Klimapolitikerne
avkledd i Debatten

Debatten i NRK torsdag 6. november viste med all tydelighet absurditetene i den norske klimapolitikken. Med mindre enn en promille av globale CO₂-utslipp, vedtok Stortinget med et flertall bestående av Ap, H og V å lovfeste et mål om 70-75% kutt innen 2035. Kun FrP var uenig i dette. Rødt, SV og MDG ville gå enda lenger med å kreve at kuttene skulle tas uten kjøp av klimakvoter. Kuttene ble hasteinnmeldt til Parisavtalen for å komme et mulig nytt flertall etter valget med FrP i maktposisjon i forkjøpet. Siden det ikke er mulig å melde inn et lavere ambisjonsnivå i ettertid, er Norge nå bundet til masten med store negative økonomiske konsekvenser for befolkningen og næringslivet.

Av Olav Martin Kvalheim
prof. emer. Kjemisk institutt, UiB
Styreleder i Klimarealistene

Norge med strengere krav enn EU!
Paradoksalt nok har nå EU meldt inn et lavere mål enn Norge for 2035, noe som vil svekke norsk industris konkurransekraft i EUs indre marked. Måloppnåelse betyr ingenting for planetens klima, men å være best i klassen for norske klimapolitikere med Messiaskompleks, er tydeligvis viktigere enn denne realiteten og også viktigere enn å ivareta næringslivets og befolkningens interesser.

Flere eksempler belyste dette:
Dobbelbelastning på flyselskapene med både CO₂-avgift og krav om innblanding av biodrivstoff som koster 3-5 ganger så mye som vanlig flydrivstoff og også gir netto økt CO₂-utslipp pga energibruken ved produksjonen, en særnorsk CO₂-avgift på fiskeflåten som gjør at disse bunkrer utenlands med økt CO₂-utslipp som konsekvens, og Norske Skog som har kuttet 99% av sine utslipp, men dermed mister 100 millioner i årlig statlig klimastøtte og taper konkurransen mot EU med mulig nedlegging som konsekvens.

Dette er bare toppen av isfjellet. Elektrifiseringen av olje/gass-industrien og stadig økende CO₂-avgifter for denne industrien er ytterligere eksempler på politisk dumhet og sløsing uten sidestykke. Dette kan føre til tidlig nedstengning av lønnsom produksjon som Europa trenger både for å erstatte kull med gass og for sin energisikkerhet. Og så kan vi også nevne den absurde satsningen på hydrogen og ammoniakk der to tredjedeler av energien sløses vekk i fremstillingen enten det gjøres med elektrolyse eller fra reformering av naturgass med CO₂-fangst og lagring.

Erna Solberg og Høyres kamp mot å ta med skogen
Et ytterligere paradoks som ble belyst var at Stortinget har bestemt at skogens opptak av CO₂ ikke skal telle med som kutt i det norske klimaregnskapet. Her var bortforklaringene fra klimapolitikerne, en professor fra NTNU og NGO-en Zero at dette opptaket varierer og at Norge har så mye skog sammenliknet med EU at det ville være urettferdig å ta det. Dette selv om det ville betydd at mer enn en tredjedel av Norges utslipp ville være dekket opp og opptaket er beregnet å øke kraftig mot 2050 og lenger frem. Det må være et paradoks for tenkende mennesker at om de nye målene som klimapolitikerne har meldt inn for 2035 nås, vil Norge reelt ha negative CO₂-utslipp etter 2035. Igjen uten at dette har noen målbar effekt på globalt klima.

Med den måten klimapolitikerne har vedtatt at skogens opptak skal telle, nemlig at kun netto CO₂-opptak (tilvekst minus hogst) skal tas med i klimaregnskapet, får vi ingen uttelling av skogen siden vi akkurat nå er inne i en periode med større uttak enn tilvekst.

At norske politikere forhandlet vekk skogen er den største tabben som er begått i klimapolitikken. Som det eneste land med en stor olje/gass-industri og med ren vannkraft til elektrisitetsproduksjon til husholdninger og prosessindustrien uten kuttmuligheter som EU har med sine kullkraftverk, burde det vært enkelt for norske klimapolitikere og forhandle seg frem til samme avtale om skog som EU har.

Fredrik Solvang skal ha ros
for god kritisk journalistikk
for å belyse paradoksene i klimapolitikken i klimakanalen NRK. Også de to politikerne fra FrP og Sp fortjener ros for gode bidrag til å belyse absurditetene i den norske klimapolitikken. Klimapartiene Ap og V var tydelig ukomfortable med debatten.

Høyre på glid?
At Høyre valgte å takke nei til å delta i Debatten tyder forhåpentligvis på at partiet kan være på gli i klimapolitikken etter den klare tilbakemeldingen de fikk fra velgerne i høstens valg.