Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Klimakonferansen på Gardermoen 30.-31. august ble en vellykket konferanse med mange deltakere og med svært kunnskapsrike innledere med Nobelprisvinner i fysikk 2022 som kom helt fra California. Hovedstrømsmediene, godt informert om konferansen og dens innhold, glimret stolt med sitt fravær i håp om ha holdt innledernes budskap skjult, i samsvar med regjeringens kampanje om å hindre «desinformasjon».
Det var Klimarealistenes leder, professor em. Olav Martin Kvalheim, som holdt innledningsfordraget om konferansens ramme. Innledningen vil bli gjengitt i flere deler her.
Første del var om klimarealistenes kamp i «klimakrigen», andre del om sensuren i Teknisk Ukeblad og her innledningens omtale av den feilaktige påstanden om havet som vil stigemed flere meter steget i Bergen siden 1907 og derfor snart vil flomme over Bryggen i Bergen. I Norge fortsetter fortsatt landhevingen etter siste istid. Bildet som illustrerer artikkelen viser den relative havsenkingen i Bergen.
Red. Klimarealistene
Av Olav Martin Kvalheim
Institutt for kjemi,
Universitetet i Bergen
Leder i Klimarealistene
Sensuren skjerpes mot motforestillinger
IPCC-narrativet ble skapt av forskere som utviklet klimamodeller som spådde apokalyptisk global oppvarming, som de tilskrev (nesten) utelukkende menneskeskapte CO2-utslipp. Disse upålitelige spådommene ble brukt til å spre et bilde av katastrofal havnivåstigning og økte tilfeller av ekstreme værhendelser.
Som et eksempel på denne praksisen publiserte Bjerknes klimasenter i Bergen i 2008 en rapport som beskrev en pågående havnivåstigning som ville oversvømme havnen og sentrum av Bergen med katastrofale effekter på et av UNESCOs verdensarvsted, Bryggen. Stedet er kjent for sine mange bygninger fra middelalderen da Bergen var sentral i Hansaforbundet, et nettverk av byer i Nord-Europa som hadde som mål å beskytte og utvikle handel. Rapporten skapte en mediestorm, med dramatiske animasjoner på TV som viste hvordan sentrum ble oversømmet. Og med klimaforskeren Helge Drange utenfor en av de historiske bygningene, hvor han demonstrerte hvordan sjøvannet ville fortsette å stige og om noen tiår ville nå et par meter opp på veggen av bygningen hvis ikke sterke forebyggende tiltak ble satt i verk for å redusere CO2-utslipp.
Heldigvis var det et fast punkt nær Bryggen der relativt havnivå hadde blitt målt siden 1915. Jeg brukte disse målingene til å beregne en lineær modell mellom relativt havnivå og år, og kunne vise at det relative havnivået hadde sunket med 1 cm fra 1915 til 2007 (Figur 1). Imidlertid var den gjennomsnittlige prediksjonsfeilen for modellen ±4 cm, så konklusjonen var at havnivået ved Bryggen ikke hadde endret seg de siste 92 årene. Årsaken til dette overraskende resultatet er selvfølgelig at landheving fortsatt pågår etter siste istid. En moderat havnivåstigning kanselleres av denne faktoren og vil fortsette å gjøre det i årene fremover.
Til tross for dette skrives nye rapporter, med de samme feilaktige modellene og det samme dramatiske budskapet, regelmessig og siteres ukritisk i hovedstrømsmedier med konklusjonen at hasteklimaforanstaltninger er nødvendige, uansett hva det koster. Og selvfølgelig får forfatterne av disse repeterende rapportene sin lønn fra offentlige budsjetter.
Figur 1.
Målt (blå) og regresjonslinje (rød) for en lineær modell
mellom årlig relativt havnivå på Bryggen for perioden 1915-2007.
Vi publiserte vår kritikk av havnivårapporten i Bergens Tidende, den regionalt ledende avisen i Vest-Norge. Den gang, i 2008, var det mulig å motsi og engasjere IPCC-lojale forskere til debatter i media. Men etter at jeg lekket informasjonen om Climate gate-e-postene i 2009 til alle de største avisene i Norge, har sensuren av motstridende synspunkter til IPCC blitt gradvis strammet inn til det punktet vi har nådd i dag, der IPCC-motdebattanter møtes av en nesten 100 % sensur i alle ledende norske hovedstrømsmedier, inkludert vår statseide nasjonale kringkaster NRK, som har forvandlet seg til en 100 % IPCC-lojal klimakanal. NRK har således bygget opp sin egen redaksjonelle klimaseksjon med 9 dedikerte journalister som må ha sverget evig troskap til IPCC-narrativet. Dette sprer disse journalistene ukritisk og tar ekstra i med å forstørre feil og feiltolkninger fra IPCC-leiren. I tillegg, når det er mulig, blåser de opp naturlige værepisoder som ekstreme som en konstant påminnelse om den pågående imaginære klimakrisen. Denne sommeren har de konsekvent rapportert om hetebølger i Spania for å skremme nordmenn fra å ta ferien sin der.
