Klimanytt 112, av Petter Tuvnes
Det er opplagt at solen er hovedårsaken til at jorden har en temperatur som gjør det levelig her. Solen står for nesten all energi som ankommer til hav og atmosfære, og det er dette samspillet mellom sol, havstrømmer og varierende skydekke som dominerer klimaet vårt. Redaktør Petter Tuvnes ser i denne utgaven av klimanytt litt nærmere på havets rolle. Siste tredjedel av oppslaget er lagt til av redaksjonen og er ikke med i dokumentet som distribueres direkte til medlemmene i KR.
Atmosfærens varmekapasitet bidrar til temperaturens gradvise økning ned gjennom nedre del av atmosfæren (Troposfærens ”lapse rate” = –gravitasjon/varmekapasitet). I tillegg påvirker endringer i havet og skyene global temperatur og klimaet.
Tidsserier for temperatur i havet og i atmosfæren viser havets betydning, se figur 1 til venstre hvor rød kurve er havtemperatur i overflaten (HADSST3). Grønn kurve er global temperatur ved jordoverflaten (HADCRUT4). Blå kurve er temperatur i nedre Troposfære målt fra satellitt (RSS)
Fig 1 viser at global temperatur i luften og havtemperatur følger hverandre. Ettersom varmekapasiteten i havet er enormt mye større enn i atmosfæren så må det være havet som påvirker global temperatur, og ikke omvendt. En økning i atmosfærisk temperatur på 1 ºC tilsvarer at havet er blitt avkjølt 0,0005 ºC. Det er derfor temperaturen i havet som styrer endring i global temperatur.
Klimateorien for CO2 sier at endring i CO2 påvirker global temperatur, men det er først etter 1950 da CO2 begynte å øke. Sammenfallende havtemperatur og global temperatur har eksistert lenge før det, og har fortsatt etter 1950. Dessuten er det vist at CO2 endrer seg etter temperaturendring, se Klimanytt 14 som handler om sammenhengen mellom havtemperatur, bakketemperatur og CO2 endring (Humlum, Solheim og Stordahl). Da må det være havet som er dominerende, og ikke CO2, også etter 1950 hvor det har vært økning i CO2 utslipp.
Fig. 2 som viser varmestrøm i subtropisk strøk over en 21 dagers periode, gir oss et klart bilde av hvordan solen påvirker havet som igjen påvirker global temperatur.
Nederst viser cyan kurve innkommende daglig reell solinnstråling (”radiative” negative verdier) som lagres i de øverste 200 m i havet. Gul kurve (positive verdier) er latent varmestrøm (varmetap som avdamping) fra havet som kjøler havet, og varmer opp luften. Øverst vises hvordan sjøtemperaturen påvirkes av netto energistrøm, daglig og midlet. I perioden 24 til 26 har det vært lite solinnstråling, mest sannsynlig på grunn av skyer, og stort varmetap, muligens på grunn av sterk vind. Klart eksempel på at endring i havet påvirker temperatur.
Figur 1 gir oss mer data
Vi ser at rød og grønn kurve skiller lag etter 1980 i figur 1 ovenfor, hva betyr det? Havtemperatur og global temperatur følger ikke lengre hverandre, men havet er istedet blitt kjøligere. La oss se på den nordlige halvkule for perioden 1980 til 2015:
Figur 3 viser at på den nordlige halvkule så styrer de store havstrømmene fortsatt temperaturen, men fra 2003 blir ikke havet varmere så temperaturene over land har naturligvis også sluttet å øke.
Hvordan er det med regionale forskjeller?
Eller sagt på en annen måte, hvordan står det til med det som ikke lengre kalles Golfstrømmen og hvor er vi i den naturlige syklusen på 65-70 år som menneskeheten har kjent til i godt over 100 år? Her er det mye data på Prof. Ole Humlums utmerkede webside Climate4you, og alt sammen peker på at vi har nådd toppen av syklusen. Det er 65-70 år til den neste varmetoppen, så vi står foran flere tiår med et regionalt kaldere hav langs kysten av Norge. Her er det altså ingen tegn å se til at vår bruk av kull får havene til å koke, slik enkelte har hevdet.
Mer informasjon her for de som vil fordype seg i ukens klimanytt-tema.
“Climate is the continuation of oceans by other means.”
Dr. Arnd Bernaerts, 1992.