Vi viser i dag til overskriften i det snart en uke gamle oppslaget på geoforskning.no hvor Halfdan Carstens er redaktør for det populærfaglige tidskriftet GEO og nettstedet geo365.no. Tekstblokkene under er i sin helhet hentet fra dette nettstedet hvor det er lenket videre til mer informasjon. Den avsluttende kommentaren er vår.
Hans Borge fikk bare fire år som instituttleder i Stavanger. Det er nærliggende å tro at hans uttalte klimaskepsis er årsaken til at åremålet ikke ble forlenget, mener Halfdan Carstens.
Hans Borge, instituttleder ved Institutt for petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger, fikk ikke forlenget sitt åremål som går ut i august. Universitetsstyret valgte å prioritere den andre kandidaten som hadde søkt på stillingen.
Vi er ikke i stand til å vurdere de faglige kvalifikasjonene til de to kandidatene. Men Borge var godt kvalifisert for fire år siden, og det skulle være hevet over tvil at han har gjort en god jobb i de snart fire årene han har ledet instituttet.
Hvis ikke, skylder universitetsledelsen å fortelle oss på hvilken måte han sviktet. Det bør derfor være svært tungtveiende grunner for ikke å gi ham et nytt åremål.
Vi finner ingen slike grunner på områder der instituttlederen kan måles. Han har fått orden på økonomien, og han har hevet det faglige nivået. Dessuten har han vist evne til å tenke nytt og fremtidsrettet.
Men – Hans Borge har gjort én stor feil. Han har talt FNs klimapanel midt imot. Mange ganger. Og det gjør man ikke ustraffet i et land der engasjementet for å «redde Jordens klima» antar religiøs karakter.
Avvisningen av Borge minner derfor sterkt om yrkesforbud (Berufsverbot). Dette er svært alvorlig i et demokratisk samfunn som det norske.
Universitetsstyret i Stavanger har gjort en grov feil. Det skylder sine ansatte, studenter og samfunnet for øvrig en forklaring på hva som har skjedd.
Så vidt vi kan se har det vært to søkere som begge var til intervju, og i løpet av intervjuet ble stillinens innhold redefinert ved at instituttet skulle være et energiinstitutt hvor også fornybar energi skulle inngå. Detaljene har vi ikke, utover at denne muntlige redefinisjonen var så omfattende at Borge der og da fant en forlengelse av stillingen helt uinteressant, vel og merke hvis Aftenbladet har gitt en dekkende fremstilling av saken.
Vanligvis skreddersyr man utlysninger i offentlig sektor på en slik måte at kvalifikasjonene matcher best med den kandidaten man på forhånd har bestemt seg for å ansette, men her har man vært ekstra kreative. Vi er derfor enige med Halfdan Carstens i at dette er svært alvorlig. En forvaltningspraksis som finner sted i land Norge normalt ikke sammenligner seg med.
Det er skremmende hvor stor makt som ligger i forvaltningen, politisk styring er ikke lenger hva det en gang var. Hadde håpet på at flere innen vitenskapen hadde stått frem og satt foten ned, neste gang er det dem selv det rammer. Er det blitt slik at man må opptre som kameleoner om man skal beholde jobben.