Nye norske klimakutt
drukner i krig og globale utslipp

Nettavisen har spurt Geir Hasnes om han kunne skrive et innlegg for nettstedet. Det er nærmest som en historisk sensasjon å regne at en klimarealist blir ønsket velkommen i spaltene i et hovedstrømsmedium og spurt om å ytre seg. All ære til Nettavisen for det initiativet.
Det Hasnes skriver om her er om norske klimakutt som drukner i både krig og globale utslipp.
Geir Hasnes er sivilingeniør, universitetslektor II ved NTNU.  Hasnes var første redaktør av Klimarealistenes vitenskapelige tidsskriftet Science of Climate Change og forfatter av boka Klimakunnskapskrisen.
Uthevinger av Klimarealistgene.com.
Redaksjonen.

Geir Hasnes:
Nye norske klimakutt drukner i krig og globale utslipp

Mens krig endrer globale utslipp over natten, pøser Norge milliarder inn i tiltak ingen kan måle effekten av.

Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av CO₂ og CO₂-ekvivalente gasser med 55 prosent innen 2030 og 70–75 prosent innen 2035 i forhold til utslippene fra landet i 1990.

Dette er ikke bare unødvendig, men ekstremt dyrt, uproduktivt og skadelig for naturen.

De norske utslippene har de siste årene ligget på noe over en tusendel av de totale utslippene i verden.

Selv om Norge kutter alle utslipp, er det ikke målbart fordi variasjonen i de eneste målingene vi har er så ekstremt mye større.

Altså: Selv om Norge legger seg på ryggen og oppgir ånden, er det ingen som kan vise at det fører til noen endring i CO₂-nivået i atmosfæren.

Pussig nok innbiller politikerne seg at bare Norge går foran med et godt eksempel så vil resten av verden følge.

Men resten av verden vil ikke det. Norge har ekstremt høy levestandard. Ukraina har en tiendedel og Etiopia en hundredel av vårt BNP. For å få opp levestandarden kreves energi. Er det noen som tror at resten av verden ønsker å stoppe sin egen industrielle utvikling for å høyne levestandarden?

Er det noen som tror at resten av verden ønsker å redusere den? Nei, resten av verden ønsker utvikling, og gjennom det å øke sine utslipp, og de er helt likegyldige til at Norge bedriver selvskading.

Hva skal så reduserte klimamål bidra til? Jo, redusert global oppvarming. Men dette er ikke så enkelt som det høres ut til.

Større klimautslipp etter krig

Folk lurer på hvordan CO₂-utslippene påvirkes av krig. Blir det mer eller blir det mindre CO₂ nå med Donald Trumps krig i Midtøsten? Svaret er enkelt.

All krig fører til at normal transport og industriproduksjon påvirkes, for det meste negativt.

I tillegg kommer nå at en femtedel av verdens olje og naturgass ikke lenger kan skipes ut av Persiabukta for å brukes. Slik fører krigen der til stor reduksjon av CO₂-utslipp verden over, langt langt mer enn Norges bitte lille utslipp.

Men også i Norge må man nå redusere transport, som igjen fører til redusert byggevirksomhet og reduksjon av landbruket.

På alle områder vil norske utslipp gå ned, akkurat som i resten av verden. Hele verden blir skadelidende, og politikerne som tror at klimautslipp har noe å si, blir glade.

Etter at en krig er avsluttet, må landet bygges opp igjen. Det fører til langt større klimautslipp.

Temperaturen øker

Det sies at verdens globale snittemperatur har økt med ca. én grad Celsius de siste cirka 150 år, og de neste 75 år er målet å unngå en økning på mer enn en halv grad Celsius: Det såkalte 1,5-gradersmålet.

Denne økningen tilsvarer mindre enn en hundredels grad per år. Om Norge la ned all industri og stoppet all transport tilsvarer dette en tusendel av verdens totale innsats, og bidrar til cirka sju milliontedels grad per år. Dette er ikke målbart. Det er bare ufattelig dyrt.

Jorden har blitt grønnere

I mellomtiden fluktuerer klimaet gjennom mange forskjellige årsaker. Det er enorm variasjon i alle disse prosessene. Solen varierer, ikke bare i den vanlige 11-årssyklusen, men også flere andre sykluser. Planetbanene influerer på solens prosesser, og derfor også på jordens prosesser.

Klimaet er likevel ufattelig stabilt der det over årtusnene har variert med +/- én grad Celsius. Klimaet er det største tilbakekoblede reguleringssystem vi kjenner til; reguleringen består i at når solen skinner, blir det varmt og det produseres vanndamp, som blir til skyer. Skyene stenger for solen og begynner en nedkjøling, hvorpå det begynner å regne, noe som fører til mer nedkjøling. Men regnet gjør at skyene forsvinner, solen slipper til, og oppvarmingen starter igjen.

