Hvor lite er det mulig å skjønne?

Avdelingen for grønn folkeopplysning aka anti-vitenskapelig vås bringer i dag en samling perler fra periferien av klimakrisen, i form av dette helt ubetalelige kannestøperiet av et oppslag fra både Aftenposten og Bergens Tidende som av en eller annen merkelig grunn hos førstnevnte fikk ny overskrift etter at noen i redaksjonen hadde lest i kommentarfeltet. Det er sjelden man ser et avisoppslag hvor hverken journalisten eller noen av de intervjuede har noe som helst meningsfylt å bringe til torgs. Til gjengjeld er det en betydelig underholdningsverdi både i oppslaget og kommentarfeltet. For de uinnvidde gjør vi her oppmerksom på at strøm uansett tilflyter deg fra nærmeste leverandør i et felles strømnett, alt annet er bare kreativ bokføring.

Slik havner radioaktiv strøm i Norge
Oppslaget ble opprinnelig presentert i Aftenposten med ovenstående og relativt oppsiktsvekkende tittel, det ble så endret til: «Slik havner radioaktiv og skitten strøm i Norge» ifølge lenketeksten, før redaksjonen foretok en seierrik retrett til mindre uforsvarbare posisjoner i utkanten av det grønne fornybarparadiset og nøyde seg med det mindre pinlige: «Slik havner skitten strøm i Norge». I Schibstedeide BT hadde redaksjonen valgt en mer bærekraftig overskrift: Norske strømkunder blir lurt.

EU’s fornybarhetsdirektiv som bakgrunn
Dette direktivet later etter fri-flyt-prinsippet som at all strøm er felles i Europa og tanken bak opprinnelsesgarantien som avlatsbrev er at man med disse skal stimulere markedet til å produsere mer miljøvennlig strøm. Schibstedavisene gjør i den forbindelse oppmerksom på at strøm er elektroner og at kunden derfor aldri kan vite om den fysiske strømmen i stikkontakten hjemme kommer fra en fornybar eller skitten kilde!
EU-direktivet åpner for at kraftprodusentene kan selge avlatsbrev for et volum tilsvarende det de produserer av miljøvennlig strøm og tiltaket er ifølge grønn propaganda en del av løsningen på den mytiske klimakrisen. Systemet kan bare fungere hvis strømkundene ikke forstår at de blir lurt, de må forledes til å tro at grønn strøm fosser ut av stikkontaktene hjemme straks de har kjøpt avlatsbrevet..

Aktørene konkurrerer i uviten
Det akademisk dannede begrepet som best beskriver dette oppslaget er uviten, alternativt kan en spørre seg om de involverte har rotet bort hjernecellen de har på deling. Aktørene i denne uviten-tevlingen er som følger:
Deltidsjournalist Håkon Block Vagle i BT, til daglig studerer han på NHH ifølge egen twitterkonto og kan forøvrig skrive helt utmerket om økonomi bare han holder seg unna fornybarparadiset. Dette oppslaget er neppe «his finest hour.»

Forskningsleder Hanne Lerche Raadal (sivilingeniør NTNU !?!) hos Østfoldforskning opptrer som varsleren som kan fortelle oss at «De fleste har mye skitnere strøm enn de tror.» De som ikke har valgt et kraftverk blir tildelt skitten strøm fra EU, deretter følges det opp med en kort skrekkbeskrivelse om hvor ille det er hvis strømmen kommer fra kull eller atomkraft, dette problemet kan hver av oss løse ved å kjøpe opprinnelsesgaranti. Følgende og spesielt siste setning er rosinen i pølsa: «Atomkraft-delen av familiens strømforbruk tilsvarte 17 gram høyradioaktivt avfall. Dette atomavfallet er svært farlig. – Folk forstår ikke hva som foregår,» sier Raadal.
Man undres over at en sivilingeniør fra NTNU kan lire av seg slikt vås, forklaringen på det er nok hennes omskolering fra klassiske realfag til det vi i et anfall av høflighet velger å kalle «noe annet.» Her er hennes ferske PhD fra Ås: Greenhouse gas (GHG) emissions from electricity generation systems. Tracking and claiming in environmental reporting. Legg merke til lenken hvor det med navn og bilde fremgår hvem som er i stand til å klekke ut slike politisk korrekte akademikere.
Den dagen man kutter i pengebrukern på meningsløse klimatiltak, burde det peke seg ut to opplagte kuttsteder.

