Mer tøv om klimaet fra Miljødirektoratet

Miljødirektoratet tøver igjen om klimakutt, valgfrihet og CO₂ når de igår på sin webside skriver at utsettelse av kraftige klimakutt gir mindre valgfrihet. Denne etaten avholder i dag et pseudo-vitenskapelig seminar hvor man utifra den ønskede politiske konklusjon (at mer CO₂ fører til økt atmosfærisk temperatur til tross for at alle vet at dette aldri er observert noe sted) presenterer en analyse som går gjennom ulike scenarier og de tiltak som må til for å begrense den oppvarmingen vi ikke har sett noe til på snart 20 år

Dine penger skal betale for å fjerne CO₂ fra atmosfæren!
De skriver : «Miljødirektoratet har fått nederlandske forskere til å vurdere hvordan utslippskutt fram mot 2050 påvirker hvilke tiltak som blir nødvendig i siste halvdel av århundret for å begrense den globale oppvarmingen til to grader over førindustriell tid.»
Og ikke uventet har forskerne kommet opp med et resultat som passer direktoratet. Myndighetene har i andre og langt mer upolitiske forhold søkt å påvirke forskningsresultater og tilhørende konklusjoner, så hva garanterer at dette ikke er tilfelle i det sterkt politiserte klimaområdet?

Villedende modeller legges til grunn for en avsindig pengebruk
Formelt henger dette tøvet på den naive troen på den høye klimafølsomheten for CO2 som ligger inne i modellene til tross for at observasjonene over siste 100 år sterkt indikerer at denne følsomheten er lav. Modellene går derfor alt for varme og feiler grovt på to vitale områder slik det er beskrevet vitenskapelig i Klimanytt:

KN31 .- modellene er ute av stand til å beskrive klimaendringene
KN44 – modellfeilene er for store til at modellene kan være grunnlag for politiske handlinger

Klimabyråkratene i Norge forholder seg selvsagt ikke til virkeligheten, de forholder seg i all sin politiske korrekthet til modellene som til nå har vist seg å være karrierefremmende. Miljødirektoratet har vist seg å være bygd opp for å administrere en politikerstyrt klimakrise man tar for gitt. Dette tilsvarer en orienteringsløper som har gått seg vill og står på kanten av stupet, men insisterer på at det må være en feil på terrenget før han styrter seg i avgrunnen.

Både opphøret av oppvarming fra 1943-76 og den siste varmepausen som kan regnes fra 1996-97 eller 2003 litt avhengig av hvem sine temperaturmålinger man forholder seg til er i så måte svært sterke signaler fra naturen selv, for alle med et minimum av vitenskapelig trening består dette signalet av en falsifisering av teorien om den CO₂-drevne globale oppvarming..

Tiltak som skal fjerne plantematen CO₂ fra atmosfæren, som i den klimabyråkratiske sjargong omtales som «såkalte negative utslipp», er i hovedsak planting av skog og svinedyre månelandinger a la Mongstad som på klimadialekten blir til det mer uskyldige «bioenergi med karbonfangst og lagring (bio-CCS)«.  Nå venter folk flest bare på tiltakene som skal forby at det bor mennesker i Norge for å få ned «utslippene» eller muligens blir det nye avgifter på det å puste ut CO₂ for hver enkelt av oss.

Hva med å resirkulere mer CO₂ tilbake til atmosfæren det kom fra?
At det sulteforede plantelivet på jorda (Under 250 ppm begynner det virkelig å skrante) forholder seg til CO₂ som plantemat og forsyner seg så grådig av matfatet at det nå er mangel på CO₂ i atmosfæren, det har gått disse virkelighetsbenektende byråkratene hus forbi.
Kanskje det heller var en ide å komme tilbake til 1000 ppm atmosfærisk CO₂ som er gjennomsnittet for de siste 500 millioner år, og det man idag har i drivhus. Da trengs det effektive resirkuleringstiltak på en overbefolket klode med sterk befolkningsvekst istedet for dagens tiltak som bare vil føre til mer sult .

Er det ingen grense for ineffektive og uvettuge klimatiltak?

Tiltak som fjerner CO₂ fra atmosfæren blir trolig nødvendig for å begrense den globale oppvarmingen til to grader.

Hvordan kan det være mulig at byråkratene i Miljødirektoratet er ukjent med FNs klimapanels tekniske sammendrag fra Januar 2014 som klargjør at vi i år 2100 vil ligge godt under togradersmålet helt uten drastiske klimatiltak. Uavhengige aktører (GWPF) har sett på klimafølsomhet og har kommet til et beste estimat for oppvarming på ca 0,7 grader i år 2100 og det er før en kjølende sol regnes inn. Enkelt beskrevet tar man utgangspunkt i 280 ppm (førindustrielt nivå) og da blir det dobling (560 ppm) med nåværende utslipp. 400 ppm (dagens nivå) representerer halve klimafølsomheten totalt sett og med samme utvikling videre blir det 0.7-0.8 grader varmere i 2100. Altså ingen problemer med det tøvete togradersmålet.

De pinlige men udiskutable fakta som lurer i bakgrunnen er utslippstrenden for CO₂ og det atmosfæriske innhold av denne gassen – disse tyder sammen på at en dobling av nivået først vil inntreffe om ca 140 år?

Leser ikke byråkratene de relevante dokumentene innen sitt eget fagområde samt vitenskapen i WG1?
Er det ingen i denne etaten som har noen naturvitenskapelige kvalifikasjoner?
Greier ikke de ansatte i Miljødirektoratet å skille mellom fakta og propaganda?

Øyensynlig leser man ikke hva Norges Nobelprisvinner i fysikk har å si om saken i Aftenpostens kronikk med tittelen: De forunderlige klimamytene

Nye kullkraftverk nøytraliserer alle tenkelige klimatiltak!
Øyensynlig leser man heller ikke at Kina og India med en rekke andre land starter opp særdeles mange kullkraftverk per år. De har i likhet med oss liten tro på at effekten av CO₂ er markant som IPCC hevder, og de kjenner godt til data fra FAOs som viser CO2-effekten på avlingene, en ikke ubetydelig bonus på 3170 milliarder USD over 50 år. Deres klimaretorikk er nok mer tilpasset at vestlige forbrukere ikke skal «straffe» dem, Og med økte utslipp fra Øst-Asia blir de planlagte utslippsreduksjoner mer enn opphevd for de 13 gjenværende land innen Kyotoprotokollsfæren som dermed bare putter egne penger ned i et sort hull.