Akkurat som NRK, er mange av mainstream avisene også avhengige av økonomisk støtte fra offentlige budsjetter for sin økonomiske overlevelse. Hundrevis av millioner NOK i årlig statlig økonomisk støtte kan være en faktor som forklarer samsvaret mellom klimabudskapet i disse mediene og ledende norske politikere og deres iver etter å undertrykke kritikere av IPCC-narrativet og kostbar klimapolitikk.
Politikere og journalister mangler også en grunnleggende forståelse av det avgjørende skillet mellom politikk og vitenskap. I politikk avgjøres et spørsmål ved avstemning. Flertallsstemmen vinner, og man kan gå videre til neste sak. I vitenskap løses motstridende synspunkter ved eksperimentering, teoretiske utviklinger og diskusjoner. Avstemning har ingen plass i vitenskap; det er forklaringen eller modellen som best passer og forutsier dataene som vinner. Så begreper som konsensus eller desinformasjon har ingen plass i vitenskap.
Takk til Kvalheim for nok en viktig avdekking av vitenskapelig ufunderte klimaskremsler.
Jeg la ut en video i en annen kommentar her som sjokkerende nok dokumenterer at FNs globale kommunikasjonsrepresentant, Melissa Fleming, presterte å sitte og skryte til et WEF-panel at FN har samarbeidet med Google om å få nedgradert alle FN-motstridende utsagn om klima og istedet la FNs hovednarrativ komme først på alle søk. Og dermed like stolt kunne forkynne:
– «We own the science, and we think that the world should know it, and the platforms themselves also do».
Dette er så skremmende i all sin vitenskapskrenkende velde at jeg legger ut lenken en gang til, slik at kanskje til og med Bergens Tidende og NRK kan oppdage den?
Lenke: https://www.youtube.com/watch?v=-rnhB29xCz4
Tankekors: Skjønner ikke media hva de er med på, eller tør de ikke?
Det er uansett trist at hovedmedia ikke forlengst har skjønt at de sitter og forsvarer en slik overnasjonal meningsterror, og at de grovt svikter sine oppgaver som den fjerde statsmakt.
Med alle slike bevis på bordet må dette dessverre fastslås:
Main stream klimaforskning har nådd et bunnpunkt for fri forskning, der det maktpolitisk rådende klimanarrativ har lært utdanningsinstitusjonene HVA man skal tenke, ikke HVORDAN man skal tenke.
Figuren viser tydelige 30års sykler, akkurat som WMO bommer litt med i sine ‘mot normalt’, for 1915-1945, 1945-1975, 1975-2005 og 2005-2035??
Men har man virkelig ikke målt noe de siste 20år? Slike avkuttede kurver er det IPCC folket som driver med, vennligst oppdater.
Da Kvalheim 21/4-2025 la fram samme figur med gamle data, fikk jeg lyst til sjekke hva dataene fram til i dag sier.
Resultatet kan sees her.
Den stafflade årsvisa kurvan i inlägget har betydande likheter med AMO Index, såsom det är redovisat observerat i den årsvisa stafflingen härför i Humlums climate4you.com. Det är fysikaliskt logiskt m.h.t. termiskt varierande expansion/kontraktion i havsvattnet.
Jämför också med framlidne Nils-Axel Mörners redovisade studier betr. isostasi och eustasi. I något sammanhang har han angivit för Bergen just en fortsatt fallande relativ havsnivå till pass 2100.
Bjerknes klimasenter i Bergen är väl som vanligt ‘ute och cyklar’ med sina modeller.
Svar til Arne M. Raaen og Durango:
Modellen ble beregnet i 2008, og jeg tok da med alle år der det var målinger. Men jeg kan selvsagt utvide modellen til senere år selv om det ikke er noen grunn til at utviklingen på Bryggen skulle være annerledes i de siste 15-20 årene enn det var i 92-årsperioden 1915-2007. Innenfor det intervallet jeg analyserte var det to perioder med stigende global temperatur; på 20/30-tallet og 90-tallet. Men analysen viser at landstigningen sørger for at relativ vannstand på Bryggen likevel holder seg tilnærmet konstant.
Raaen har utvidet dataserien med årene 2008-2024. Han bruker målinger fra en annen database enn den jeg brukte. Der er data oppgitt i mm og relatert til et annet referansepunkt. Jeg lastet ned hele dataserien fra samme database og regnet om havnivå til cm for å kunne sammenligne direkte med modellen for 1915-2007.