Nye skremsler i fotoet
Aftenposten var ikke fornøyd med den svake skremselseffekten i fotoet i BT, og introduserte som en bonus til leserne fotoet til venstre for å vise hvor farlig atomkraft er. Her ser vi livsfarlige utslipp av dihydrogenmonoksid fra atomkraftverkets kjøletårn. Mennesker kan faktisk dø av å få dette stoffet (DHMO) i lungene, som forøvrig kommer ned med regnvannet i store menger og forurenser verdenshavene. Det ubetalelig ironiske kommentarfeltet anbefaler forøvrig journalisten å følge opp med et tilsvarende oppslag om DHMO, som man kan se her er faktaene ubestridelige. Med opptil 5% DHMO i drivhus-gassform i atmosfæren burde det være mye å hente for Block Vagle’s mer dommedagsopphengte kolleger i Schibstedkonernet.

Den hvite ridder
Med EU’s rammeverk i bunnen, støttet av hjernevaskede journalister og det grønne hylekoret, så er grunnen lagt for at det oppstår nye kreative arbeidsplasser hvor den hvite ridder kan tre til med løsningen på problemet med skitten og radioaktiv strøm. De nye jobbene har fornybar- eller bærekraft i arbeidstittelen og er gjerne samlet under en pompøs bærekraftdirektør som leder en divisjon eller avdeling med samme navn. Dette klimaklovneriet startet i energibransjen hvor intensjonen var å berike seg på å selge opprinnelsesgarantier, men gror opp som paddehatter i andre konsern som er opptatt av å logre for klimakåte politikere. De som bedriver denne typen avlatshandlende kvakksalveri er ofte i umiddelbar nærhet av bedrageriparagrafen i straffeloven, men de henter legitimitet fra både det grønne hylekoret og den mytiske klimakrisen. Dermed går det bra – enn så lenge.

I dette innslaget har bærekraftdirektør Hans Petter Kildal fra Bergen Energi rollen som hvit ridder. Han tjener penger på avlatshandelen fra norsk vannkraft og er naturlig nok bekymret over at så få her hjemme har latt seg lure. Løp og kjøp er budskapet derfra, av en eller annen pussig grunn.

En anelse av fornuft i den fornybare suppebollen?
Inn fra sidelinjen og helt etter oppskriften kommer den eksterne eksperten. Gunnar Eskeland, professor i miljøøkonomi ved NHH, som mener (forutsatt at han er riktig sitert) at det ikke fungerer å selge miljøgevinst og fysisk strøm separat. «Dette har ikke noen miljøeffekt. Det er opplagt», legger professoren til. Norske forbrukere blir lurt. Etter å ha lagt dette lille hårstrået av fornuft i den fornybare suppebollen, skynder han seg med å legge til den politisk korrekte besvergelse at han er likevel enig i at nordmenn bør bekymre seg over at systemet tildeler dem skitten strøm. Hallo?

Også Forbrukerrådet legitimerer avlatshandelen!
Den siste av aktørene i dette bisarre nyhetsoppslaget i avisene i Norges største men ikke særlig troverdige aviskonsern er – utrolig nok – Forbrukerrådet! De er opptatt av jungelen av tilbud på strøm, og skal på politisk korrekt vis hjelpe forbrukerne å finne fornybar strøm. Merkelig nok later ikke Forbrukerrådet til å være det minste opptatt av de moralsk tvilsomme aspektene av avlatshandelen med opprinnelsesbevis. De har heller ikke sagt noe om prinsippet med hemmelige avgifter. Hva El-serifikater koster forbrukeren står aldri på strømregningen, dette er leveandørene pålagt av myndighetene å hemmeligholde ovenfor forbrukerne. Her har Forbrukerrådet sviktet grovt!