han hevder det øker og derpå blir spurt:
– Men tall fra nettsiden til Meteorologisk institutt, hvor du jobber, viser at det har vært en svak nedgang i ekstremværhendelser siden registreringen startet i 1994?
– Det må jeg sjekke. Det har jeg ikke sett. Men ekstremvær kan ha flyttet på seg, til andre land.
Stordahl og Pielke om ekstremvær
Etter intervjuet med Benestad kommer turen til Kjell Stordahl og Roger Pielke Jr, som ettertrykkelig klargjør at det ikke er mer ekstremvær nå enn det var før. Aftenbladet følger opp mer å gi en detaljert oversikt over hva klimapanelet skriver om ekstremvær, og leserne sitter igjen med et solid inntrykk av at det faktisk ikke er mer ekstremvær nå enn tidligere.
Avisen illustrerer poenget med flere figurer, inklusive en variant av denne fra Tony heller som viser hvordan temperaturer vi vises offisielt er justert vekk fra hva rådataene viser, Det er tekstreferanser til justerte temperaturer, men det forsvinner i mengden av stoff. Kanskje det blir en oppfølger?
Jødal om temperatur og CO2
Morten Jødal er biologen som stoler på naturen. Hvis temperaturen øker med ytterligere 1 grad, betyr ikke det noe, mener Jødal.
– Det finnes ikke noe vitenskapelig belegg for at det blir noen katastrofe hvis temperaturen går opp to grader. Togradersmålet er et politisk vedtak.
– Hvordan var verden før i varme perioder?
– Vi vet at varmeperioder har gitt oss velstand tidligere. Vi fikk produsert mer i landbruket, noe som gjorde menneskene mer velstående og ga overskudd til å utvikle en rikere kultur. Det var i en slik periode Nidarosdomen i Trondheim ble påbegynt, og mange andre domer nedover i Europa. Kuldeperioder har ofte gitt sult, fattigdom og nød. Den franske revolusjonen, som startet i 1789, var påvirket av flere uår i landbruket. Flommen Storofsen i Norge skjedde også dette året, etter sen snøsmelting og mye nedbør. Generelt dør mange flere av kulde enn varme, også i dag. Ingenting tyder på at vi nå lever i miljøkatastrofenes tidsalder.
Avisen avslutter med intervjuer med mediefolk og aktivister, samt en omfangsrik liste over kilder, inklusive noen henvisninger hit.
Dette er jo utrolig gledelig at en såpass stor avis gir en så nøytral dekning av klimaspørsmålet. Er vi vitne til en holdningsendring her?
Én svale gjør ingen sommer.
Vel, jærbuene har vært tidlig ute med å se tidevannsskifter tidlig før, de. Bare spør byene som stod fortumlet igjen på perrongen da landets oljehovedstad skulle bestemmes. Og nå? Det er så mange sterke naturvitenskapelige miljøer i avisens leserkrets at de godt kan ha snust tak i hvor klimavinden er i ferd med å dreie etter hvert. Uansett, honnør til Stavanger Aftenblad som våger å gi en langt mer balansert framstilling enn hva deres artsfrender vanligvis pleier å stå for. Biologisk mangfold skal man ikke undervurdere!
Håper dette sprer seg i medienorge. Foreløpig er det vel kun Nettavisen, Resett og Aftenbladet som har våget seg ut på denne galeien. Resten fremstår som hjernevasket ute av stand til å grave og opptre objektivt med et slikt viktig tema. Parisavtalen er tuftet på falske «sannheter» ført i marken av Obama og Gore. Avtalen innebærer enorme pengeoverføringer fra rike til fattige land, som også omfatter Kina og India, og selvpålagte kostnader og begrensninger i Vesten som vil ramme både egen økonomi og konkurransekraft hvis dette iverksettes. Det er ingen ting som tyder på at det betyr noe for vårt globale klima…
Universitetet i Stavanger har i dag en fullstendig inkompetent ledelse. De ansette folk basert på politiske kriterier. UIS avskjediger dyktige ledere som har god kunskap i CO2 fakta. Solen styrer klima, men ledelsen i UIS tror det styres av mennesker og dyrenes fjerter. Virkelig trist at vitenskapen i Stavanger ligger på det nivåer etter at Stavanger har utviklet en oljeteknologi i verdensklasse.
