Temperaturdata for januar fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur i perioden 1991-2020 (TLT) er nær uendret i januar, med 0,86 o C, ift 0,83 o C i måneden før. Vi har ifølge statistikerne en temperaturtrend uten målbar mennesklig påvirkning. Den moderate El Niño vil ifølge modellene holde seg gjennom vinteren.
UAH har temperaturdata fra troposfæren
UAH står for «University of Alabama Huntsville», de bruker data fra NASAs satelitter og publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1991-2020. Dette er ett av fem globale datasett for temperatur, det dekker 99 % av klodens overflate og er av mange regnet for datasettet med høyest kvalitet. Januar 2024 er opp 3/100, til 0,86 o C, nær uendret fra 0,83 o C måneden før.
- Nordlige halvkule noe opp, til rekorden 1,06 o C, fra 0,93 o C forrige mnd.
- Sydlige halvkule noe ned, til 0,66 o C, fra 0,73 o C forrige mnd.
- Tropene noe opp, til rekorden 1,27 o C, fra 1,08 o C forrige mnd.
- USA48 kraftig ned til -0,05 o C, fra 1,26 o C forrige mnd.
- Arktis noe opp, til 0,40 o C, fra 0,26 o C forrige mnd.
- Australia klart opp til 1,18 o C, fra 0,85 o C forrige mnd.
Året 2023 – prof. Humlums analyse
Fra Humlums nettsted henter vi hans analyse av klimaåret 2023. Her viser han over 24 sider utviklingen i 2023 i forhold til de 10 foregående årene, som han bruker som referanse. Vi leser at vekslinger mellom El Niño, til La Niña og tilbake igjen ikke har vært uvanlige. Legg merke til de små endringene og hvoran disse er vist med en sindig og betryggende fargebruk i figuren under (figurreferanse og polområdene er vist på side 2 i analysen).
Humlum benytter altså et gjennomsnitt fra de siste 10 årene som referanse, i motsetning til UAH som benytter 1991-2020 referansen, i likhet med de fleste meteorologisk institutter. Humlum påpeker at 30 år er et svært uheldig tidsintervall å sammenligne med siden mange globale klimaparametre påvirkes av endringer over 60-70 år. En 30-års referanse får bare med seg ca halvdelen av disse endringene og er derfor ekstremt upassende som referanse.
En 10-års referanse viser ifølge Humlum bedre dynamikken i pågående endringer og skal også være tatt i bruk ved DMI.
For å vise utfordringene med WMOs 30-års referanse (som ble valgt på 1930-tallet som et kompromiss, siden man dengang rett og slett ikke hadde pålitelige referansedata for særlig mer enn 30 år), viser vi en indeks over temperaturendring i AMO, (Golfstrømmen). Humlum påpeker at en Fourir-analyse viser at AMO-fenomenet er kontrollert av en ca 67-årig syklus. Hva i alle dager kan det være som de (Storting, regjering, medier og klimaindustri) skjuler for oss?
Det er bare i den mest politiserte klimaforskningen og deres faktasjekkere de kan tillate seg å blande data som ikke er sammenlignbare, og/eller de juksterer observasjonene når disse ikke passer til konklusjonen de startet med.
Prof. Humlums Climate4you.com hvor du kan se alle dataene, objektivt presentert etter den vitenskapelige metode og hvor du selv kan konkludere, er derfor ikke en akseptabel kilde til informasjon for NRK, for Faktisk.no eller for andre politisk korrekte aktører.
Temperaturtrender – atmosfære og hav
Modellene det er vist til i de tre øverste kulepunktene forutsetter alle at all økning i temperatur skyldes menneskets utslipp. Er dette feil, så vil tallene i virkeligheten bli mye lavere.
- Klimapanelets trend (fra 1990-rapporten, dets scenario A, uten klimatiltak) varslet en 0.3o C/tiår global oppvarming fra 1990-2090.
- Klimapanelets trend nå (fra CMIP6-modellene i 6. hovedrapport) varsler en global oppvarming på 0,386 o C/tiår.
- UAH-modellen (se info om den her) viser en temp-økning på 1,9° Celsius som følge av en dobling av atmosfærisk CO2 (ECS), der IPCC-modellene viser fra 1.8 to 5.6° C ved samme CO2-dobling.
- UAHs temperaturtrend i troposfæren, observert fra 1979 (538 mnd) er 0,15o C pr tiår, fordelt på 0,13o C over hav og 0,20o C over land. Merk en økning md 1/100o C fra desember.
- Klimapanelets trend er 0.26°C pr tiår for 1984–1998 og 0.04°C pr tiår for varmepausen 1998–2012».
- Climate4you.com Endring i observert gjennomsnittlig global lufttemperatur siste 40 år er ca +0.166oC pr tiår. Imidlertid skyldes en del av tilsynelatende temperaturøkning administrative endringer. Siden 2004 har havene globalt gjennomsnittlig (kun øverste 1900 meter) blitt ca 0.07oC varmere.
ENSO-varsler
ENSO står for «El Niño Southern Oscillation» og består av to faser av den betydeligste havstrømmen på vår klode, et værfenomen i Stillehavet som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño (avvik over 0,5 C) hvor varmt overflatevann avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña (avvik under -0,5 C) hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. Det er solinnstrålingen og jordvarme nedenifra som bidrar til endret havtemperatur, det er ikke CO2. ENSO -fenomenet påvirker ikke global temperatur varig, og vanligvis ser vi over tid en retur til normal temperatur. Likevel selger klimaindustrien varme utslag som menneskeskapt oppvarming fra fossile brensler, mens alle kalde utslag møtes med taushet eller beskrives som ekstremvær.
NOAA i USA modellerer sin nyeste ENSO status for SST (temperatur på havoverflaten), i figuren ovenfor, i en fersk analyse (29. januar). Oceanic Nino Index vist vertikalt i Kelvin til venstre i figuren. Pågående El Niño svekkes, nøytal sommer er ikke lengre modellgarantert. Og neste vinter? Vent og se.
Kaldt i januar i Norge
Værstat er som vanlig raske med å gjøre opp status for måneden, og vil leser der at januar var den fjerde uvanlig kalde måneden på rad, noe som er uvanlig i Norge. Riktignok med en mild avslutning på januar. Værstat finner ingen pågående trend med temperaturøkninger for januar, men har følgende presisering for bikkjekalde Vardø: “10 års middel ser ut til å ha en økende trend, men de siste årene ser økningen ut til å stabilisert seg noe.”
Her var det mange trender og referanser å forholde seg til. Jeg lurer på hvor disse målingene plasserer oss i forhold til kurven som er vist i vår Klimabrosjyre. Jeg tenker på den kurven som viser temperaturen på Grønland , og hvor de forskjellige varmeperioder er markert med grønt.
Hilsen Einar Egeland
UAH publiserer også datasett for midtre troposfære, tropopausen og nedre stratosfære på samme nettsted. Fokus er på nedre troposfære, men det er også interessant å se temperaturutviklingen for nedre stratosfære.
Fra dataserien startet har det vært en tydelig synkende temperaturtrend. Dette har blitt brukt som bevis av ledende klimaforskere for at drivhuseffekten gradvis forsterkes og mindre varmestråling når opp til stratosfæren som følge av dette. Men nå viser datasettet fra UAH at avkjølingen helt har stoppet opp og gjennomsnittstemperaturen har vært nærmest konstant de siste 15 årene. Dette til tross for at CO2 innholdet i atmosfæren er jevnt økende. Det kan jo se ut som at mer CO2 ikke har noen effekt?