Når jeg beregner en regresjonsmodell for hele perioden, 1916-2024, får jeg 1 cm stigning i løpet av disse 108 år med en usikkerhet på ±3.8 cm. Hele innlegget inkludert den grafiske figuren:
https://klimarealistene.com/wp-content/uploads/Svar-OMK-om-Bryggen-2.jpg
Jeg har brukt en anerkjent metode for å validere modellen: Jeg plukker tilfeldig ut halvparten av årene dataserien til å lage modell og så bruker jeg modellen til å spå havnivået for de utelatte årene. Disse beregnede verdiene bruker jeg til å beregne en usikkerhet i modellen. Jeg gjentar denne prosedyren 100 ganger (Monte Carlo) og så bruker jeg de 100 beregnede usikkerhetene til å estimere gjennomsnittlig reell usikkerhet i spådommen om havnivået. Og den er 4 ganger større enn den endringen modellen gir!
Konklusjonen blir altså fremdeles, ingen statistisk signifikant endring i havnivå på Bryggen!
Målingene for 1916-2024 viser riktignok en tendens til at det relative havnivået på Bryggen stiger noen cm i den varme perioden på 20/30-tallet for så å falle i den kaldere perioden før ny stigning i den varme perioden som starter på 90-tallet. Dette skyldes en velkjent klimasyklus som stiger og faller over en 60/70-års periode. Raaen introduserer en modell med et annengradsledd for å tilpasse modellen til denne syklusen.
Men så gjør han en kardinalfeil. Han ekstrapolerer modellen fremover i tid og finner at havnivået på Bryggen øker med 20 cm i 2100! Men dette er med respekt å melde nonsens. For en empirisk modell øker usikkerheten mot uendelig når man ekstrapolerer på denne måten. Gjør han samme øvelse bakover i tid, så finner han med samme resonnement at havnivået også stiger jevnt bakover i tid!
Så for å konkludere: Havnivåstigning er ingen trussel for Bryggen og Bergen. Og heller ikke for Norge generelt.
Kvalheim har 100 % rett, selvsagt. Man kan ikke ekstrapolere 75 år fram i tid og få en meningsfull prediksjon. Det poengterte jeg svært tydelig: «Det er åpenbart at denne argumentasjonen er alt for enkel til å kunne si noe om nivået i 2100. Hvis vi likevel hemningsløst ekstrapolerer den røde kurven, ser det slik ut…».
Kvalheims påstand om kardinalfeil er derfor en stråmann. Jeg tar det som et tegn på at han sliter med å finne reelle argumenter.
Kardinalfeilen er det Kvalheim som står for. Han ekstrapolerte en rettlinjet tilpasning 75 år fram i tid innlegget 21/4, på konferansen 30.–31. august, i hovedinnlegget her, og på nytt i sin siste kommentar.
Hele poenget med mitt innlegg var å vise at hans prediksjon ikke var faglig holdbar, ikke å komme med en hjemmelaget prediksjon av havnivået i 2100.
Svar til Raaen.
Min regresjonsmodell er en realistisk beskrivelse av måleserien som foreligger. Vi ser at det relative havnivået i begynnelsen og slutten av måleserien ligger på eksakt samme nivå. Mellom disse to periodene faller det relative havnivået noen cm før det igjen går oppover. Dette skyldes en syklisk naturlig variasjon kjent som den Atlantiske multi-dekale oskillasjonen (AMO). Den har en periodisitet på 60-70 år slik jeg nevnte i mitt forrige svar. AMO opptrer som en svingning rundt regresjonslinjen med maksimalt utslag på noen cm. Det er ingen grunn til å tro at denne variasjonen skal endres. Altså taler all sannsynlighet for at vi nå går inn i en periode der AMO igjen reduserer det relative havnivået på Bryggen med noen få cm i løpet av et par årtier.
Og da blir den beste modellen en regresjonslinje som spår pluss/minus et par cms endring i relativt havnivå i 2100.
Modellen og spådommen har kun to forutsetninger: At AMO oppfører seg slik empirien har vist til nå og at landhevningen på Bryggen fortsetter slik den har gjort til nå.
De mer komplekse modellene som «klimaforskerne» baserer seg på gjør forutsetninger som er utrolig usikre. For eksempel at global oppvarming vil akselerere frem mot år 2100 og at klimamodellene kan gi presise anslag på temperaturøkningen i havet. Det kan de ikke. Det ser vi blant annet på at spådommene om atmosfæretemperatur spriker mer og mer når man går fremover i tid og at anslagene varierer med mange grader i 2100.
Med dette avsluttes diskusjonen om regresjonsmodellen som skal bevise og avkrefte påstanden til Bjerknessenteret og spåmannen Helge Drange om at havnivået vil stå flere meter over Bryggen i år 2100 om ikke sterke tiltak straks blir satt i gang. De sjamanistiske påstandene til Bjerknessenteret og Drange bør bli tema for en ny artikkel.