Dette kan være et gjennombrudd for å få fram fakta om klimaet. Blomst til Aftenbladet, men NRK har et oppslag om at C02-nivået er det høyeste på 800.000 år, men ikke noe om at det egentlig ligger på et lavt nivå, sett i geologisk målestokk. Planter og dyr har så visst overlevd langt høyere nivåer enn 403ppm !
Stein Bergsmark sier noe viktig om IPCC:
» De vet at ingen politikere vet. De vet at politikerne knapt leser «Summary for policymakers», og der står det ingenting om dette. Sammendraget for politikerne er et politisk fremforhandlet dokument som alle skal være enige i. Det er det ingen tvil om. Politiske representanter fra nærmere to hundre land bearbeider «Summary for policymakers» i et lukket møte, avsnitt for avsnitt, via storskjerm i plenum. Når dokumentet er vedtatt, blir de underliggende fagrapportene endret sånn at det passer.»
Alt dette burde i sannhetens navn bli kjent blant politikere. Deres avgjørelser og bestemmelser baserer seg på uvitenhet, og det fører alltid galt av sted.
Da er det vel et betimelig spørsmål hvor mye «viten» man får ut av dette tettstedet.
Ta for eksempel temperatur-figuren over. Den er hentet fra et nettsted som ga opphav til «Pants on Fire» på PolitiFact.
Man finner essensielt samme figur, som kun gjelder USA data, flere steder på bloggen til Judith Curry (kjent «skeptiker» men som kan vise til en solid vitenskapelig karriere), f.eks. her.
Der finner man enkle forklaringer på hva som ligger bak justeringene.
Å lett konspiratorisk legge fram figuren uten å diskutere hva som ligger bak er ikke egnet til å bygge troverdighet.
Guest essay by Jim Steele, Director emeritus Sierra Nevada Field Campus, San Francisco State University
https://wattsupwiththat.com/2013/09/25/unwarranted-temperature-adjustments-and-al-gores-unwarranted-call-for-intellectual-tyranny/
Hei Raaen
Vær så vennlig å ikke benytt ordet «konspiratorisk» på en så lettvinn måte, det hører ikke hjemme i diskusjoner.
Jeg har forøvrig lagt ved (ovenfor) et innlegg på «wattsupwiththat» av Jim Steele. Her beskrives årsaken til at han ville undersøke hvorvidt disse såkalte «justeringer eller korreksjoner» av tidligere utførte temperaturmålinger kunne være rett utført.
Dette startet forøvrig hans etter vært store skepsis til klimamodellene og klimaalarmistene.
Legg også merke til att han henviser til 18 (skrifter/rapporter/diskusjoner) nederst under dette «essay».
At du dessuten insinuerer at de skulle benytte en figur som liksom skulle være suspekt og nærmest ha at latterlig opphav (om jeg forsto insinuasjonen rett) sier jo mer om deg enn dem.
Jeg kan gjerne presisere litt. Figuren er i hovedsak riktig – rådataene for USA ligger gjennomgående godt over de rapporterte tilbake i tid.
Så problemet er ikke figuren, men at den legges fram uten at de faglige begrunnelsene for justeringene nevnes.
Et lite eksempel: La oss si at jeg skal måle midnattstemperaturen i juli, og setter opp en datalogger. Mens så gjør jeg en feil, slik at tidspunktet forskyves med en halv time hver dag. Den 30. juli måler jeg da temperaturen klokka 15:00.
Det ville vært meningingsløst å hevde at mine rådata sier noen om temperaturutviklingen i juli – så jeg må prøve å korrigere. Jeg får ikke til en perfekt korreksjon, selvsagt, men det er ikke noe argument for å holde seg bare til rådatene. Og til neste juli fikser jeg dataloggeren!
