Vi benytter oss i dag av sitatretten og gjengir deler av et innlegg Prof Willy Fjeldskaar har skrevet på geoforskning.no med samme tittel som over. Nyere observasjoner av havnivåendringer ved polene setter spørsmålstegn ved om isen på Grønland og i Antarktis virkelig har smeltet de siste 40 år.
En vitenskapelig artikkel fra 2014 (Jevrejeva med flere) omhandler havnivåendringer siden 1807 og resultatene av deres forskning viser at det globale havnivået siden 1970 i gjennomsnitt har steget med 1,8 millimeter per år.
I tillegg påviser de at havnivåendringene i Arktis og Antarktis er svært store, og betydelig høyere enn det globale gjennomsnittet.
I Arktis (nordområdene, inkludert Grønland) har havnivået økt med 3,6 mm/år, mens det i Antarktis har økt med 4,1 mm/år fra 1970 til idag. Det er svært interessant – ikke minst fordi det kan gi indikasjoner på avsmelting av isen på Grønland og i Antarktis.
Den betydeligste faktoren for dagens havnivåstigning er termisk ekspansjon av havvannet på grunn av temperaturøkning, eventuelt i kombinasjon med avsmelting av isen på Grønland og i Antarktis.
Summen av effektene, økt vannvolum i havet (eustasi) og bortfall av massetiltrekning, er vist i figuren (metode beskrevet i Fjeldskaar, 1991). Klikk for å se større figur.
Og den registrerte havnivåstigningen i Arktis og Antarktis er, som nevnt, mer enn det dobbelte av det globale gjennomsnittet fra 1970 til i dag (henholdsvis 3,6 og 4,1 mm/år). Det må nevnes at observasjonene av havnivåendringene blir korrigerte for isostasi (bevegelser av den faste jord), og dermed inneholder store usikkerheter.
Hvis vi, tross dette, antar at de observerte (og korrigerte) store havnivåendringene ved polene medfører riktighet – hva kan de skyldes?
Kan de skyldes at havvannet ved polene ekspanderer termisk mye mer enn ellers på jorda? Eller skyldes de at isvolumet på Grønland og i Antarktis øker? Eller kanskje det er andre årsaker?
Til ovenstående vil vi kort kommentere at sjøisen i Antarktis er på et historisk rekordnivå (perioden 1957-2014) og at dette fenomenet er noe man ikke normalt forbinder med et sterkt ekspanderende havnivå grunnet termisk utvidelse basert på en høyere havtemperatur. Oceanografer som Carl Wunsch har da også avvist at havene blir unisont varmere, eneste vesentlige unntak han nevner her er et noe varmere Indisk Hav.
Den minimale avsmeltingen man ser i Vest-Antarktis grunnet vulkansk aktivitet er for lite til å kunne forklare fenomenet Fjeldskaar påpeker, og siden landtemperaturen i Antarktis har et årlig Gjennomsnitt på ca minus 30 grader Celsius, så må man nok jobbe innen klimakommunikasjon for å få isen der til å smelte og forårsake havnivåstigning.
Vi venter i spenning på kommentarene fra aktørene innen klimaindustrien hvor den fortsatte eksistensen til mange av arbeidsplassene avhenger av at man kan fortsette å overbevise om at Arktis og Antarktis smelter raskt helt uavhengig av hva som egentlig skjer ute i naturen. Noen innrømmelse av at isvolumet på Grønland og i Antarktis øker sitter nok særdeles langt inne og kan neppe forventes før etter et par tiår med en mer merkbar global nedkjøling. I mellomtiden er det åpenbart for de fleste av oss at Prof Fjeldskaar har pekt på den – for noen pinlige – muligheten at isen i Antarktis og på Grønland faktisk øker.