Med dette tilbakekoblede systemet blir spørsmålet hva CO₂ faktisk gjør. Ved satellittmålinger vet vi at jorden har blitt omkring 20 prosent grønnere siden 1979. To tredjedeler av dette skyldes økt CO₂ i luften, mens en tredjedel skyldes intens skogplanting spesielt i India og China.

Våren kommer tidligere

Skog er den største produsent av vanndamp på jorden gjennom fotosyntesen. Når skogen vokser blir det mer vanndamp i luften, og det er vanndampen som holder på varmen. Mer vanndamp gir bedre vekstvilkår gjennom høyere temperatur, og mer CO₂ gjør at skogen kan bre seg, ikke bare utover, men også nordover.

Mer skog lenger nord gir mer vanndamp i luften der og derfor høyere temperatur i polarområdene. Dette influerer den globale temperaturvariabelen.

Vi har temperaturmålinger over århundrene flere steder, som gjør at vi kan se hva som faktisk skjer. Minimumstemperaturene per dag har økt, men ikke maksimumstemperaturene. Dette gjør at gjennomsnittstemperaturen går opp.

Så har våren begynt å komme tidligere og høsten å komme senere, som skyldes variasjon i jordbanen.

Dette influerer også gjennomsnittstemperaturen. Begge faktorene forsvinner imidlertid når man bare ser på én global temperaturvariabel over året.

At minumstemperaturene øker skyldes økt vanndamp i atmosfæren. Det blir vanskeligere å kjøle ned luften der det er mer vanndamp. Samtidig gjør økt vanndamp at det blir vanskeligere å varme opp luften, det krever mer energi.

Vanndamp er den store drivhuseffekten, som sørger for et varmt og stabilt klima på jorden. CO₂ bidrar til å produsere vanndamp, som igjen stabiliserer temperaturen mest i de mest utsatte områdene. Jorden blir ikke bare grønnere, men bidrar gjennom det til mer mat og bedre levevilkår for alle, dyr som mennesker.

Klimatiltak er ekstremt dyrt og virker ikke

Jeg har gjennom årene forundret meg over politikernes heftige insistering på at CO₂ må reduseres. Det er som en religion hvor medlemmene går rundt i toga og sandaler og skriker om jordas undergang. De har ikke regnet på disse enkle tingene og de kjenner verken grunnleggende fysikk, kjemi eller biologi.

Jeg trodde lenge at politikerne ville bli glade når de ble fortalt at CO₂ ikke fører til jordas undergang, men den gang ei.

Det begynte å gå opp for meg at det var mange mennesker som tjente på klimatiltak, spesielt det man kan kalle vulgærkapitalister, det vil si folk som tjener seg søkk rike på å lure andre.

Det er derfor det er så vanskelig å nå fram der de rike blir rikere og synes det er en helt OK situasjon.

Bare tenk på alle subsidiene i Norge til klimatiltak som ikke virker.

FNs bærekraftsmål er grunnlagt på klimatrusselen hvor CO₂-reduksjon er en del av de fleste tiltakene. Det er dette systemet som har blitt planlagt og gjennomført de siste femti årene etter at noen luringer midt på 70-tallet skjønte at CO₂ kunne utpekes til den store synderen for alt mulig.

Det var dette som Jeffrey Epstein drev på med der han koordinerte verdens største banker som Rothschild og J.P. Morgan, forretningsforetak som Bill Gates-stiftelsen, stiftelser som International Peace Institute, Rockefeller Foundation og World Economic Forum, for å tjene penger på digitalisering av alle finanstransaksjoner i den vestlige verden, og etter hvert over hele verden. I dette spiller bærekraftsmålene en sentral rolle: Alle transaksjoner skal vurderes ut fra disse målene.

Jeg grøsser ved tanken på alle politikerne som har gått Epsteins og vulgærkapitalistenes ærend uten at de har visst det.

Klimautslipp lar seg ikke måle

Klimamål i form av reduserte CO₂-utslipp er et underlig påfunn, fordi reduksjon av utslipp ikke lar seg måle. Det finnes ingen målemetode. Det finnes kun beregninger.

Det betyr at ingen kan vite om klimamålene virker – noensinne.

Det finnes heller ikke noen god sammenheng mellom beregnede utslipp og målte utslipp. De siste 70 årene har de målte utslippene blitt tredoblet mens beregnede menneskeskapte utslipp har blitt sjudoblet. Forskjellen per år i målte utslipp varierer dessuten med ti-gangen. Det betyr at man ikke kan se sammenhengen mellom menneskeskapte utslipp og total mengde CO₂ på noen enkel og entydig måte.

Det er også vist at variasjonen i økningen per år er svært stor: Den har i løpet av de siste 70 årene variert med opp til tre-gangen fra ett år til et annet. Det meste av menneskeskapt CO₂ blir tatt opp av naturen i løpet av det første året, mens det tar cirka fire år før alle utslippene er tatt opp av naturen.