Synkende havtemperatur

Av den samlede energimengden i hav og atmosfære som leveres fra sola befinner ifølge NASA 93 % seg i havet, mens bare 7 % er i atmosfæren. Havet magasinerer varmen fra sola og avgir denne gradvis til lavere atmosfære med vanndampens konveksjon. For å kunne vurdere hvordan klimaet utvikler seg ser vi derfor på den seneste utviklingen i havtemperaturen.

Man har beklageligvis kvalitetsdata for havets temperatur bare fra dette årtusenet, hvor ARGO-bøyene er viktigste komponent i innsamlingen av data. For eldre tider har man kun sporadiske temperaturer fra termometre og ulike former for proxydata i temperaturrekonstruksjoner hvor usikkerheten er betydelig. Temperaturene er samlet inn med flere svært ulike metoder, og i normal vitenskapelig analyse ville man vært varsom med å skjøte sammen disse dataene, men klimaforskning har «utviklet» sine egne metoder. Havet dekker nær 71 % av klodens overflate, og det er anerkjent at observasjoner av havets overflatetemperatur (SST) er av stor betydning, også for temperaturen over land. En vesentlig fordel her er at det er et stabilt H2O-innhold i SST-observasjoner, i motsetning til de store variasjoner man finner ved observasjon av temperaturer i luft.

Av de ulike datasettene for havtemperatur er HadSST3 fra Hadleysenteret ett av de bedre. Figuren her viser anomalier i havtemperaturen til og med februar 2018 og man kan lett se hvordan havets temperatur har utviklet seg siden starten av 2015. Etter El Ninoen som toppet seg i 1.kvartal 2016, kan vi se en klar kjølende trend.

Havtemperaturene har nå sunket under nivået fra før den siste El Nino-episoden. Spesifikt er global og NH SST på sitt laveste siden 3/2014, mens SH and Tropene har laveste SST siden 3/2012. Du finner en grundigere analyse med flere figurer hos Ron Clutz.

Konklusjonen
Det er havtemperaturene som står for den globale oppvarmingen de siste hundre årene. Vi så dette klart med El Nino-fenomenene som toppet seg i 1998 og tidlig i 2016. En tid etter 1998 fikk SST drahjelp av Golfstrømsystemets varmeste fase og et tilsvarende fenomen nord i Stillehavet. Havoverflaten har avgitt betydelige mengder energi til lavere atmosfære, og når denne energien har forlatt atmosfæren vil vi se en kjølende effekt. Etter de varme 1930-årene så vi en relativt klar nedgang i temperaturene.

Vi siterer fra professor Ole Humlums klimarapport for 2017 (redaksjonens oversettelse):

«Det er lærerikt å vurdere variasjonen i årlig endringsrate for atmosfærisk CO2 sammen med globale lufttemperatur og global sjøoverflatetemperatur (figur 16). Alle tre endringer skjer klart i et samspill, men med sjøoverflatens temperatur som styrer global temperatur noen måneder og atmosfærisk CO2-nivå som følger 11–12 måneder bak sjøoverflatens temperatur.»

 

Støtt oss ved å dele:

58 kommentarer

  1. Tolker jeg Fig. 16 rett når jeg mener den tydelig indikerer at endringer i temperaturen i havet kommer før endringer i CO2 i luften? Altså at det er havtemperaturendring som forårsaker endring i CO2- innholdet i atmosfæren, hvilket skulle være i overenstemmelse med Henrys lov . . .

      • Din påstand om økende forsuring av verdenshavene, mangler er bare en udokumentert påstand basert på studier eller synsing utført av klimaalarmister. Det er fysisk umulig siden havet har en uendelig kapasitet av kalsium, barium og magnesium, som binder vannløst CO2 i hav og sjø. Om du orienterer deg litt i emnet, vil du oppdage at denne din påstand bare er tull.

        Når det gjelder litt og marginal økning av CO2 i atmosfæren fra 380 til 420 ppm over en periode på 40 år, kan ingen med sikkerhet forklare nøyaktig årsaken. Høyst sannsynlig er det den noe økende temperatur etter de kalde 1970 åra, som er årsak til marginalt mer utdunsting av CO2 fra jordoverflaten. Noen årsak av forbrenning av olje, kull og gass er ikke mulig, fordi isotop målinger viser at kun maksimum 4 % av atmosfærisk CO kan stamme fra forbrenning av disse stoffene.

        • Lars Olav: Her gjentar du en feil som har figurert i Klimarealistenes spalter helt siden Segalstad skrev at «bare de 200 øverste metrene i havet har nok kalsium til å felle ut alt karbonat som CaCO3.» Og dette er helt riktig, men har ingenting med din påstand å gjøre at magnesium, kalsium og barium kan binde vannløst CO2. Disse nøytrale metallionene kan ikke binde CO2 i det hele tatt, men kan felle ut karbonat som et bunnfall. Problemet med forsuringen skjer når CO2 omdannes til karbonat. Dette krever 2OH- – ioner for hvert CO2-molekyl. Karbonatet selv er ganske sterkt basisk, og du vil da vel ikke påstå at det hjelper på forsuringen å fjerne basiske ioner med en utfelling?

