Vi gjør oppmerksom på at det har vært en del klimaoppslag rundt omkring som alle er lesbare, her er et kort referat og lenke videre for de som vil fordype seg i ett eller flere av disse oppslagene
Sommerisen i Arktis
Arvid Oen skriver godt på geoforskning.no om sommerisen i Arktis 14.september med vekt på en historisk gjennomgang av Nansens og Amundsens reiser i det østlige Arktis. Sykliske svingninger på ca 60 år har også en fremtredende plass i oppslaget, så her er det mye kjetteri på en gang.
«Fra 2006 har AMO-indeksen vært fallende, det vil si at temperaturen i havet inn i Barentshavet er synkende, og markerer trolig en ny periode med kaldere hav. Flere forskere har påpekt de sykliske svingningene i AMO med påfølgende svingninger i isforholdene. Disse forskerne hevder at vi nå går mot en tid med mer sommeris i Arktis, og at vi i 2040 vil ha de samme isforholdene i Arktis som dem Amundsen møtte i 1918, 120 år tidligere.
Dette står i sterk kontrast til hva klimaforskerne og FNs klimapanel har kommet frem til»
Bjørkum-debatten kommentert på DNM
Erik Bye har en kommentar på DNM til debatten i Aftenposten: Klimapanelet ødelegger for klimaforskningen
Ja, dette er tittelen på et nytt innlegg fra professor Per Arne Bjørkum. Her beskriver Bjørkum hvordan den sannsynligheten som IPCC opererer med, er helt uten noe vitenskapelig fundament. Bjørkum refererer fra IPCC Guidance Note, 2010, der det står «…at forfatterne skal komme med angivelse av sannsynlighet «ut fra statistiske observasjoner, modelleringsresultater, eller foreta en ekspertvurdering» (Byes utheving).»
Dette er i grunnen skrevet før, mange ganger. Her fra Bye, Humlum og Stordahl. Sannsynlighet og klimamodeller.
Isbjørner feite som griser
Isbjørnene på Svalbard skal telles for første gang på 11 år, og budskapet fra forskerne er beroligende: «Isbjørnene var feite, mange så ut som griser,» forteller isbjørnforsker ved Norsk Polarinstitutt, Jon Aars til High North News.
Isbjørnen har hatt is å gå på, og har hatt tilgang på mye sel. Isen kom tidlig i fjor høst, og i juli og august var det fortsatt is på Storfjorden øst for Spitsbergen, sier Aars. Aars som har forsket på Svalbard siden 2003 kan ikke si å ha sett så veldig store klimaendringer de siste ti årene.
Som fotoet viser, ikke bare skal det telles, men isbjørnene som ikke er veldig samarbeidsvillige skal også ha på seg satelitt-halsbånd.
Siden Norge har felles isbjørnbestand med Russland og det ikke skal telles på Russisk territorium, så får denne tellingen en relativt stor grad av usikkerhet. Men at bestanden har økt drastisk på et par tiår, er det overhodet ingen tvil om.
(Edit 16.9) Også Nettavisen har oppdaget de feite bjørnene etter å ha tøvet fælt.
Men kommentaren over bildet av isbjørnforsker Aars som sier at mer enn 30 prosent av bestanden er redusert de siste 45 år er løgn. Kontaktet journalisten som skrev dette , hun svarte at hun brukte IUCN som kilde. Vel jeg sjekket opp kilden. Kilden var en rapport der også forgjengeren til Aars, Øystein Wiig var medforfatter :
http://www.iucnredlist.org/details/22823/0
Her står det altså noe helt annet, kort fortalt: Publisert i 2008, hvis isen minker KAN 30% eller mere av bestanden forsvinne i løpet av en periode på 3 generasjoner (45 år).
Og dette er jo totalt noe helt annet enn hva journalisten velger å skrive. Journalisten velger altså å skrive en løgn.
Det er sånn de holder på, skal skremmeriene fortsette, må de lyve, for sannheten forteller oss at det ikke er noen krise. CO2 er plantemat, den dreper ikke isbjørner, verken direkte eller indirekte. Mitt inntrykk er at «alle» nå vet det.
Nei, «alle» vet ikke det. Den store majoritet tror på FNs klimapanel. Det er politisk konsensus om at de har rett. De som hevder noe annet er Stutum-typer som stemples som useriøse. Som jeg har skrevet før. Dette er den største synd dagens vitenskapsmiljø har begått. Det er like ille som i middelalderen hvor de lærde jobbet på kirkens premisser. Dette er akkurat som religion hvor svaret er gitt på forhånd. Så «forsker» man seg frem til forklaringer som underbygger svaret. Problemet oppstår den dagen det er ugjendrivelig bevist at naturen ikke følger de lanserte prognosene. Da vil politikerne bortforklare det og si at hadde det ikke vært for deres tiltak ville det sikkert gått ille. Jeg antar hele debatten koker bort om noen år. Vi må bare få noe annet å bekymre oss for f.eks. en pandemi.
Dette koker ikke bort om noen år, da vil de erklære seier etter at 2 gradersmålet er nådd, og få takknemlig støtte til å bekjempe den nye krisen som truer.
«Tror på FNs klimapanel» .. Key word «tror».
Alle som har tatt seg tiden til å sjekke ut hva litteraturen, og faktiske målinger sier, ender fort opp på et mer realistisk standpunkt.
For øvrig er jeg redd du har mye rett, det koker bort i kålen på et eller annet tidspunkt og ingen stilles til ansvar.
Noen kommentarer til denne?
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Midlertidig-nedkjoling-i-drivhuset–Helge-Drange-og-Iselin-Medhaug-8165418.html
Det er ikke lett å vite hva man skal tro.
Det er ikke noe nytt i dette oppslaget. Drange resirkulerer gamle og forlengst tilbakeviste påstander.
Jan-Erik Solheim har avvist at 2014 var rekordvarmt:
http://www.klimarealistene.com/wp-content/uploads/Klimanytt98.pdf
Den manglende globale oppvarmingen er et faktum, det er rett og slett ikke noe der å diskutere med Drange. http://www.klimarealistene.com/wp-content/uploads/Klimanytt77.pdf
Viser ellers til NIPCC-rapporten og dens norske samendrag under fanen vitenskap. Samt en del øvrige utgaver av Klimanytt.
Jeg er enig at artikkelen fremstår som faglig svak og tendensiøs. Imidlertid er det nok adskillig flere som leser Aftenposten enn Klimarealistene. Er det mulig å møte disse alarmistene med udiskutable fakta? Nå virker det som det er to leire med sine tilhengere som ikke kommuniserer.
Mye tyder på at Aftenposten har innskjerpet sin redaksjonelle linje da minst en av våre forskere har fått avvist et tilsvar til Aftenposten med begrunnelsen at fakta er det som står i IPCCs rapporter, mens det som motsier de samme rapportene er faktafeil. Aftenposten ønsker ikke å formidle faktafeil til sine lesere.
Selv vitenskapsmenn i den internasjonale 1.divisjon har problemer med å komme orde i Aftenposten så lenge de opptrer politisk ukorrekt.
Opplysningstiden er muligens slutt i enkelte aviser.