Plantene våre vokser uhemmet for tiden, det er en kraftig vekst i biomassen over det meste av planten vår med en økning på opptil 30% i enkelte områder på ca 15 år. En Australsk-ledet analyse av satellittdata publisert i Nature Climate Change nå har funnet en økning i karbonmengden lagret i planter, med nesten fire milliarder tonn siden 2003. Dette betyr et kraftig oppsving i planteveksten, som vist på figuren under. Hva i alle dager kan være årsaken til dette?
Ny beregningsmetode
Inntil nå har forskerne fokusert på skogskledte områder for å anslå mengden karbon plantelivet lagrer. Den nye studien måler total vegetasjon via naturlige radiostråler fra jordoverflaten, og analyserer hvor mye stråling som passerer gjennom vann lagret i plantene. Studien analyserer to tiår med satellittdata og dette arbeidet tok nesten 10 år. Forskerne har en usikkerhetsmargin på 10% i estimatene av deponert karbon.
Kraftig vekst på savannene
Daily Mail/UK har et intervju med hovedforfatter Liu, og har for sikkerhets skyld fått med seg noen av de vanlige skremslene på slutten av oppslaget. Liu er forbauset over å finne stor savannetilvekst og bare en liten netto i Kina som har bedrevet storstilt skogplantning i flere tiår.
Med-hovedforfatter Albert van Dijk uttaler til media i Australia at en slik vekst ikke er kjent fra før, men sammenligning med tidligere tider er vanskelig grunnet mangelen på satelitter i tidligere tider. Et viktig funn nå er at savannene har hele 17% av plantene mot 65% i skogskledte områder. I tidligere forskning har savannene blitt ignorert, men de viser seg å være viktige for plantenes deponering av karbon. Ser man på figuren (klikk for større bilde) viser det seg at det har vært kraftig vekst i savanneområdene sør for Sahara. I samme periode har det vært mer nedbør enn normalt i disse områdene.
Samtidig viser en annen studie at savanneområdet i KwaZulu-Natal i Sør-Afrika har hatt en kraftig plantevekst fra 1944 til 2005, og i dette området har det vært mindre nedbør enn normalt og ingen temperaturøkning i perioden med mest plantevekst. Forskernes konklusjon er at økt mengde CO2 i atmosfæren er den dominerende driveren for plantevekst og at mindre nedbør bare modifiserer denne planteveksten i liten grad.
Atmosfærisk CO2 er plantemat
Studien ser på hvordan biosfæren har tatt unna atmosfærisk CO2, i et gjennomsnittlig omfang på ca 2.5 petagram karbon årlig (PgC yr−1), tilsvarende 25% av våre fossile «utslipp». Denne økte tilgangen på plantematen CO2 fra atmosfæren resulterer naturligvis i økt plantevekst, dette er elementært for enhver gartner selv om det har blitt en statshemmelighet i det øvrige Norge. Vi vet at verdien av våre globale avlinger de siste 50 årene har økt med 3170 Mrd USD grunnet en økning av atmosfærisk CO2 i moderne tid. På toppen av naturens egen CO2 som utgjør ca 385 ppm, har vi CO2 fra vulkansk aktivitet og våre «utslipp» som tilsammen er maksimalt 15 ppm, totalt 400 ppm som er 0,04% av atmosfæren.
Fra annen forskning vet vi også at plantene under slike forhold bruker mindre vann siden stomataåpningene er åpne i kortere tid, samtidig som plantene blir mer motstandsdyktig mot sopp- og insektsskader samt mot plantesykdommer.
Forskerne fant at naturlig tilvekst i Vest-Australia, Nord-Australia, Sør-Afrika og i Russland hvor store jordbruksområder har grodd igjen har mer enn kompensert for kraftig hogst i Amazonas, på Borneo og Sumatra. Pussig nok leser vi svært lite i media om den kraftige tilveksten.