          I havet har vi en likevekt mellom det svakt basiske hydrogenkarbonatet og det sterkere basiske karbonatet:

          HCO3- + OH- CO32- + H2O

          Fjerning av OH- forskyver denne likevekten mot venstre iflg- Le Châteliers prinsipp, og vi får mindre karbonat og mer hydrogenkarbonat. Dette gir en senking av pH-verdien i overflaten av havene.

          https://www.epa.gov/climate-indicators/climate-change-indicators-ocean-acidity

          Hvor dypt ned denne senkingen går, vet jeg ikke, men det er i overflaten mesteparten av det levende livet befinner seg.

          Din påstand om at bare 4 % av CO2 i lufta er menneskeskapt har jeg kommentert mange ganger tidligere og gjort et tappert forsøk på å forklare hvorfor den er feil, men både du og andre klimarealister gjentar påstanden gang på gang uten å forklare hvorfor mine forklaringer er gale. Dersom du ikke finner mine forklaringer igjen, skal jeg med glede presentere dem en gang til.

          • Jeg gjør oppmerksom på at også internasjonal forskning påviser at det ikke eksisterer noe problem med forsuring av havene.
            https://drive.google.com/file/d/19gypF8mvzSz0zlvzSWx05YBpPuGLnrLS/view

            Man ser enkelt at dette med havforsuring bare er propaganda i media, og pseudovitenskap innen bestillingsforskningen når man vet at regnvannet holder en pH på 5,5. Fraværet av ethvert klimatiltak rettet mot regnvann (lovforbud???) som da må være en alvorlig forurensning, viser klart at heller ingen i IPCC-leiren tar havforsuringen seriøst.

            Havforsuring er bare noe man skremmer den uopplyste befolkningen med, på samme vis som smågutter gjemmer seg i klesskapet for å skremme foreldrene.

          • Du må snart slutte å kalle all forskning du av en eller annen grunn er uenig med for «bestillingsforskning». Det hever ikke akkurat nivået på debatten…
            Og å si at det ikke har vært tiltak mot sur nedbør er «relativt» historieløst: «Sur nedbør skyldes hovedsakelig forbrenning av fossile brensler, i første rekke kull og petroleumsprodukter. Forbrenningen frigjør svovelforbindelser som finnes i brenselet. I tillegg dannes også nitrogenforbindelser gjennom en reaksjon mellom nitrogen og oksygen under påvirkning av varme i forbrenningsprosessen. Danning av nitrogenoksider (NOX) i forbrenningsprosessen avhenger for en stor del av temperaturen i prosessen; jo høyere temperatur, dess mer NOX. [ ] Internasjonale avtaler om reduksjon av svovelutslippene har derfor vært viktige og bidratt til at utslippene av SO2 (svoveldioksid) er sterkt redusert. Noe av reduksjonen skyldes også at en del eldre, sterkt forurensende industri i det tidligere Sovjetunionen er nedlagt. Fortsatt er naturen belastet, og utslippene av svovel og andre forurensninger, spesielt NOx, må derfor holdes i sjakk eller reduseres ytterligere.»
            https://snl.no/sur_nedb%C3%B8r

            Uansett, forsuringen av havet viser at CO2en i atmosfæren IKKE kommer fra havet, men fra menneskelige utslipp (helt i tråd med Henrys lov).

          • Geir Aaslid:
            At regnvann holder en normal pH på ca. 5,5 er helt riktig. Grunnen er som kjent oppløst CO2 i vannet. Men den lille mengden syre som tilføres havet pga regnet er helt neglisjerbar mot den enorme mengden ekstra CO2 som tilføres pga den økte løseligheten av gassen i vann (Henrys lov). Din kommentar om at IPCC ikke tar havforurensing alvorlig fordi det ikke er noe tiltak mot vanlig regn er lite å rope hurra for. Men jeg skjønte faktisk at det var en spøk.

            Når ikke pH i ferskvannet begynte å synke før den sure nedbøren satte inn i forrige århundre, er det opplagt at havvannet også tåler den normale pH-verdien på 5,5 i nedbøren.

  2. Hehe, da er vi tilbake til seltersflaskedebatten igjen:
    Påstand: Ei åpnet flaske selters i solsteiken slipper ut mer CO2 enn ei iskald ei i skyggen.
    Kilde: En høyt respektert professor lærte meg en gang at kaldt vann holdt bedre på CO2 enn varmt vann. Varmt hav gir altså mer CO2 i atmosfæren enn kaldt.
    Utlagt: Ved varmere klimasykluser stiger atmosfærens CO2-nivå gjennom avgassing fra havet, og da uendelig mye mer enn menneskeskapt aktivitet tilsier. Og omvendt: Ved kaldere havsykluser blir det etter hvert mindre tilført CO2 til atmosfæren, en nedgang langt større enn menneskeskapt aktivitet klarer å «etterfylle».
    Diagnose: Men min ærverdige professor er nå altså IPCC-sertifisert som gal fornekter som kunne hevde noe sånt? 🙂

    • Det er ikke nok CO2 i seltersflaska til å forandre partialtrykket av CO2 i lufta. Derfor vil temperaturen være drivende. Det motsatte skjer globalt: Partialtrykket har økt med rundt 30 % på 60 år, altså mye mer enn de få prosentene med lavere løselighet som kan tilskrives økningen i temperaturen.

