Kan isbjørnene gå på vannet?

Innen forskningen har man lenge kjent til usikkerheten rundt målingene av arktisk havis. Dr. Susan J. Crockford gjør på sin blogg oppmerksom på at problemet er vedvarende og at opptil flere isbjørner har tilbrakt hele august måned i områder hvor det offisielt er nesten eller helt isfritt. Klimakriseindustrien mener åpenbart at isen har smeltet og at isbjørnene nå kan gå på vannet . Når kommer bortforklaringen eller bekreftelsen vi venter på?

Kan isbjørnene gå på vannet?
Bak dette retoriske spørsmålet ligger et mer fundamentalt spørsmål: Hvorfor underkommuniseres utfordringene ved å måle aktisk havis fra satelitt? Problemet har vært kjent i godt over 20 år, men få eller ingen journalister har stilt spørsmål som: Hvor pålitelige er dataene som klimaskremmerne har basert sine profetier på?
Hvorfor har ikke aktører som Cicero informert om at estimatene for havis i smeltesesongen er særdeles usikre?

Som man ser av illustrasjonen til venstre har Dr. Susan J. Crockford påpekt at opptil flere isbjørner i hele august måned kan ha svømt rundt i åpent hav. Riktignok er isbjørnen en dyktig svømmer som holder det gående i milevis (enda et pinlig faktum som er underkommunisert?), men her er det bare to klimarealistiske muligheter: Enten kan isbjørnene gå på vannet eller så er det slett ikke så isfritt i områdene isbjørnene oppholder seg i som offisielle data indikerer.

Feil i satelittdata for arktisk havis!
Meda har til stadighet historier om alle de unge håpefulle grønne som skal seile eller padle seg til nordpolen siden det er isfritt ifølge budskapet fra klimakriseindustrien, de kommer alle stort sett raskt tilbake i en heller slukøret tilstand med underholdende kommentarer som «har aldri sett så mye is før.» Men hverken media eller de grønne tar poenget: det er mer is i arktis enn det vi blir fortalt!

Det har lenge vært godt kjent blant de som holder seg informert: det oppstår problemer med ismålinger fra satelitt i smeltesesongen. Det er ingen mangel på forskningsrapporter som påpeker at det i smeltesesongen danner seg grunne dammer på toppen av tykk havis og disse dammene registreres av satelittene som åpent hav uten is. Spesifikt vises det at NASA-algoritmen systematisk undervurderer mengden av arktisk havis i smeltsesongen, fra tidlige versjoner med 35% feil til senere versjoner med «bare» 15% feil. Som her hvor det er mange flere eksempler:
«the passive microwave-derived data tend to systematically underestimate ice concentrations (e.g. Agnew and Howell, 2003; Shokr and Markus, 2006)»

I tillegg kommer kalibreringsproblemene. Hvilken piksel skal velges ut for å representere ismengden i et område? Er metodikken sunn eller brukes det «Mor-Nille-er-en-sten»-metodikk? Vi vet alle utmerket godt at mange jobber i klimaforskningen bare eksisterer så lenge politikerne våre tror på den menneskeskapte globale oppvarming?

Figuren fra NSIDC viser offisiell ismengde for august 2015. Et finstudium av websiden deres avslører en del av usikkerheten. Som man ser er det fortsatt ingen tegn til det isfrie Arktis. Tvertimot hadde Hudson Bay (som er godt syd for det som regnes for Arktis) i juli 2015 den høyeste juli-ismengde som er observert etter 1971.

Konklusjonen
Det eksisterer vesentlig mer havis i den arktiske smeltesesongen enn det våre hjemlige klimaskremmerne hevder. Store områder er dekket av tykk is med smeltevann på toppen eller består av en blanding av tynn is og åpent hav. Tynn i denne sammenheng betyr tykk nok til at en velfødd 1-tonns binne kan gå på den, altså godt over meteren i tykkelse.

Av uforklarte årsaker får vi ikke vite om usikkerheten, at det slett ikke er så mye åpent hav i Arktis. Man er selv nødt til å gjøre seg opp en mening om Institusjoner som Cicero er til å stole på fordi de underkommuniserer usikkerhet på dette feltet.