Trilliarder tatt av vinden

Støtt oss ved å dele:

Professor Bjørn Lomborg (fotoet) påpekte nylig at sol og vind ikke vil bidra meningsfylt til menneskehetens energibehov i overskuelig fremtid (25 år), men prisen vi må betale for å holde verden med disse øko-krusifiksene er enorm!

LomborgSol og vind vil dekke 2,2% av energibehovet
Ifølge IEA vil menneskeheten, hvis alle tilsagnene om utbygging realiseres, ha økt energimengden levert fra sol og vind fra dagens 0,4% av behovet, til hele 2,2% av behovet. Begrensningene på sol og vind er flere, først og fremst trenger menneskeheten energi når sola ikke skinner og når vinden ikke blåser sånn akkurat passe. I perioder av året utgjør dette mesteparten av tiden i relativt mange tett befolkede områder.

Fornuften blåst vekk
Alle som følger litt med vet at det ikke eksisterer vindmøller som er lønnsomme uten skattekreditter eller andre subsidier. Muligens med unntak av enkelte politikere som samler stemmer via slike grønne symboler. Spania gikk i Europa i bresjen med en enorm satsning på tvilsomme sol og vindprosjekter, og da økonomien kollapset viste det seg at 1/3 av regningen var skapt av den katastrofale feilsatsningen på sol og vind. Skulle spanske investorer eller forbrukere få svi mest for dette?

Verdens dyreste ørnereir?
Verdens dyreste ørnereir?

Warren Buffet er blant dem som investerer i vind i USA, til tross for at dette isolert sett er meningsløst. Skattekredittene han får endrer hele regnestykket for hans egne investeringer. Samfunnet tar regningen, subsidiene gjør det risikofritt for investorene!
Men for samfunnet som helhet er problemet at kapital og arbeidskraft trekkes ut av den produktive økonomien og forbrukes på meningsløse aktiviteter. Offshore vind er vesentlig dyrere enn landbaserte anlegg og levetiden for anleggene er vesentlig kortere grunnet slitasje og resonans fra bølger og vind.

Satsningen på vind har faktisk ikke resultert i noe annet til nå enn tap, bortsett fra miljøvennlig gjenbruk enkelte steder (fotoet) etter opphør av energiproduksjon.

Forbrukerne betaler tre ganger for energien fra vind
La oss se på de forholdene som vindkraftens forkjempere ikke liker å snakke om. Bjørn Lomborg forklarer dette enkelt, basert på erfaringen fra spesielt Tyskland og Danmark. Først betaler man for energien fra vind, deretter betaler man for subsidiene vind må ha for å overleve. Tyskland hadde i 2014 en spotpris (gjennomsnitt) på 33 USD/MWh, men de aller nyeste og mest effektive vindturbinene leverte strøm til 80 USD/MWh. Med forrang for energi fra sol og vind i energimarkedet (Tyskland), så marginaliseres markedet for andre aktører. Til sist betaler man derfor subsidier til de som er back-up leverandører og som skal dekker behovet for energi når vind og sol ikke gjør det, inklusive leveranse av energi til vindmøllene når det ikke blåser. Sistnevnte like heller ikke vindmølleeierne å snakke om.

Tyskland har i tillegg gått i den fella at de innbiller seg at mer energi fra sol og vind løser det innbilte problemet (å redde verden fra våre «utslipp» som vil forårsake eller har forårsaket en klimakrise, avhengig av hvem man hører på). Siden operatørene innen vind er tvunget til å levere strøm samtidig, så kollapser spotprisen når det blåser sånn akkurat passelig overalt, og strømoverskuddet må eksporteres. Tyskland får negativ spotpris for den eksporten, de betaler for å bli kvitt vindkraften! Solenergi har selvsagt akkurat det samme problemet. Dermed oppstår det et stort behov for nye og kostbare kraftlinjer på kryss og tvers i landet,  i et energimarkedet som er ødelagt og hvor det er umulig for aktører som satser på naturgass eller kull å overleve uten subsidier. Merkels omdømme i ettertid kommer til å bli lite positivt.

Subsidiene til vind øker med økt satsning!
Det er dermed klart at en økt satsning på vind de neste 25 årene vil medføre økte subsidier til vind. Bjørn Lomborg sammenligner så en verden hvor det ikke investeres i sol og vind, og sammenligner med subsidiene til den prosjekterte utbygning neste 25 år. Dermed kommer vi til dagens overskrift, forskjellen i bruk av subsidier mellom de to verdener. Det dreier seg (iflg Lomborg) om mer enn «2,5 trillion USD.»

Lomborg som er en CO2-lojalist og aksepterer alt FNs klimapanel sier om CO2, tar så utgangspunkt i tallene fra IPCC og bruker deres klimamodeller til å vise at denne satsningen på sol og vind vil hindre en global oppvarming til år 2100 på 0,0175 grader Celsius.

2,5 trilliarder USD tatt av vinden
Virkeligheten er litt annerledes siden IPCC tar feil. NULL grader Celsius er det riktige svaret på hindret global oppvarming i Lomborgs regnestykke. Prisen er fortsatt mer enn «2,5 trillion USD».

Strid om penger i Paris
Land som India og andre mer fattige land har selvsagt ikke økonomi til å holde på med dette tøvet, og det store stridsspørsmålet på den kommende klimakonferansen i Paris er derfor hvem som skal betale for vindturbiner (og annen bærekraftighet) i de mindre utviklede landene. Kravet (100 mrd USD årlig) er at det er det du som skal betale for dette, sammen med alle andre konsumenter i Europa og USA.

Støtt oss ved å dele:

Én kommentar

  1. Tall er enkelt. Men man må vite at for store tall brukes to systemer, et i amerikansk og nyere engelsk tradisjon, og et i europeisk/norsk tradisjon.

    En trillion på engelsk skal derfor oversettes med en billion på norsk. En billion kroner er som kjent 1000 milliarder kroner eller omtrentlig som dagens statsbudsjett i Norge. (Så 2,5 billioner USD på 25 år i hele verden blir ikke et voldsomt tall).

    Når klimarealistene lar «2.5 trillion» bli til 2,5 trilliarder har man dermed overdrevet en milliard ganger.

    Klima er vanskelig. Men likevel vet man en god del, både om nåtid og historien. Går man til en vitenskapsmann, kan man bli både imponert og ettertenksom.

Kommentarer er stengt.