    • Det er dessverre helt tydelig at mange klimarealister ennå tolker Henrys lov som en ren temperaturlov, dvs. at når havtemperaturen stiger, så avgir havet CO2 til atmosfæren og omvendt. Jeg henviser til samme adressen som Lars Østensen har gjort til lengre ned i debatten som en forklaring på hva Henrys lov egentlig sier.

      • Bjørn Steen:
        «Det er dessverre helt tydelig at mange klimarealister ennå tolker Henrys lov som en ren temperaturlov, dvs. at når havtemperaturen stiger, så avgir havet CO2 til atmosfæren og omvendt.»
        Den stadige fokus og påstander om denne loven får noen hver til å tvile på at gammel lærdom må være feil. En sjekk viser heldigvis noe annet.
        Henrys lov, som i dag kalles Henryloven, handler ifølge Store Norske Leksikon om tre størrelser: 1)Partialtrykk (trykket over gassen) = p, 2) vesketemperaturen = k, og 3) den mengde gass som oppløses i vesken = x.
        Ligningen som viser forholdet mellom størrelsene lyder: p=k*x, som kan skrives x=p/k.
        Mengde oppløst gass i en veske er altså proporsjonal med trykket og omvendt proporsjonal med veskens temperatur.
        Er det noe feil her?

          • Forfang. Riktig. oppgitt til 25 gr.
            *Det er dog en temperturangivelse, uansett, og matten viser at når den varierer, så påvirkes mengden.

        • Til navnebror Ramstad:
          At mange klimarealister fremdeles ikke har forstått henrys lov, viser dette sitatet fra Gunnar Sunde:

          «Ved varmere klimasykluser stiger atmosfærens CO2-nivå gjennom avgassing fra havet, og da uendelig mye mer enn menneskeskapt aktivitet tilsier. Og omvendt: Ved kaldere havsykluser blir det etter hvert mindre tilført CO2 til atmosfæren, en nedgang langt større enn menneskeskapt aktivitet klarer å “etterfylle”».

          Så over til ditt spørsmål om Henrys lov. Her skriver du både riktig og feil. Det er riktig at løseligheten av en gass i en væske er proporsjonal med partialtrykket av gassen over væsken, men det er feil at løseligheten er omvendt proporsjonal med væskens temperatur. Det er verdien av Henrys konstant (som du kaller k her) som minker med økende temperatur, men det er ikke noe omvendt proporsjonalitet ute og går. Sammenhengen finner du i Van’t Hoffs likning. Det er ikke lett å skrive formler her på debattsidene, men jeg henviser deg til adressen

          http://www.klimarealistene.com/2017/04/23/henrys-lov-og-konsekvenser-av-denne-loven/

          Jeg fikk anledning til å skrive et hovedinnlegg i fjor, der jeg viste at temperaturøkingen i havet er altfor liten til å motstå det økte partialtrykket av CO2 i lufta, og at økingen av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren umulig kan komme fra avgassing fra havet.

          • Ramstad: Beklager! Jeg studerte visst ikke likningen din godt nok. Når du skriver at k er temperaturen, er dette fullstendig galt. k er en konstant, Henrys konstant, som varierer med temperaturen.

          • Bjørn Steen
            » k er en konstant, Henrys konstant, som varierer med temperaturen.»
            Riktig.

          • Bjørn Steen,
            først vil jeg presisere at jeg ikke skal tillegges det du siterer fra mitt innlegg som mitt personlige syn, jeg siterer en professor på basis av foretatte notater merket «januar 1996″ under et møte på UiS.
            På dette tidspunkt var det flere som ham som mente at havet hadde absorpsjons- og utgassingspotensial for CO2 til å langt mer enn å kompensere for menneskeskapte bidrag.

            De første aktive forsøkene på å benekte dette kom bl.a. her i 2006 da en forsker ved Bjerknes rykket ut og angrep Jan Stedjes innlegg i BT 30. april, sitat:

