Klimanytt 88. Av redaktør Jan-Erik Solheim.
Den 3. november 2014 offentliggjorde IPCC sin siste rapport, den såkalte synteserapporten som blir lagt til grunn for de kommende klimaforhandlingene. Der demonstreres hvor dårlige klimamodellene har vært til å forutsi den manglende oppvarming siden 1996 (KN 77).
Den forrige synteserapporten til IPCC kom i 2007. I den står det på side 46 følgende: «For de to neste tiår (fra 2000) gir framskrivning av klimamodellene en oppvarming på 0.2 grader per tiår. Selv uten økning av utslipp av klimagasser etter 2000, vil det bli en oppvarming på 0.1 grader per tiår.»
Det vi har observert er at den globale temperaturen i gjennomsnitt har holdt seg konstant siden 1996, mens CO2 mengden i atmosfæren har økt 9% (se KN 39,44 og climate4you). De årlige utslippene av CO2 er ifølge IPCC 29% høyere i 2010 enn i 1990.
I IPCCs synteserapport (side 41) finner vi figuren ovenfor. De røde/skraverte stolpene viser observert endring av global temperatur per tiår, hvor skraveringen viser usikkerheten. Dette er sammenlignet med forventet temperaturøkning i 114 klimamodeller i samme tidsrom. De grå stolpene viser hvor mange modeller som gir en bestemt temperaturøkning. IPCC skriver at ”…i perioden fra 1998 til 2012 viser 111 av de 114 klimamodellsimuleringene en oppvarmingstrend større enn observert …”. Dvs. 97,4 % av modellene gir større oppvarming enn observert. Vanlig forskerpraksis ville føre til at disse modellene må forkastes.
IPCC skriver at noen modeller (dvs. mer enn 97%) overestimerer virkningen av klimagassene i tillegg til å ta feil når det gjelder virkningen av sol, vulkaner og aerosoler. De konkluderer med at en større del av modellene dog stemmer for perioden 1951-2012, selv om et flertall av modellene også her viser raskere oppvarming enn observert. Siden de ikke er i stand til å beregne usikkerheten i sine modeller, benyttes en middelverdi av et utvalg av modellene med spenn av modeller som mål for usikkerhet. Siden modellene ikke er korrekte – blir ikke middelverdien mer sannsynlig. Her er det fristende å sitere fra Henrik Ibsens Peer Gynt: ”Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest.”
IPCCs synteserapport bygger på at disse modellene, hvor 97,4% gir for stor oppvarming i perioden 1998-2012, gir et riktig bilde av jordas klima de kommende hundre år eller mer.
Synteserapporten har et core writing team ledet av R. K. Pachauri (KN43). Norge er representert ved professor Karen O’Brien, Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi, UiO.