Jeg mottar gjerne korreksjon på min språkbruk. Hvilket ord ville du bruke når man i stedet for å diskutere de faglige begrunnelsene for justering antyder at det foregår en storstilt samordnet «jukstering».
Google forteller oss at per i dag har klimarealistene.com 864 tilfeller av ordet «jukstering». Hører det hjemme i diskusjoner?
Du har tydeligvis ikke tatt deg bryet med å lese hav Jim Steele sier i den linken jeg la ved i forrige innlegg, da hadde du kanskje forstått hvorfor de benytter ordet jukstering.
Når noen benytter justering eller korreksjoner for å faktisk få et bedre resultat av gitte målinger er det generelt ikke noe feil i det.
Men når noen av de som har produsert visse målinger ser seg uenige i både begrunnelsen og måten dette blir utført på, og andre som Jim Steele da dette påvirker områder han selv forsker på og han finner feil i måten dette har blitt utført på og om han heller benytter rådata korrelerer det med hva han selv finner ut av i sin egen forskning, da er det etter hvert mange som begynner å lure.
Når da disse som utfører og godkjenner disse justeringer/korreksjoner blir gjort oppmerksomme på den etter hvert store tvilen mange har til at dette blir utført rett og dette må skyldes begrunnelsene for måten å justere på, ja når disse velger å se bort fra etter hvert klare bevis på at dette umulig kan være rett, da ender vi opp med ordet juksteringer.
Når noen velger å motsi en så etablert «elite» som etter hvert mange mener IPCC er, kan de nesten ikke gjøre dette uten å ha svært god dekning for påstandene de kommer med, tenker nå jeg da.
PS Beklager lange setninger og kanskje et dårlig formulert innlegg, men jeg skal rekke et fly!!!
Problemet ditt her, Raaen, er at det finnes tallrike eksperter på området som fortsatt savner en faglig akseptabel forklaring på hvorfor så mange temperaturer er blitt kaldere i fortiden. Når selv senatet i USA ikke får tilfredstillende forklaringer i offisielle høringer hvor vitnene uttaler seg under ed, da er det åpenbart at saken er politisert og at det foreligger et politisk press.
Vi så det samme da det rett før toppmøtet i Paris ble produsert nye rapporter som «viste» at temperaturpausen i moderne tid ikke eksisterte, en rapport som straks ble både falsifisert av kritikere og møtt med utstrakt hoderisting blant de med spisskompetanse.
Det er derfor åpenbart at det er et tilstrekkelig grunnlag for ordbruk som manipulasjon, medvirkning til bedrageri eller jukstering. Redaksjonen har valgt å bruke jukstering, siden dette ordet ikke utelater muligheter og heller ikke antyder at må ha vær uærlige hensikter fra aktørene. Bias og/eller svak kompetqanse kan eksempelvis ikke utelukkes. Og for de av oss som fortsatt tror på julenissen, så kan det ankomme en faglig tilfredstillende forklaring på alle endringene.
I skjerpende retning kan anføres at samme type jukstering har foregått med havnivåstigning og med TSI (solinnstråling)
At du Raaen, ikke liker at det kommer informasjon ut i offentligheten om den manglende profesjonaliteten til mange av de som har ansvaret for offisielle data, er ikke noe redaksjonen kan bøte på. Kan du ikke istedet selv vende tilbake til den vitenskapelige metode framfor å holde på her med endeløs kverulering?
«Solheim forteller at han ble betenkt over kulturen i klimaforskningen.
– Kritikere ble skviset ut. Slik er det ikke innen astronomi. Der publiserer vi funnene våre, og så diskuterer vi. Jeg er ikke vant til at vitenskapen blir politisk, at det blir bestemt på forhånd hva konklusjonen skal være.»
Humlum: «Da jeg var ung forsker, ble det å bli kritisert, mottatt med glede, fordi man da lærte noe. Hvis man er kritisk i dag, blir man upopulær.»
Ja men dette er jo nye toner. Jeg har ikke lest selve bilaget, men bare de utdrag dere har referert ovenfor. Det er da vitterlig nytt at en stor avis so SA tar inn en slik kritikk av den gjeldende enighet. SA er da ikke noen lokal liten ubetydelig avis.