            Are Olsen, forsker Bjerknessenteret, publisert i BT 04.05.06

            Dette er en myte som ikke har rot i virkeligheten. Det er både kjemikere og fysikere blant oss klimaforskere. Vi har selvsagt god kunnskap om naturlovene, deriblant Henrys lov. Både modellberegninger og observasjoner er forenelig med den.
            Henrys lov beskriver hvordan konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren, konsentrasjonen av CO2 i havet, og løsligheten av CO2 i havet henger sammen med hverandre. To effekter av Henrys lov er viktige i denne sammenhengen. For det første, når atmosfærens innhold av CO2 øker vil havets opptak av CO2 øke. For det det andre vil CO2 frigjøres fra havet og til atmosfæren når temperaturen i havet øker, som følge av at løsligheten av CO2 synker.
            I dagens verden virker disse effektene mot hverandre, men kritikerne av FNs klimapanel kjører blindt på den siste: Når havet blir varmere, vil havet frigi CO2 til atmosfæren. Faktum derimot, er at for den oppvarming vi har observert i havet, er dette en meget beskjeden effekt, toppen 10 prosent av den observerte økning av CO2 konsentrasjon i atmosfæren kan forklares med dette. Oppvarming av havet kan altså ikke være hovedårsaken til økt innhold av CO2 i atmosfæren.
            Det viktige – og totalt styrende – er at forbrenning av kull, olje og gass fører til mer CO2 i atmosfæren, og at dette så fører til at havet tar opp mer CO2. Målinger i alle verdenshav viser at havets innhold av CO2 øker med tiden. Økningen er størst i og nær havets overflate. Dette er i tråd med at havet tar opp CO2 fra luft, og er altså helt i tråd med Henrys lov.» Sitat slutt.

            Derfor skrev jeg litt skjelmsk at «Men min ærverdige professor er nå altså IPCC-sertifisert som gal fornekter som kunne hevde noe sånt?»

            Synes som synene er totalt delte om dette her på tråden?

          • Til Sunde: Jeg er aldeles enig i det som du siterer fra Are Olsen. Din ærverdige professor har selvsagt rett når han sier at «kaldt vann holdt bedre på CO2 enn varmt vann». Men når han videre sier at «Varmt hav gir altså mer CO2 i atmosfæren enn kaldt», er det under forutsetning av at partialtrykket av CO2 ikke har endret seg vesentlig. Men det har det i høyeste grad gjort, og derfor er denne siste påstanden feil.

            Hvis du er godtar det Are Olsen har skrevet, er vi helt enige om dette spørsmålet.

          • Steen. Du overdriver betraktelig en ubetydelig økning av CO2 nivået i atmosfærens betydning for å forklare at et varmere hav ikke gir netto utlufting av CO2 til atmosfæren. Dette selvfølgelig for å bekrefte CO2 hypotesen til IPCC til å virke troverdig. Om CO2 nivået i atmosfæren øker fra 300 til 400 ppm, kan ikke denne tilførsel av 1/10.000 del mer gass i atmosfæren bety noe for det samlede atmosfæriske trykk. Derfor er din teori om dette mottrykket, som kan hindre utlufting av gass fra ett varmere hav helt feil.

          • Vi er i alle fall enige om at innholdet av CO2 har økt med omtrent 30 % – det er ikke dårlig bare det. Men Henrys lov har med partialtrykkene til gasser å gjøre, ikke totaltrykket. De andre gassene i lufta har ingenting å gjøre med partialtrykket til CO2. Derfor øker løseligheten av CO2 i havet med nøyaktig den samme prosenten som konsentrasjonen av CO2 i lufta, sier Henrys lov oss. Det tar selvsagt tid innen den nye likevekten er nådd, spesielt når det stadig pøses ut mer CO2 pga forbrenning av fossilt materiale.. Dette økte påtrykket er mye mer enn nok til å stoppe netto utdunsting av CO2 fra havet.

    • Beklager, dette innlegget var et svar til Roald J. Larsens innlegg 7. april 2018 kl 14:48

    • Solen er vår eneste kilde til energien du etterspør. I tillegg til direkte solaktivitet er det en rekke faktorer som påvirker temperaturen på jorden. De mest nærliggende årsaker de siste hundre år i tillegg til solaktivitet er: Varierende skydekke, spesielt over det tropiske hav og variasjon i havstrømmene. CO2 nivå har ingen betydning, siden vanndamp i atmosfæren nesten fullstendig overlapper CO2 kapasitet i atmosfærisk volum og i absorbsjons bølge spekteret.

    • Solen har vært inne i et ‘Grand Maximum’ mellom 1923 og 2003. Det sterkeste på 8000 år. Innen dette tidsrom er det flere sterke ‘solflekktopper’ selv om 1958 var litt sterkere. En varmeovn på 950 W/m2 varmer jo selv om den på 1000 W/m2 varmer litt mer. Men det er solen som varmer opp havet, og havet har betydelig treghet. Fra Indiahavet til Mexikanske Gulf tar det noen små tiår og vel et tiår videre over til vår kyst, Deretter 2-3 år til Norishavet. Der påviker ismengder som ifølge IPCC igjen påvirker klima. Det er selvfølgelig en direkte påvirkning på havstrømmen fra solinnstråling på steder strømmen passerer på høyere breddegrader. Men den er jo klart størst i tropisk sone.
      I tillegg vil jo skydekke påvirke solinnstråling. Det var jo en systematisk nedgang mellom 1984-98 med flere ganger effekten fra IPCCs beregnede økte CO2-effekt. Alt setter seg sammen til en klart større energimengde som havet mottar.
      El Niño påvirker jo også havet kraftig, men det er er jo et forbigående værfenomen.
      Tidsforsinkelse er velkjent og naturlig ut i fra generelle betraktninger.

