Av Matt Ridley, fra The Times via GWPF
Det siste universitetetspåfunnet er pinlig for akademia og svært underholdende for resten av oss. Filosofiprofessor Peter Boghossian og matematiker Dr James Lindsay har utarbeidet en belærende rapport om «konseptuell penis» som en «kjønnsopptatt, meget flytende sosial konstruksjon» som er «den konseptuelle driveren bak mye av klimaendringene», fylt til randen med tilfeldig sjargong og falske referanser og fikk dette gjennom fagfellevurderingen i et akademisk tidsskrift.
Det var korrekt at det var en lavkvalitativ, betalingsjournal med såkalt «åpen tilgang» som har spredt seg nylig med et primært profittmål, men forfatterne ble anbefalt å prøve denne journalen av en seriøs journal, og fagfellevurderingen var ekte. Som forfatterne har skrevet om sitt eget arbeid: «Vi forstår heller ikke hva vi har skrevet. Ingen gjør det. Dette problemet burde ha gjort det upubliserbart i alle fagfellevurderte, akademiske tidsskrifter.»
Dette skjedde også i fjor da professor Mark Carey publiserte et enda mer absurd papir som hevder at «et kritisk men oversett perspektiv på de menneskelige dimensjonene av isbreer og forskning på globale endringer er forholdet mellom kjønn og isbreer» og innføring av «feministisk glasiologi». I dette forrige tilfellet fortsetter midlertid professoren å hevde, mot alle bevis, at han var seriøs. Tidsskriftet «Science» ga ham et langt, snillistisk intervju for å rettferdiggjøre eget arbeid etter at det var ledd ut på internett. Jeg tror fortsatt han er en godt kamuflert spøkefugl.
Ingen av disse rapportene ville ha blitt publisert dersom de ikke hadde støttet fordommene til mye av akademia: venstreorienterte, postmoderne, relativistiske, feministiske og moraliserende. «Akademia er overkjørt av venstrevridde fanatikere som forkynner farlig nonsens,» sier Boghossian. «De har lært studentene å skru av rasjonell tenkning og bli moralske korsfarere.»
Som et system for å sikre kvalitet i forskning er systemet for fagfellevurdering i dype problemer. Det gjør det mulig for etablerte akademikere å forsvare sine kjæreste ideer og belønne sine medløpere. Systemets ensidige anonymitet, der dommeren beholder sin anonymitet, men forfatteren ikke, kunne neppe være bedre utformet for å sikre kameraderi.
Verre, som det ble konkludert med i en fersk rapport fra Donna Laframboise, en kanadisk undersøkende journalist: «Et tidsskrifts beslutning om å publisere en rapport gir ingen garanti for at konklusjonene er gode. . . Svindelforskning kommer forbi portvokterne i selv de mest prestisjefylte tidsskriftene. Selv om vitenskapen skal være selvkorrigerende, er prosessen der dette skjer tilfeldig og bysantinsk.»
Fagfellevurderingens mangler gjør nå folk med egne kjepphester i stand til å avvise selv den strengeste og forsiktigste vitenskapen som nonsens. Det er på tide for vitenskapen, og spesielt de mykere samfunnsvitenskapene, å få orden i eget hus.
Når det gjelder Norge, så kan man trygt anse denne formaningen for å være rettet primært mot postfaktuelle institusjoner som Kristin Halvorsens Institutt for klimapolitikk og aktivister fra grupper som FIVH, Besteforeldreaksjonen og andre som «forkynner farlig nonsens».
Vitenskapsfilosof Per Arne Bjørkum som har skrevet boken «Annerledestenkerne», har kalt denne delen av klima’forskningen’ for pseudoforskning i en avisartikkel som sto på trykk i fjor en gang. Dessuten går han inn på dette problemet (som er i ferd med å ødelegge moderne vestlig vitenskap totalt) i sin nyeste versjon av boka, som kom ut i 2015.
Det har vært kommentert før at det eksisterer to typer klimaforskning, først den empiriske typen, hvor man følger vitenskapelig metode og hvor fagfellevureringen har en vesentlig høyere kvalitet.
Deretter har man den postfaktuelle klimaforskningen som her får sitt pass påskrevet av Ridley. Denne siste typen har lite eller intet med vitenskap å gjøre, siden den er finansiert av politikere som forutsetter at det skal eksistere en menneskeskapt klimakrise og hvor dataene er hentet fra klimamodellørenes alternative univers hvor sola knapt nok skinner på planeten og hvor det falsifiserte dogmet om den CO2-drevne katastrofale oppvarmingen styrer nesten alt.
Her og i de påfølgende svarene er perlene fra Bjørkums deltagelse i klimadebatten ifjor:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Kronikk-Klimateorien-er-meningslos-vitenskap-30035b.html
Bjørkums bok kan kjøpes bl.a her:
https://www.haugenbok.no/bok/I9788215027166?gclid=CMi-1c_OktQCFR2MGQod9vQE2A
Jeg leste denne for en stund siden på GWPF og reaksjonen var den gang som nå at vitenskapen beveger seg på tynn is, spesielt den omfattende klimavitenskapen. Forutinntatte holdninger, postulater, selektiv databruk, svindel, politikk og korrupsjon har ingen ting på forskningsarenaen å gjøre hvor objektivitet og nysgjerrighet må råde grunnen sammen med gode og velprøvde vitenskapelige metoder og prinsipper…
Hei. Det er et relevant innlegg som er stoppet av et filter (linker?) Kunne det slippe igjennom, tro?
Og det blir sluppet igjennom kan moderator slette dette innlegget med god samvittighet.
Tusen takk
Mens vi venter på at moderator skal finne Olavsens innlegg, kan det vel påpekes at artikkelen det refereres til var en tulle-artikkel med sammenhengende svada, utgitt under falske navn i et mindre seriøst sosiologi-tidsskrift.
Sannsynligvis inspirert av Alan Sokal (Den som ikke kjenner historien kan google «Sokal affair»)
Forfatterne forteller selv historien her: http://www.skeptic.com/reading_room/conceptual-penis-social-contruct-sokal-style-hoax-on-gender-studies/
Hva dette har med «IPPC-leiren» å gjøre vet vel bare Geir Aaslid.
Det var et innlegg der jeg linket til noen artikler der KR skryter av at forskningen deres er fagfellevurdert.
En medote de selv slakter.