Metanhemmere er galskap

Fra kamp mot klimagasser
til kamp mot naturprosesser:

Å innføre bruk av metanhemmere er et kvalitativt sprang fra å prøve fange klimagasser til å gripe inn i naturens egne prosesser. Illusjonen om det menneskeskapte og alt det menneskene kan endre, bringes opp til et nytt kvalitativt endret nivå. Det er som Stein Fredrik Solli valgte som overskrift på innlegget hans sm vi gjengir her: Metanhemmere er galskap.
Dette er vedtatt innført av den norske staten gjennom jordbruksavtalen fra 2027. Og forlangt innført i landbruksavtalen av staten. Med positiv tilslutning av Bondelaget, mens Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) er svært skeptiske og motsatte seg bruken, spesielt som et pålagt klimatiltak.

Kunstig intelligens hevder dette:
«Kritikere (f.eks. Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Frp-forslag i Stortinget, og flere medier/innlegg) hevder at det mangler en grundig, norsk-spesifikk konsekvensutredning før pålagt innføring – spesielt rundt bivirkninger (rapporter fra Danmark og noen norske tilfeller), langsiktige effekter på dyrevelferd/atferd, økonomiske byrder for bønder, og bred samfunnsøkonomisk analyse. Pause i bruken (november 2025) og Tines stans (januar 2026) skyldes delvis usikkerhet og rapporter om problemer, noe som har ført til krav om mer dokumentasjon.»

Det var i år 1900 rundt 900 000 melkekyr i Norge, mens det i dag er bare 208 000 melkekyr. Hvorfor er melkekyrene et problem nå mens det gikk bra i år 1900? Tenk på den massive økningen av elg og hjort – vil staten fore elg og hjort med metanhemmere?
Kan denne opptrappingen av tiltak mot naturlige prosesser ses på som  noe av det villeste klimaalarmistene har kommet på?
Redaksjonen Klimarealistene

Stein Fredrik Solli:
Metanhemmere er galskap.

 Stortinget vedtok rett før sommerferien landbruksavtalen der det mellom anna ble bestemt at alle melkekyr skal bli foret med metanhemmere innen utgangen av 2027. Dersom noen bønder ikke vil gjøre det, vil de miste statsstøtten som betyrkroken på døra. Altså alle husdyrbønder blir tvunget til å gjøre dette. Bondelaget har støttet dette vedtaket ut fra tanken om at bøndene også må ta sin del i dugnaden for det grønne skiftet. Det som er et stort tankekors er at de som driver økologisk skal slippe å fore dyra med metanhemmere. Har snakket med flere bønder som er sterkt kritisk til dette.

Dette er å tukle med en helt naturlig prosess. De som tror at dette vil ha noen effekt, har ikke forstått at karbon er et grunnstoff. Kua kan ikke lage et eneste atom med karbon. Dersom de tror det, stiller de på linje med alkymistene som i sin tid trodde de kunne lage gull. Det som kommer ut av kua, må først komme inn. Her er det viktig å forstå hva karbon-kretsløpet innebærer. Det er viktig å se helhetlig på dette. Ser en bare på det som kommer ut av kua isolert, kan en lignes med en regnskapsfører som vurderer drifta bare ut fra utgiftene uten å bry seg om inntektene.

Iflg definisjonen på organisk kjemi, er karbon en viktig del av alle levende celler, både hos dyr, mennesker, trær og alle grønne vekster. Når så individet dør, blir alle cellene brutt ned av en hærskare av mikrober. Er det oksygen til stede, skjer dette aerobt og CO₂ blir m.a. utskilt. Er det ikke oksygen til stede, skjer nedbrytinga anaerobt og metan (CH₄) blir frigjort. Denne naturlige prosessen skjer i kumagen for at kua kan bygge opp att nye celler, gi energi, produsere melk m.m. Når metanproduksjonen bremses i vomma vha metanhemmere, vil det bygge seg opp med hydrogen som videre fører til dannelse av proprionsyre.

Viser her til professor emeritus i organisk kjemi Jan Raa med mikrobiologi som spesialfelt. Han sier at dette etter hvert påvirke kua både når det gjelder atferd, apetitt m.m. Det er åpenbart logisk at bruk av metanhemmere vil virke hemmende på produksjonen til kua. Derfor er det galskapå påvirke denne naturlige prosessen med kunstige middel.

Lurer på om de som har bestemt dette forstår helt hva fotosyntesen innebærer. Den er faktisk grunnlaget for alt liv på jorda og foregår i alle grønne vekster, gress, trær, busker m.m. Så til større areal bonden driver, til mer karbon samler han. Og til flere dyr han har til mer karbon samler han. Og til mer karbon går også ut av kretsløpet og blir m.a. til jord til slutt.

Det er 0.04% CO₂i lufta. Enkelte drivhusbønder øker CO₂-mengda i drivhusa opp til 0,15% for å øke produksjonen av mat m.a. En liten temperaturøkning vil også virke positiv på fotosyntesen. Så en liten økning av CO₂ i lufta vil øke matproduksjonen i en verden som roper etter mer mat. I tillegg er det greitt å vite at i havet er det lagret store mengder CO₂. Faktisk 50 ganger mer enn i lufta. Iflg Henrys lov er dette en konstant, så i tilfelle vi mennesker greier å endre litt på CO₂-innholdet i lufta, så blir dette utlignet fra havet.