  5. Angående Steen.
    Det er merkelig at ikke Steen kan skrive et setning , som ikke er feil.
    og som er i samsvar med fysiske og kjemiske lover.
    Og i tillegg la disse lovene virke i jordens dynamiske syklus og med feltene biologi og meteorologi:
    Det du skriver om CO2s partialtrykk er feil: Når CO2s mengden i atmosfæren øker, vil dette trykket fordele seg til de andre gassene i atmosfæren ved energioverføring og alle gassmolekyler i atmosfæren vil øve det samme trykket mot væskefasen under. Derfor vil ikke mer utluftning av CO2 fra et varmere hav, øke CO2 kapasitet i trykk mot væskefasen (havet). Men hele gassblandingens kapasitet.
    Henryloven kan beregnes i lukkede beholdere, men ikke i jordens dynamiske system. Lufttrykket varierer innen normalen etter temperatur, og pumper varm luft opp og kald luft ned mellom 980 og 1040 hekto-pascal.
    Oppgang fra 300 til 400 ppm, vil ikke øke atmosfærens trykk eller CO2s inne målbare verdier.

    • Javel, Lars Olav – så har vi også lært at Henrys lov ikke gjelder for overgangen luft/vann ute i naturen. Jeg skulle gjerne ha sett hvor du har dette fra.

      Det du skriver om partialtrykk er så fullstendig vilt at jeg nesten ikke har ord. At alle gassmolekyler utøver det samme trykket mot havoverflaten under er skjære tull. Lufttrykket er tyngden av en luftsøyle dividert på arealet denne tyngden virker på. Det burde da være enkelt å skjønne at siden massen av de ulike molekylene i lufta er ulik, vil trykket som hver og en av dem utøver på vannoverflaten også være ulikt. Vi vet at ved en bestemt temperatur i lufta har de ulike gassmolekylene den samme kinetiske energien. Men siden massen av molekylene er ulik, må også farten de har være ulik og dermed også trykket de utøver mot havoverflaten.

      Siden du tydeligvis ikke har peiling hva partialtrykk er, så skal du få vite det nå. Partialtrykket til en gass i en gassblanding er det trykket gassen ville ha hatt dersom den hadde vært alene i blandingen. Og totaltrykket i lufta er summen av partialtrykket til hver av gassene i lufta.

      Når mengden av CO2 i lufta øker, øker partialtrykket av denne gassen mens partialtrykkene av de andre gassene holder seg konstant. Det er ikke snakk om noen trykkutjevning slik at alle gassmolekylene utøver det samme trykk.

      Når du mener at det jeg skriver ikke er i samsvar med fysiske og kjemiske lover, synes jeg du bør kikke litt nærmere på deg selv før du kritiserer andre.

      • Kan økningen i ppm CO2 i atmosfæren delvis skyldes at produksjonen av ander atmosfæregasser over tid kan ha blitt redusert. F.eks. Når vi tar ut regnskog i stort omfang, vil jo fotosyntesen bli påvirket, og dermed produksjonen av oksygen? Når vi måler ppm er det jo en proporsjon vi måler, ikke en mengde.

        • Grøstad: Dersom man tar ut regnskog eller annen skog, vil også opptaket av CO2 minke. I fotosyntesen tas det opp nøyaktig likt antall molekyler CO2 som det avgis av O2. Du må nok til en helt annen årsak for å forklare CO2-økingen i atmosfæren Og den aller enkleste forklaringen på et fenomen er oftest den som er den riktige: de stadige økte utslippene av CO2 pga forbrenning av fossilt materiale.

          • Den tilsynelatende enkleste forklaringen kan også være fullstendig feil. Det mangler det ikke eksempler på.
            Har du tenkt over at den enorme globale opphopningen av plast, kan skyldes den globalt propaganderte skrekken for å brenne plast, pga av CO2 utslipp fra plastforbrenningen? Her kan det ha blitt gjort en blunder av store dimensjoner, fordi man har tenkt for «enkelt.» Denne blunderen må det ryddes opp i nå.

          • Faktisk blir den delen av innlevert plast som ikke kan gjenvinnes eller brukes på annen måte, brent til energiformål. At folk hiver plast i naturen, i do eller andre steder der den ikke hører hjemme, er dessverre et faktum. Men om du mener det skyldes at de ikke tør brenne den, tror jeg du tar feil. Folk som forurenser på den måten, pleier ikke tenke særlig på at det å brenne plast gir økte CO2-verdier i lufta.

            En helt annen sak er at en del plasttyper ikke bør brennes på grunn av innholdet av andre atomer enn C, H og O, f.eks. klor. Dette vil kunne gi langt mer skadelige utslipp enn CO2.

