Havforsuring

Støtt oss ved å dele:

Av Morten Jødal, biolog

«Havforsuring» er et tema som er mye diskutert i klimadebatten. pH i havvann er imidlertid basisk, og vil alltid forbli det. Kommer det noen endring vil det innebære et svakt mindre basisk havmiljø. Mange forskere, blant dem førsteamanuensis Tom V. Segalstad ved UiO, konkluderer imidlertid i sine artikler at havets bufferkapasitet er så stor at havets pH ikke kan endres av de aktuelle CO2-nivåene i atmosfæren.

Semantikk og havkjemi lagt til side, sentreres debatten ofte rundt konsekvensene av en endret pH for marine organismer med kalkskjelett. Debatten preges av teoretiske modellbetraktninger. Av vesentlig betydning er imidlertid felt- og laboratoriestudier av de ulike organismegrupper. Styf et al (2013) har gjort et 4-måneders studium av den aller viktigste av Europas tifotkreps; sjøkrepsen (Nephrops norvegicus). De har utsatt dyrene for kombinasjonen av seks økologisk relevante temperaturer (5-18 grader C) og redusert pH (med 0,4 enheter). Gjennom studiene så de på artens embryonale utvikling; konsum av eggeplomme, gjennomsnittlig hjerterytme, oksygenforbruk og oksydativt stress. Disse forhold gir en proxy for utviklingsrate og tilpasning. De tre forskerne konkluderer slik:

«Denne arten vil begunstiges av global oppvarming og vil være i stand til å motstå den forutsatte reduksjon i havets pH gjennom det neste århundre, gjennom sine tidlige livsstadier».

Styf, H.J.K., Skold, H.N. and Eriksson, S.P. (2013). Embryonic response to long-term exposure of the marine crustacean Nephrops norvegicus to ocean acidification and elevated temperature. Ecology and Evolution 3: 5055-5065

Støtt oss ved å dele:

Én kommentar

  1. Journalister har gang på gang bevist at de ikke skjønner så mye realfaglig metodikk at de kan gi en fornuftig fremstilling av klimadebatten. Kjemisk likevekt og bufferkapasitet i saltholdig væske er grunnleggende pensum i kjemi.
    Slik media fremstiller «havforsuringen» må man bare konkludere med at journalister i gjennomsnitt heller ikke skjønner seg på kjemifaget.

    Hva krever man egentlig av fagutdannelse i journalistutdanningen?

Kommentarer er stengt.