Jeg tror ikke det er slutten for klimahysteriet. Men det monner, og det blir stadig verre for de klima religiøse å hevde sine påstander når fler og fler VET at de snakker usannt. Vi må nok forvente at det kommer sterke reaksjoner fra klima-skremmerne. Mitt anslag er at det tar minst 3 -4 år før det er slutt på snakket om co2 og klima. Alt for mange tjener store penger slik det er nå, og en masse politikere vil ha problemer med seg selv så mye de har snakket om dette.
Men trenden er jo klar. Ved kommunevalget om to år vil det være vanskelig for MDG og Venstre å fortsette med dagens retorikk. Da kan penger brukes til andre og mer fornuftige saker enn å kastes bort på unyttige prosjekter for å redusere co2 som ikke har noe med katastrofe å gjøre i det hele tatt. Like før valget i høst kom NRK med en undersøkelse som fortalte at 18% av velgerne mente at co2 ikke hadde noen effekt eller minimal effekt på klimaet. Tenk det! Hvis alle stemte ett parti ville det vært Norges tredje største. Og det er i alle fall ikke NRK og de fleste aviser sin skyld i at folk har funnet ut dette. Der har det bare vært krise, katastrofe, osv. og alt har vært co2 sin skyld.
……og Røkke har ansatt Nina Jensen som leder for et nytt forsknings prosjekt/skip som skal betales av ham selv personlig , – ikke ha noe med Aker RGI å gjøre, sier Nina Jensen som dermed bekrefter at hun er ferdig som leder i norske WWF.
Hva skjer? En merkelig verden vi lever i. Hun skal ha fokus på det man kan gjøre noe med men faktisk har null eller ingen effekt, – de globale menneske skapte klima endringene. Noen av oss har forstått at naturen klarer seg godt selv,- vi må tilpasse oss til det klimaet vi har til en hver tid. Altså ta høyde for at det kanskje blir mer regn, vind eller sol, – det er dette vi skal bruke penger å innsats på.
Men, det har jo blitt mer ekstremvær: http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(17)32464-9/fulltext
Ser at Raaen m.fl. har engasjert seg i debatten om korrekte temperaturer til forsvar for IPCC. Metodene kommer til å bli diskutert i mange år fremover. Det er jo mange måter både å måle temperatur og lage middel og månedsmiddel. Lindzen skrev engang at selvfølgelig er det behov for å korrigere enkelte data. men hvorfor blir det så oppvarming i moderne tid og avkjøling i tidligere tider som sluttresultat?.Det burde ha fordelt seg noe mer statistisk kaotisk. Noe av det er vist på climate4you.
På en konferanse i Munchen 2012 (EIKE) berettet de om sin nye globale T-serie. Et hovedpoeng var at homogeniseringen ledet til overdreven redusert usikkerhet. Det var tre kategorier rettelser. Kaldere tidligere tider, varmere nå og den tredje – tro det eller ei – der man skiftet fortegn – en avkjøling over lang tid (~100 år) var endret til oppvarming. Flere tilfeller på sydlige halvkule. Ikke engeng relative forskjeller med systematisk, gradvis endring unngår uforståelige rettelser.
I tillegg kommer UHI inklusive feilplasserte målestasjoner med særlig stor T-økning fra omgivelsene, flyplasser mm. På toppen av det kommer selvfølgelig hvor representative stasjonene er i en global midling.
Så kan man sammenlikne det med satellittmålinger. Der er alle korreksjoner debatteres helt åpnt, ikke influert av UHI, dekker de fjerntliggende og kaldere strøk desidert best. Og stemmer med værballonger.
Debatten om dem forteller mye om hele sakskomlekset og at det mangler en del realisme. Det topper seg når selv forskere forteller at det er jo ved bakken folk bor. Tilsynelatende uvitende om at den berømmelige CO2-hypotesen skal manifistere seg særlig oppe i troposfæren – der satellitter og værballonger måler.