          • Tilgang på energi = frihet.
            Ved de lover som nå etterhvert blir innført, blir det i realiteten et energimonopol på bestemte energiformer. Disse vil da selvsagt øke drastisk i pris. Det vil gå på bekostning av frihet i hele verden. Slik sett er f.eks Acer et tankekors. Energiprodusentene samarbeider om prisdannelsern på tvers av landegrensene. Dette burde være strengt forbudt, det er mafiametoder. Det er også egentlig forbudt, det er ulovlig prissamarbeid. Men Stortinget går inn for det likevel. pga. CO2 spørsmålet og forbudet mot CO2 med fossilt opphav.
            Vedfyring er fortsatt billig for eierne av skog. Her vil det også bli betydelig prisøkning når konkurransen med de fossile alternativene faller bort. Bioenergi vil forsterke global matmangel og partikkelforurensning. CO2 utslipp endres ikke av bioenergi. Det er kun i politiske regnestykker at det skjer.

          • En ting til: Dersom både oksygenproduksjonen minker og CO2 opptaket minker, blir jo effekten enda større. Da vil antall ppm CO2 i atmosfæren øke.
            Jeg ser derfor ikke logikken i din kommentar.

          • Til Grøstad: Du har rett – jeg tenkte i helt gale baner her. Begge vil selvsagt minke. Jeg vet ikke om innholdet av oksygen i atmosfæren har minket noe. I tilfelle vil det skyldes den stadig økende forbrenningen av fossilt materiale, som både fjerner oksygen og tilfører CO2.

          • Som all annen forbrenning selvsagt!
            Å skille ut «fossil» som urent er uhyrlig og selvsagt fullstendig galt. Det er første skritt til et totalitært samfunn. Det minner alt for mye om Nurenberglovene fra 30-tallet. Da var det noe annet som skulle renses vekk.

          • Siden forbrenning av ved faktisk er med i den naturlige karbonsyklusen, der veden i form av et tre tidligere har tatt opp mye CO2 fra atmosfæren, er det forbrenning av fossilt materiale som er problemet. Jeg tror ikke jeg kan beskyldes for å gå inn for et totalitært samfunn ved å hevde dette.

          • Den aller enkleste forklaringen – våre utslipp grunnet forbrenning av fossilt materiale – forutsetter at det ikke eksisterer andre forhold som kan forårsake endringer i atmosfærisk CO2.

            Da vi vet at atmosfærisk CO2 tidligere har endret seg før menneskeheten forbrant fossilt materiale i vesentlig grad, så må denne forklaringen helt eller delvis være uriktig.

            Uriktig og forankret i løse luften, slik man ser med dogmer i opptil flere verdensreligioner.

          • Dette har vi diskutert tidligere, Aaslid. Jeg er helt enig i at det tidligere var slik at først økte temperaturen av en eller annen grunn, noe som førte til at CO2 ble avgasset fra havet og førte til økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren.
            Men ikke nå – grunnet det stadig økende CO2-partialtrykket som fører til at havet netto tar opp CO2 og ikke gir fra seg.

            Jeg og andre har spurt mange ganger før: Hvor kommer økingen av CO2 fra dersom bare 4 % av økingen skyldes fossil forbrenning, iflg. klimarealistene? Og – ikke minst: Hvor blir de resterende 96 % av utslippene av? Den dagen dere kan gi et tilfredsstillende svar på de to spørsmålene, særlig det siste, kan vi begynne å diskutere på et fornuftig grunnlag. Og henvisning til diffuse kilder som undersjøiske vulkaner etc. som skulle begynne å spy ut CO2 omtrent når de store antropogene utslippene startet, og deretter har skullet øke i omtrent samme omfang som de samme antropogene utslippene – holder ikke.

          • Jeg påpeker igjen, Steen, at CO2-kretsløpet er komplekst og at menneskeheten har en lav forståelse av mye av dette kretsløpet. Jeg mener derfor at du ikke har noen saklig grunn til å anta at all økning av CO2 i atmosfæren kommer fra våre utslipp, spesielt siden det er observert at CO2-innholdet i atmosfæren gikk ned fra ca 380 ppm ca 1942, til under 330 i 1950-årene, før det igjen begynte å øke, opptil dagens 400 ppm.

            Ved påpekningen av disse fakta og den manglende logikk i din argumentasjon er det slett ikke nødvendig for meg å mene noe om nøyaktig hvor all CO2 i atmosfæren har sin opprinnelse.

            Minner dog om at forskerne Lindzen og Happer har presentert dokumentasjon til klimarettsaken i California hvor det vises at antropogen CO2 kun utgjør 3,3 % av atmosfærisk CO2. Jeg ser ingen grunn til at jeg skal trenge å forholde meg til dine påstander om at dette er feil, så lenge du ikke kan begrunne din påstand med tilsvarende vitenskapelig dokumentasjon.
            https://wattsupwiththat.com/2018/03/26/the-exxonknew-hearing-court-transcript-in-full/

            Presisering, som etterlyst av Raaen nedenfor: I tillegg til mer generell info i ovenstående lenke, Dokumentasjonen i forskernes dokument Amicus Brief, inneholder tekst og figur som svar på spørsmål 2: co2 utgjør ca 4 % av all drivhusgasser, og vår CO2 utgjør igjen bare 3,4 % av all CO2. Jeg antar de fleste av oss kan være enige i at man bør kunne stole på informasjon lagt fram for en dommer i en rettsal, når det dreier seg om professorer som uttaler seg innenfor sitt fagområde?

