Det har vært komikveld i Aftenposten hvor Arild Færaas har intervjuet synske klimaforskere på det tidligere så ærverdige Bjerknessenteret i Bergen. Det bekjentgjøres i kveld at ortodokse klimaforskere kan se langt inn i fremtiden hvor man ser varme somre på Grønland uten at Aftenpostens utskremte ser noe merkverdig ved dette. Det nye og spennende i dag er at det skal sendes is fra verdens smeltende isbreer til det kalde Antarktis hvor isen kan lagres i betryggende kalde omgivelser. At det er bikkjekaldt på Grønland ser ikke ut til å interessere Aftenposten.
Uviten på Bjerknessenteret?
Den godeste Færaas som etter sigende er stolt over å jobbe i samme redaksjon som den enda dyktigere klimajournalist Mathismoen har produsert et fornøyelig innslag om synske klimaforskere som skal lagre is fra allverdens isbreer. Kildene er selveste BBC som ikke akkurat er kjent for å ha et balansert forhold til klimajournalistikken samt et antall forskere ved den ikke helt nøytrale aktør Bjerknessenteret. Det later til at kunnskap om de kjemiske prosessene som finner sted i is før, under og etter uttak av iskjerneprøver ikke er noe man beskjeftiger seg med i klimaortodokse kretser hverken i Bergen eller andre steder, men dette har faktisk vært godt kjent i ca 23 år. Likevel presterer professor Lars H. Smedsrud å mene «flytte-is-til-Antarktis-prosjektet» er et seriøst og godt gjennomtenkt prosjekt.
– Verdien er i luftboblene i isen, som kan gi tidsserier tilbake ca 18.000 år.
Bryggen, modellene og bevilgningene
I Bergen kjenner man godt til at Bryggen synker fordi grunnvannet er tappet ned etter store byggeprosjekter og man kjenner enda bedre til at landet ellers hever seg raskere etter istiden enn det havet gjør grunnet smeltende is. Bjerknessenteret er fra før mest kjent som produsent av modeller som brukes av klimaforskere til å skremme mer penger ut av våre politikere, men for sikkerhets skyld pleide forrige direktør på Bjerknessenteret i en årlig seanse å stille seg på kanten av Bryggen for å utbasunere for all verden at Bryggen kom til å synke grunnet klimaendringene. Og bevilgningene ramlet deretter inn som de pleier å gjøre når det dreier seg om klimaet vårt.
Vedrørende modellene som Bjerknesfolket er så stolte av, henviser vi til den store modellanalysen av McKitrick og Toole fra 2012. Her er 22 klimamodeller analysert, blant annet Bjerknesmodellen BCCR BCM 2.0 som ble funnet å være uten særlig vitenskapelig verdi.
Klimaforskerne som kan se inn i fremtiden
I Aftenposten kan man lese denne urkomiske setningen: «Akkurat nå er det også et team fra Danmark som borer på Øst-Grønland. Is-kappen der er et kjempearkiv og er veldig utsatt for varme somre i fremtiden».
Nå er det kjent for de fleste at Grønlandsisen ligger høyt over havet og at antall dager med plusstemperatur er få. Det er i tillegg kjent for den delen av menneskeheten som ikke jobber med klima i Aftenposten at nordøstlige Grønland i mai i år hadde den laveste maitemperatur målt siden 1949. Men la oss se på den nærmeste del av fremtiden, denne sommeren. Vi overlater til leserne selv å bedømme på grunnlag av issmeltingskurven i figuren under om det i år vil bli en varm eller en kald sommer på Grønland. (Edit) Den vertikale aksen i figuren angir prosentvis andel av isens samlede areal med smeltning fra 1. januar frem til i dag. De første ukene av årets sommer kan neppe betegnes som usedvanlig varme og nedsmeltningen av is på Grønland ser i år ut til å bli heller bedrøvelig lav.
Kanskje vi slipper den årlige jamringen over hvordan det snart tar slutt på Grønlandsisen? En jamring som vanligvis er proporsjonal med antall plussgrader og ellers følger kurven til venstre.
Om ca 80 dager kan vi observere totalen for denne sommeren.
I mellomtiden kan man kose seg med dette oppslaget, Denne uken har det også vært klimakomikveld i The Guardan.
Hei Geir: Kan du være så snill å fortelle hva måleenheten på den vertikale skalaen på kurven du viser?
PS fikk meg en god latter når jeg leste artikkelen fra The Guardian.
Den vertikale aksen i figuren angir prosentvis andel av isens samlede areal med smeltning fra 1. januar frem til i dag.
Jeg synes det er flott at dere nok engang konkluderer basert på et så godt tallmateriale som at det har vært en kjølig vår enkelte steder i vårt nærområde