            Figuren og teksten er gjengitt her, hvis du ikke finner rettsdokumentet:
            https://www.facebook.com/Clexit-Norge-1754637808139677/

          • Presiseringen uteblir visst.

            Kanskje er årsaken at det Lindzen og Happer egentlig sier er følgende (midt på side 20 i Exhibit A): «Growing human emissions have increased the atmospheric concentration of CO2, from about 280 ppm in 1900 to just over 408 ppm today. The long atmospheric lifetime of CO2 and the roughly constant airborne fraction mean that this concentration growth is proportional to the cumulative human emissions.»

          • Raaen. Du må også ta med følgende:
            By geological standards, the Earth is currently starved
            for atmospheric CO2.

            Only once in the geological past, the Permian period about 300 million years ago, have atmospheric CO2
            levels been as low as now.

            Life flourished abundantly during the geological past when CO2 levels were
            five or ten times higher than those today.

            Det blir ingen seriøs debatt hvis man driver Cherry picking av sitater. Det gjelder begge sider.

          • Andersen, diskusjonen handlet om å skaffe sporbarhet i hva Lindzen og Happer hadde skrevet om CO2 utviklingen de siste par århundrene som innspill til den refererte rettsaken.

            Du mener altså dette må sees i lys av CO2 utviklingen de siste 300 millioner år eller så??

            På den annen side bekymrer det deg lite at det kan se ut til at Aaslid, i en arrogant tone overfor alltid saklige Steen, påsto noe helt annet enn det jeg dokumenterte?

          • Til Aaslid: Du vet like godt som jeg at Becks arbeider – som er det du bygger på her – er svært omdiskuterte – mildt sagt. Jeg er langt fra den eneste som har uttrykt skepsis til de målingene han presterer.

            http://www.ferdinand-engelbeen.be/klimaat/beck_data.html

            http://www.rug.nl/research/portal/files/14453908/2007EnergyEnvironMeijer.pdf

            Mine innvendinger går på to ting:

            1) Metoden som er brukt i målingene vil registrere alle sure gasser i luft, ikke bare CO2. Også gasser som SO2 og NOx vil analyseres og regnes på som om det var CO2.

            2) Prøvetakingen er under enhver kritikk. Svært mange av prøvene er tatt i umiddelbar nærhet av større byer og med høyder over bakkenivået på 0 til 14 meter, de fleste mellom 0 og 2 m. Det er ikke det minste rart at verdiene går opp og ned som en vareheis. Vareheisen forsvinner totalt fra slutten av 1950-tallet, da målingene på Mauna Loa overtok.

            Så til Lindzen og Happer. Nei, jeg tror og håper ikke de lyver under ed i en rettsal. Men jeg har sett andre forskere legge fram sine verdier på det antropogene CO2-innholdet i atmosfæren, og jeg tror heller ikke de lyver åpenlyst. Det er likevel lov til å være skeptisk til resultatene deres, særlig når det er åpenbare svakheter eller feil ved metoden som er benyttet. Segalstad oppgir verdien 4 % ved å bruke isotopforholdet C-13/C-12 uten å ta hensyn til at det utveksles CO2 i enorme mengder mellom hav, jord og luft der isotopforholdet er meget variabelt. Tyskeren Hermann Harde kommer med sine fantastiske 0,7 % antropogent CO2 ved å sette opp en differensiallikning som enhver som kan det minste biologi, ser at er feil.

            Og til slutt: Når det er enighet om at det antropogene innholdet av CO2 som slippes ut hvert år, utgjør ca. 4 % av de totale CO2-overføringene mellom luft, jord og vann, burde det ikke være vanskelig å forstå at det totale antropogene CO2-innholdet, oppkonsentrert gjennom mange år, må være mye høyere enn disse 4 prosentene? Og enda verre: 0,7 prosentene? Alle antropogene utslipp blir jo ikke tatt opp av jord og vann hvert år?

            Det er dessverre ingen beskrivelse av hvor Lindzen og Happer har sine 3,4 % fra. Vet vi noe om at dette er egne målinger eller om de tar det fra andre som tror de har beregnet dette riktig?

          • Det kan kanskje være på sin plass å påpeke at mens teksten som gjengies på den refererte Facebook-siden kommer ordrett fra side 12 i Exhibit A hos Lindzen og Happer, har figuren, inklusive 3,4 % påstanden, en annen, men ikke dokumentert kilde.

            Google’s utmerkede bildesøk foreslår blant annet følgende: https://wattsupwiththat.com/2015/10/24/water-vapour-the-big-wet-elephant-in-the-room/

            Å tillegge Lindzen figuren blir dermed både ufint både overfor Lindzen og leserne.

  6. Interessant observasjon. En artikkel om at havtemperaturen har sunket etter El Niño 2015/16 er gjort til en CO2-debatt. Ville den blitt det om havtemperaturen hadde steget?
    Skal bli spennende å følge den videre utvikling av den kalde La Niña. Havet har jo med sine 71% av klodens overflate stor innflytelse på beregnet global gjennomsnittstemperatur. At havoverflaten bare er en mikroskopisk del av havenergien som primært påvirkes av sol og jordvarme, har også interesse.

    • Her er vi faktisk enige, Ellestad. Men hvis du kikker på de første innleggene som ble lagt inn 7. april, vil du raskt se hvem som brakte inn CO2 i debatten. Og når det blir publisert innlegg som jeg mener er feil, må man ha lov til å rette på disse.

    • Mens man er i gang med interessante observasjoner, kan man jo merke seg at et nettsted som sier å beskjeftige seg med klima velger å plotte kun de siste 3 år av HADSST3 serien som går tilbake til rundt 1850 (rett nok med økende usikkerhet bakover i tid).

      Hadde man plottet lenger tilbake i tid, ville man sett at kurven de siste tiårene viser generell stigning, men med mange fluktuasjoner som er av samme størrelse som de plottet viser.

      Plottet illustrerer derfor normal naturlig variasjon relatert til el Nino/la Nina, og underslår eventuell underliggende trend pga global oppvarming.

      Så har Ellestad veldig rett i at havet er mye mer enn overflaten, man finner nyttig informasjon om endring i havets varmeinnhold her. «Synkende havtemperatur» er neppe den beste karakteristikken av dataene!

        • Mitt angjeldende var å påpeke at det er aldeles meningsløst å konkludere noe om klima basert på 3 år med data. Så ville jeg påpeke at dataene viser at havet undergår en langsiktig oppvarming. Jeg konstaterer at du i ditt spørsmål legger dette nærmest udiskutable premiss til grunn.

          Det er mulig å mene dette uten å ha svar på ditt spørsmål om hva årsaken er. Men man kan vel være enig om at en årsak må finnes – noe må ha endret seg.

          En vesentlig endring er den store økningen i CO2 i atmosfæren i industriell tid. Kombiner dette med at CO2-mekanismen er godt forsått og robust fysikk, blir konklusjonen at den globale oppvarming vi observerer (i alle fall delvis) kan relateres til CO2.

          Og for ordens skyld: Det er sola som varmer havet og landjorda – men øket CO2 fører til øket «isolasjon» – redusert varmetap – og jorda blir varmere.

  7. Viser til diskusjonen som pågår om Henrys lov og overgangen mellom CO2 fra atm til sjø. Det blir kommentert flere steder i diskusjonen under, men jeg mener på at diskusjonen blir på mange måter for snever med å låse seg fast kun på Henrys lov i dynamikken mellom CO2aq og CO2atm.

    CO2atm CO2aq

    Her er det to dimensjoner (kanskje flere?) som bringer denne CO2 videre, den biologiske og den kjemiske.

    Den biologiske faktoren her er den enorme primærproduksjonen som skjer i overflaten, hvor spesielt mikroalger går videre i næringskjeden eller ramler ut av syklusen som sedimenter på bunnen. Dette er fotosyntese som binder C02, og det estimeres en mengde på ~50 petagram C/år (http://cdn.intechopen.com/pdfs/28392/InTech-Primary_production_in_the_ocean.pdf). En sedimentering eller videre nedbryting skjer i hele vannkolonnen, noe som ikke gir umiddelbar kontakt med overflaten og likevekt med atmosfæren. Ligningen blir jo:

    CO2aq + H20 –lys–> CH2O + O2

    Den kjemiske faktoren er de andre kjemiske ligningene CO2 inngår i. Tenker da spesielt på:

    CO2aq + H20 H2CO3 H+ + HCO3- H+ + CO3– og
    CO3– + Ca++ CaCO3

    CO2 som løses inn fra atm med Henrys lov blir jo umiddelbart pumpet videre i ligningene over som igjen får mer CO2atm til å gå over til vannet jamf. Henrys lov. Havet blir en akkumulator for CO2. Alle disse ligningene har sine løselighetskoeffisenter som er påvirkelig på temperatur. Men hva skjer med hele akkumulatoren når temperaturen endres?

    • Likevektspilene på ligningene kom ikke med. Skal være

      CO2aq + H20 til H2CO3
      H2CO3 til H+ + HCO3-
      HCO3- til H+ + CO3–
      CO3– + Ca++ til CaCO3

    • Jeg har vært innom bikarbonatlikevekten gjentatte ganger, f.eks. her.

      (Aaslids respons, og at Elen Roaldset og Martin Hovland implisitt underskriver den, forteller vel det man trenger å vite om Klimarealistene?)

      I tillegg kommer som du nevner den «biologiske pumpen». Raven og Falkowski 1999 antyder at den er mindre viktig.

Kommentarer er stengt.